Tok 5,4 millioner i utbytte

Abyrint hadde driftsinntekter på 22,6 millioner kroner i fjor. Det er en nedgang på 1,4 millioner kroner fra 24 millioner kroner året før. Selskapet fikk et resultat etter skatt på 1,7 millioner kroner i 2025, nær en halvering fra året før.

De to eierne, Ivar Strand og Ian Hawley, tok likevel ut et samlet utbytte på drøyt 5,4 millioner kroner. Utbyttet var dermed mer enn tre ganger så stort som årets resultat og er i regnskapet klassifisert som "tilleggsutbytte". 

Regnskapet viser at Abyrint overførte 3,69 millioner kroner fra annen egenkapital for å finansiere utbyttet. Etter utdelingen var selskapets egenkapital på 8,19 millioner kroner, ned fra 11,88 millioner kroner året før.

Av årsregnskapet for 2025 går også fram at selskapets tørste utgiftspostene var lønnskostnader – på om lag 7,3 millioner kroner – og «andre driftsutgifter» på 9,4 millioner kroner.

Stor fortjeneste

Panorama har siden 2015 skrevet en rekke saker om Abyrints høye fortjeneste. Selskapet, som ble etablert i 2013 og umiddelbart fikk en lukrativ kontrakt med UD, har i all hovedsak tjent penger på ulike bistandsfinansierte oppdrag i Somalia.

Fra 2013 til 2015 var det UD som betalte for Abyrinst konsulentarbeid i Somalia. 

Fra 2015 har Abyrint hatt oppdrag knyttet til Somalia Multi-partner Fund (MPF), et flergiverfond administrert av Verdensbanken.

Fondet finansierer blant annet arbeid med statsbygging, offentlig økonomistyring og grunnleggende tjenester i Somalia. Norge er en av fondets store givere og har siden 2022 støttet fondet med omtrent en milliard kroner.

De bistandsfinansierte oppdragene Abyrint har fått har viste seg å være svært lukrative. 

Inkludert fjorårets utbytte på 5,4 millioner kroner har de to eierne tatt ut til sammen 72,4 millioner kroner i utbytte siden 2013. 

Provosert mange

Selskapets store overskudd fra bistandsfinansierte kontrakter har vakt oppsikt og provosert mange.

– Saken kan gi et inntrykk av skjødesløs og dårlig forvaltning av knappe norske bistandspenger. Det er veldig skadelig, og det er skremmende å lese kommentarfeltet til slike saker. Det er massevis av gode og effektive tiltak å bruke norsk bistand på, og da er det utrolig synd at millioner av kroner ser ut til å ha gått til overprisede konsulenter, sa Langsikt-leder Erik Mofoss til Panorama i fjor.

Ivar Strand, medeier og daglig leder i Abyrint, har flere ganger avvist kritikken mot selskapets fortjeneste.

– Vår rolle er å bygge kontrollmiljøer som gjør at finansiell styring tåler press – med sporbarhet, etterlevelse og kontroll. I Somalia har vi støttet Verdensbankens portefølje på nær 75 milliarder kroner i denne perioden, skrev Strand i en e-post til Panorama i desember i fjor.

Strand har avist at han og medeier Ian Hawley har vært grådige eller utnyttet manglende konkurranse i markedet. Han har blant annet understreket at «Verdensbanken er en profesjonell innkjøper i et globalt marked.».

– Våre resultater følger markedslogikk. Pris og kvalitet fastsettes gjennom markedet, og det er innenfor disse rammene vi leverer. Over tolv år er vår gjennomsnittlige driftsmargin 27 prosent. Dette er på linje med hva man ser i andre kunnskapsbedrifter med partnerstruktur, poengterte Strand til Panorama.

«Ikke noe å utsette»

I fjor ble det igjen søkelys på Abyrint etter at Document.no skrev en sak som blant annet fokuserte på at Ivar Strand er gift med statsråd Sigrun Aasland.

Like før jul, rundt ti år etter at Abyrint fikk sin første kontrakt med Verdensbanken, sa statssekretær Stine Håheim (Ap) til Panorama at UD vil ta opp saken med Verdensbanken. Og i februar sa utviklingsminister Åsmund Aukrust i Stortingets muntlige spørretime at «den profitten vi har sett hos noen konsulentselskaper mener jeg det er all grunn til å stille spørsmål om». 

Men under møtet mellom UD og Verdensbanken i våre kom det fram at Verdensbanken ikke er spesielt opprørt over Abyrints fortjeneste.

 – Verdensbanken opplyser til Utenriksdepartementet at de ikke har noe å utsette på samarbeidet med Abyrint, ei heller kostnadsnivå, og understreker at Verdensbankens regler om anskaffelser er fulgt, skrev kommunikasjonsavdelingen i UD i en e-post til Panorama i april i år.

Også tidligere rapportering viser at Verdensbanken er fornøyd med Abyrints arbeid, selv om enkelte givere har stilt spørsmål ved prisnivået til konsulentfirmaet.

– Grelt eksempel

Cindy Robles er seniorrådgiver i tankesmia Langsikt. Hun har blant annet tidligere jobbet i Verdensbanken og PwC, i likhet med Abyrint-eierne Strand og Hawley.

Robles er ikke imponert over UDs oppfølging av saken.

– Ved å akseptere at alt er «etter boka», velger UD i praksis å se bort fra at bistandskroner ender som privat millionprofitt i stedet for å maksimere resultatene for hver krone som sendes ut. Det bryter kanskje ikke med noen retningslinjer, men er et ganske grelt eksempel på ineffektiv bruk av knappe ressurser, sa Robles til Panoram i vår. 

Robles mener saken et talende eksempel på manglende kostnadskontroll i Verdensbanken.

– Når en leverandør kan ta ut 60–70 millioner kroner i utbytte på denne typen kontrakter, er det et tydelig tegn på at systemet mangler mekanismer for å sikre kostnadseffektivitet. At regelverket er fulgt formelt, betyr ikke nødvendigvis at det er god bruk av bistandspenger, sa hun.

Styret i Abyrint, hvor Ivar Strand er styreleder, skriver i årsregnskapet at «soliditeten og likviditeten fortsatt er god», og at det ikke er forhold som tilsier at virksomheten ikke kan fortsette.