Taliban strammer grepet

Talibans undertrykkelse av kvinner i Afghanistan forverres, men verden ser i en annen retning. 

Det kommer frem i menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) sin årsrapport, som ble publisert i onsdag ettermiddag.

Forbud mot å gå ut uten å bli eskortert av en mann, forbud mot at kvinners stemmer skal synge eller sitere Koranen utenfor hjemmet, forbud mot å bruke offentlig transport, forbud mot å bruke bøker skrevet av kvinner i undervisning – dette er bare noen av de ytterligere forbudene Taliban-regimet har innført i Afghanistan i året som gikk.

 Fra før av har afghanske jenter mistet retten til utdannelse utover barneskolen.

Nå slår HRW alarm i håp om at verden ikke skal glemme Afghanistan.

– Siden 2021, da krigen i Ukraina brøt ut, har vi slitt med å få oppmerksomhet rundt situasjonen i Afghanistan, sier Fereshta Abbasi, hovedforsker for Afghanistan i menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW).

– Svært dramatisk 

Abbasi understreker at menneskerettssituasjonen, spesielt for kvinner, er svært dramatisk.

– Situasjonen i Afghanistan er høyst sannsynlig den aller verste i verden når det gjelder kvinners rettigheter, understreker hun.

Abbasi forteller at mange afghanske kvinner opplever mentale helseproblemer på grunn av den sterke undertrykkelsen de er utsatt for.

– I bunn og grunn er dette lover som angriper kvinners verdighet. I tillegg anvendes lovene svært vilkårlig, noe som skaper et svært spent klima og mye redsel, sier Abassi.

Selv om Abbasi er takknemlig for at FNs Menneskerettsråd i oktober i fjor vedtok å sette ned en uavhengig mekanisme som skal granske tidligere og nåværende rettighetsbrudd i Afghanistan, sier hun at det vesentlig at den nye kommisjonen er fullt finansiert og har praktisk mulighet til å gjøre den jobben den er satt til.

– Send kvinnelige ambassadører

I tillegg sier hun at det er mange flere grep vestlige regjeringer kan ta for å presse Taliban-regimet på rettighetsfronten.

– Vi ber land som har diplomatisk kontakt med Taliban, om alltid prioritere rettighetsspørsmål i møtene med dem, sier hun.

I tillegg oppfordrer Abbasi til å sende flere kvinnelige ambassadører til Afghanistan.

– Det er viktig å konfrontere Taliban ved å la kvinnelige representanter sitte ved samme bord som dem og diskutere internasjonale forhold, understreker hun.

Abbasi advarer imidlertid mot å la seg avbilde sammen med Taliban på måter som kan bidra til å øke regimets prestisje.

– Det er viktig å unngå å publisere bilder av smilende diplomater som tar Taliban-representanter i hånden, for eksempel. Det bidrar til å bedre statusen deres internasjonalt, sier hun.

Skuffet over Norge

Abbasi viser også til et initiativ fra 2024, der Australia, Nederland, Canada og Tyskland tok for å holde Taliban-regimet juridisk ansvarlig for brudd på FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). Siden 2024 har svært mange land støttet initiativet, inkludert Sverige, Danmark, Island og Finland.

Norge glimter imidlertid med sitt fravær på listen over støttende land, noe Abbasi karakteriserer som skuffende.

– Det ville bety mye om også Norge bidro til å legge press på Taliban på denne måten, sier hun.

Panorama har bedt politisk ledelse i UD  om en forklaring på hvorfor Norge har valgt å ikke støtte initiativet, men foreløpig ikke fått svar.

Store humanitære behov

I tillegg til de store menneskerettsbruddene som Taliban-regimet utsetter befolkningen for, er den humanitære situasjonen i landet svært vanskelig. Store deler av den afghanske befolkningen har svært usikker tilgang på mat, spesielt på grunn av de store bistandskuttene det siste året. Mange afghanere som tvangsdeporteres også fra Iran og Pakistan tilbake til Afghanistan.

– USA var en av de viktigste giverlandene, men mye av den støtten er falt bort. Samtidig har også land som Storbritannia kuttet sterkt i støtten, påpeker Abbasi.

Hun sier at Taliban-regimet også har begrenset ytringsfriheten sterkt og aktivt overvåker befolkningen. I fjor kuttet de også internett-tilgangen ved en anledning.

Generelt blir Afghanistan derfor stadig mer avkuttet fra kontakt med utenomverdenen.

– Det finnes ingen uavhengig lokal presse lenger, og folk er generelt sett redde for å snakke med noen utenfor Afghanistan, sier Abbasi.