35 stillinger skal bort på hovedkontoret  

Det har gått to uker siden Norsk Folkehjelp annonserte at de sier nei til amerikanske bistandskrav, og dermed mister 400 millioner årlig og 1700 stillinger. 

– Det er klart at stemningen er veldig trykket. Samtidig har ventetiden vært vanskelig, så det er godt at vi nå er i gang. Men det er selvfølgelig mye uro her nå, sier Magnhild Otnes, tillitsvalgt i Norsk Folkehjelp. 

Denne uken har Oslo-kontoret hatt allmøte for å informere de ansatte om veien videre. Under møte fikk de se et kart over hvilke stillinger som skal kuttes, uten at det betyr at de enkelte mister jobben. 

I forkant var det meldt at så mye som 40-50 stillinger skulle kuttes på hovedkontoret. Det reelle tallet ble 34,7 stillinger.

– Vi har nå fullt fokus på å ivareta alle berørte ansatte også videre i prosessen, sier generalsekretær Raymond Johansen.

Jevnt fordelte kutt

Ifølge Johansen er kuttene relativt jevnt fordelt på tvers av organisasjonen. 

– Hvis man ser på kutt i årsverk er det avdeling for politikk og kommunikasjon som relativt sett tar de største kuttene, mens markedsavdelingen og økonomiavdelingen skjermes i større grad.

Han sier videre at formålet deres har vært å sikre et hovedkontor med fokus på strategi, kvalitet og vekst, mens operativt ansvar og oppgaver flyttes tettere på land- og regionskontor.

I utenlandsavdelingen er de største endringene at flere stillinger flyttes fra hovedkontoret ut til landkontorene.

Først mot slutten av oktober vil det være klart hvem som mister jobben i Norsk Folkehjelp.

Det har tidligere vært skrevet om uenigheten mellom arbeidsgiver og fagforbundet, der Norsk Folkehjelp har besluttet å sette kompetanse foran ansiennitet i prosessen videre. Det er Otnes og fagbevegelsen uenige i. 

– I fagbevegelsen og tariffavtalen skal ansiennitet være utgangspunktet, selv om man kan avvike fra det. Ledelsen mener nok at siden dette er en såpass omfattende prosess, kan de vike fra hovedregelen, noe vi altså er uenige i. 

Hun legger til at mange nå er i en sårbar situasjon, men at Norsk Folkehjelp fortsatt må levere varene. 

– Vi kan ikke bli for selvsentrerte, og vi må huske på det som er viktig - som er programmene våre ute og medlemsorganisasjonen vår, sier Otnes. 

Trolig full stans i minerydding i Vietnam

De fleste av de rundt 1700 ansatte som må avses i Norsk Folkehjelp vil være mineryddere, opplyser styreleder Jan Olav Andersen.

– For å illustrere omfanget av dette har vi rundt 1000 ansatte i Laos og 500 i Ukraina. I noen land vil det trolig bli full stans i mineryddingen, som i Vietnam.

Han forklarer at i Vietnam har en stor del av finansieringen for arbeidet deres kommet fra USA. I Ukraina derimot er det annerledes, fordi hoveddonoren er NORAD. 

Samtidig sier Andersen at dette ikke river teppe under virksomheten deres.

– Vi har en omsetning på omtrent 1,2 milliarder. Vi må nedskalere, men vi vil fortsatt være en stor og betydelig mineryddingsorganisasjon. De amerikanske bidragene utgjør i underkant av 40 prosent av av minevirksomheten. Det betyr at vi har 60 prosent inntakt. 

Andersen legger også til at Norsk Folkehjelp synes det er påfallende at andre organisasjoner som driver med minerydding, og som godtar de amerikanske vilkårene, også får penger fra norske myndigheter. 

På spørsmål om dette i etterkant av møte mellom utviklingsminister Aukrust og generalsekretærene i de største bistandsorganisasjonene, svarte ministeren:

– Det er en del som er usikkert. Derfor er det veldig viktig og ha møter for å stille spørsmål, og kanskje ha nye oppfølgingsmøter om videre samarbeid.

Kan ikke love å betale regninga for å si nei til Trump

Over 9 millioner i donasjoner

Siden de annonserte kutt og nedskalering i begynnelsen av september, har Norsk Folkehjelp fått inn 9,2 millioner i donasjoner, 600 medlemmer og 860 faste givere. Blant annet har forbundet Styrke gitt 1 million, meldte NTB tidligere denne uken. 

– For oss er dette en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig, selv om det har store konsekvenser, sier styrelederen.

Selv om det til tider har gått hardt for seg i kommentarfeltene på Facebook, har de hovedsakelig fått positive tilbakemeldinger.

– Vi har ikke fått noen negative reaksjoner fra egen organisasjon. Et enstemmig styre har tatt beslutningen, så vi står veldig trygt i det vi har gjort.

Norsk Folkehjelp har over lengre tid jobbet for å få til alternative avtaler. Blant annet nevner styrelederen at det kan gjelde støtte fra andre land, ulike stiftelser eller private donorer - også fra USA, som ikke har de samme restriksjonene. 

– Men det er uansett ikke noe vi klarer å få på plass raskt nok til at vi unngår å nedskalere. De 400 millionene var en fast årlig sum. Det er klart det tar tid hvis vi skal tilbake til det nivået igjen, sier Andersen.

– Er det noen planer for hva man skal prioritere fremover? 

– Det er en prosess vi er i både med våre ansatte og andre. Men Norsk Folkehjelp kommer til å være gjenkjennelig når vi er ferdige med denne prosessen.