– En veldig alvorlig sak for oss

– Denne saken skulle aldri ha skjedd. Det ble gjort klare feil fra vår side. Interne regler og rekrutteringsprosedyrer ble brutt. Vi brøt også våre forpliktelser overfor partnerne våre. Dette er derfor en veldig alvorlig sak for oss, sier Flykninghjelpens finansdirektør og assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle til Panorama.

Saken han snakker om er uvanlig og har vakt oppsikt. Ifølge Flyktninghjelpen og  internrevisjonen i Norad gjorde en mellomleder i Flyktninghjelpen i 2023 to forsøk på å utnytte sin posisjon for å sørge for at datteren fikk jobb. Mellomlederen var spesielt godt posisjonert til å gjøre dette. Vedkommende jobbet i Norcap, en del av Flyktninghjelpen som årlig sender ut flere hundre eksperter på oppdrag over hele verden.

Manipulasjonen fra den ansatte lyktes på andre forsøk, og den nyutdannede datteren fikk en toårig kontrakt med en FN-organisasjon i Roma.

Kritikk fra varsler

Ifølge kilder Panorama har snakket med, reagerte ansatte i Norcap på ansettelsen av datterene til en kollega allerede i 2023. Likevel erkjenner Flyktninghjelpen at det gikk helt til november 2024 før saken formelt ble et tema.

Til tross for at saken var godt kjent internt mot slutten av 2024, ble ikke saken fulgt skikkelig opp før Mirjam Sørli, som da jobbet i Norcap, varslet om saken internt i mars 2025.

I april 2025 rapporterte Flyktninghjelpen om saken til Norad, som finansierte stillingen i Roma. Sørli sier i et intervju med Panorama at hun også etter at hun varslet internt opplevde at organisasjonen ikke tok saken på alvor. Hun sendte derfor et nytt varsel med fyldig dokumentasjon til Norad i november 2025.

Norad skriver i sin rapport om saken at Sørlis informasjon bidro til å dokumentere omfanget av saken, og at Flyktninghjelpens rapportering ikke var tilfredsstillende. Direktoratet betegner saken som korrupsjon og har krevd 2,1 millioner kroner tilbakebetalt.

– Feil og brudd på regler

Generalsekretær Jan Egeland har bedt Lisle lede oppfølgingen av saken, både internt og eksternt. Flyktninghjelpen har blant annet gjennomført en intern granskning.

– Hva var hovedfunnene i den interne granskningen?

– Granskningen viser at det er begått klare brudd på våre regler, og at vi har brutt våre forpliktelser overfor partnerne våre. Den viser også at det ble gjort feil i oppfølgingen av saken. Saken ble kommunisert for sent til ledelsen i Flyktninghjelpen, det var forsinkelser i rapporteringen til vår partner Norad, og vi kunne ha kommunisert bedre om saken internt.

– Hvordan da?

– Det fremgår både av intervjuet med varsleren i Panorama og av vår interne revisjon at vi kunne ha informert bedre om saken internt. Blant annet burde vi ha gitt svar på en del spørsmål tidligere enn vi gjorde.

– Har saken skapt uro eller misnøye internt?

– Det at det var et klart regelbrudd, og at vi gjorde disse feilene i oppfølgingen, har bidratt til uro i Norcap-avdelingen. Det tror jeg er riktig å si. Det kunne nok vært unngått om vi hadde vært tydeligere i vår interne kommunikasjon.

– Avdekket den interne granskningen noe dere ikke allerede var kjent med, for eksempel nye kritikkverdige forhold?

– Den gir jo naturlig nok mer detaljert informasjon og et systematisert bilde. Den har vært en viktig kilde til vår forståelse av saken. Granskningen ble initiert av vår generalsekretær. Han ble kjent med saken i juni 2026.

– Og det var da du også ble kjent med saken?

– Ja.

– Må forstå hvorfor

Det tok over to år fra saken var omdiskutert blant ansatte i Flyktninghjelpen til toppledelsen, det vil si Lisle og Egeland, ble kjent med saken. Lisle vedgår at ledelsen burde vært informert før.

– Ja, det er noe varsleren helt riktig påpeker, og som også kommer fram i den interne granskningen: Det var ansatte hos oss som kjente til saken tidlig. At det gikk så lang tid før ledelsen ble kjent med saken, i november 2024, er noe vi må sikre at ikke skjer igjen. Vi må også forstå hvorfor det ikke ble varslet tidligere. Rekrutteringen skjedde jo høsten 2023.

– Hvis jeg forstår deg riktig, ble ledelsen i Norcap kjent med saken i november 2024, mens toppledelsen i Flyktninghjelpen først ble kjent med den i juni 2026?

– Ja.

– Men hvorfor gikk det over to år fra saken ble diskutert internt i Norcap, til toppledelsen ble gjort oppmerksom på den?

– Det er viktig at vi finner svar på det. Flyktninghjelpen har et robust system for intern varsling, og vi behandler mange hundre saker hvert år. Varsling er helt avgjørende for at vi skal kunne ta ansvar og bli holdt ansvarlige. Noe av det aller viktigste vi i ledelsen trenger å få klarhet i, er derfor hvorfor ingen av de ansatte som var klar over saken, gjorde bruk av varslingssystemet.

– Du sier at dere vil undersøke hvorfor ansatte ikke brukte varslingssystemet. Kilder Panorama har snakket med, sier imidlertid at saken faktisk ble løftet av ansatte både i 2023 og 2024. Kan problemet ha vært at ansatte sa fra, men at saken ikke ble tatt videre av de ansvarlige?

– Denne saken ble først rapportert inn av en leder i NORCAP i november 2024 og vi tok umiddelbart grep for å sikre bevis og dokumentasjon i saken.
Dessverre ble etterforskningen forsinket fordi granskningsteamet i Flyktninghjelpen på den tiden var underbemannet, og fordi vi i denne saken avdekket misligholdet sent og varslet Norad for sent. Det var en stor feil, som vi har beklaget.  Vi har i etterkant tatt grep for å skjerpe våre rutiner og prosedyrer. Vi er også i tett dialog med de ansatte for å forstå hvordan vi best kan sikre at noe lignende ikke gjentar seg. 

– Kjenner seg ikke igjen

– Hvem hadde ansvaret for å sørge for at toppledelsen ble informert?

– Jeg synes ikke det er riktig av meg å gå så detaljert inn i dette, og jeg ønsker ikke å identifisere enkeltansatte. Dette er et ansvar som vi i ledelsen tar, og det dreier seg om interne prosesser hos oss.

– Varsler Mirjam Sørli bruker begrepene «ukultur» og «fryktkultur» for å forklare hvorfor saken ikke ble håndtert slik den skulle. Er du enig i at dette kan være en del av forklaringen?

– La meg være helt tydelig: Vi i ledelsen ønsker ikke en fryktkultur i Flyktninghjelpen. Hvis du ser Flyktninghjelpen som en helhet, kjenner vi oss heller ikke igjen i den beskrivelsen. Det bygger blant annet på medarbeiderundersøkelser og samtaler med tillitsvalgte.

– Så det finnes ikke en fryktkultur i Flyktninghjelpen?

– Varsling er veldig viktig for oss, og det er viktig å ta varslene som kommer, på alvor. Det gjør vi også. Jeg har ikke lyst til å gå ut mot det Mirjam Sørli har varslet om. Tvert imot vil jeg anerkjenne varsleren. Hun har all mulig rett til å varsle. Jeg har nå hatt samtaler med alle ansatte i de berørte avdelingene og jeg opplever en stor enighet om at ledelse og ansatte må jobbe sammen for å sikre at ingen kjenner på en fryktkultur i Flyktninghjelpen.

– Da du snakket med de ansatte: Var det noen som fortalte at de at de var redde for å si fra om kritikkverdige forhold?

– Nå er vi midt i oppfølgingen av dette. I mine samtaler med ansatte i Norcap har noen sagt at de har opplevd det slik, mens andre sier at de ikke har opplevd det i det hele tatt.

– Er Benedicte Giævers brå avgang, etter 23 år som leder av Norcap, knyttet til denne saken?

– Hun har sagt at hun gjorde en helhetsvurdering. Jeg vil ikke kommentere hennes avgang utover det hun selv og vi har lagt ut på nettsidene våre.

– Hvorfor ikke?

– Vi har ikke noe mer å tilføye.

– Får saken konsekvenser for andre ansatte?

– Når vi nå følger opp saken, har vi fokus på å adressere de strukturelle og andre funnene som er gjort i Norcap. Det handler blant annet om å jobbe sammen med de ansatte for å sikre arbeidsmiljøet og at nødvendige rutiner og strukturer er på plass. 

Mangelfull rapportering

– Sørli er kritisk til flere sider ved hvordan Flyktninghjelpen har håndtert saken. Du sier at Norcap-ledelsen ble kjent med saken i november 2024. Hvorfor ble Norad ikke varslet på dette tidspunktet?

– Det var fordi man ikke innså alvorlighetsgraden i saken. Vi hadde andre pågående saker som vi trodde var mer alvorlige, og derfor ble det forsinkelser i rapporteringen. Det var en feilvurdering, og det har vi beklaget overfor Norad.

– Hvem hadde ansvaret for å rapportere om saken til Norad i november 2024?

– Jeg synes ikke det er riktig av meg å gå inn på hvilke enkeltpersoner som var ansvarlige for det. Det vi er opptatt av nå, er at ledere og ansatte snakker sammen og blir enige om hva vi kan gjøre for å sikre et best mulig arbeidsmiljø i Norcap.

– Jeg spør om hvem som hadde ansvar for rapporteringen fordi Sørli mener Flyktninghjelpen forsøkte å dekke over saken. Norad konkluderer med at Flyktninghjelpens rapportering ikke formidlet omfanget av saken på en «tilfredsstillende måte». Det kan jo skyldes at noen forsøkte å dekke over kritikkverdige forhold. Har ledelsen i Flyktninghjelpen og/eller Norcap forsøkt å dekke over kritikkverdige sider ved saken?

– Jeg har lyst til å anerkjenne varsleren, og kritikken hun kommer med, tar vi på største alvor. Det hun sier her, er likevel ikke noe jeg kjenner igjen fra Flyktninghjelpen. Derfor er det veldig viktig at vi går inn i saken og forsøker å forstå hvorfor det inntrykket kan ha oppstått. Når vi går gjennom tidslinjen og stegene, er vår vurdering at det ikke ble gjort bevisste forsøk på å dekke over saken. Men det ble gjort en rekke feil som førte til forsinkelser i håndteringen. Det må ikke skje igjen.

– Norad skriver i sin rapport at omfanget av saken ikke ble kommunisert på en «tilfredsstillende måte» av Flyktninghjelpen, og at informasjon fra varsleren bidro til å gi et mer helhetlig bilde. Hvorfor ble ikke sakens omfang formidlet skikkelig til Norad i Flyktninghjelpens første rapport?

– Flyktninghjelpen var for sene med å rapportere dette til Norad, og det har vi beklaget. Men vi har i ettertid hatt en god og åpen dialog med Norad og som Norad-rapporten slår fast så bekrefter informasjonen fra varsleren informasjonen i sluttrapporten fra Flyktninghjelpen.

– Vet du hva som var nytt i varslet Sørli leverte til Norad, sammenlignet med rapporten Flyktninghjelpen leverte?

– Det vi vet om dette varslet er at Norad selv rapporterer at varselet fra Sørli bekreftet informasjonen i sluttrapporten fra Flyktninghjelpen.

– Sørli mener at Flyktninghjelpen neppe hadde rapportert om saken til Norad dersom hun ikke hadde presset på. Hva er din kommentar til det?

– Igjen: Jeg hører hva Mirjam Sørli sier. Jeg har ikke lyst til å gå inn i en offentlig debatt om dette, og jeg har stor respekt for at hun varsler. Men vi har 20–25 forskjellige givere, og vi er helt avhengige av en åpen og proaktiv dialog med dem om misligheter og andre forhold. I denne saken ble det imidlertid gjort feil, og det har vi beklaget.

– Må skape tillit

Flyktninghjelpen har valgt å ikke politianmelde saken – til tross for at Norad omtaler saken som korrupsjon og til tross for at Flyktninghjelpen må betale tilbake 2,1 millioner kroner til Norad.

– Vi har behandlet saken etter våre egne interne retningslinjer. Vi har også søkt juridisk råd og besluttet å ikke anmelde saken til politiet. Utover det har jeg ikke noe mer å tilføye om akkurat dette, sier Lisle.

– Hvorfor fikk den ansatte som la til rette for at datteren fikk jobben i Roma, fortsette i stillingen i mange måneder etter at omfanget av saken var avdekket?

– Jeg synes ikke det er riktig å kommentere på individnivå. Vi har gjort flere feil i denne saken, og det beklager vi. I den grad vi kunne ha gjort noe tidligere for å redusere konsekvensene av feilene, burde vi ha gjort det.

– Flyktninghjelpen må betale tilbake drøyt 2,1 millioner kroner til Norad. Hvor skal pengene hentes fra?

– Det må vi ta fra egenkapitalen, altså fra reservene våre. Det er penger vi gjerne skulle brukt på noe helt annet.

– Føler du deg trygg på at dette er en unik sak?

– Vi behandler hundrevis av saker internt årlig. Det kan du lese om i årsrapporten vår. Så vidt jeg vet har vi ikke hatt en lignende sak ved hovedkontoret tidligere. Men som en del av oppfølgingen av denne saken planlegger vi også å gå gjennom tidligere saker. Vi trenger å skape tillit til at lignende saker ikke eksisterer.