Setter norskstøttede fredssamtaler på pause etter Trump-avtale

Regjeringen i Bogotá har forhandlet med Ejército Gaitanista de Colombia (EGC), som også er kjent som Golf-klanen, i rundt fem måneder i Qatar.

Norge har vært mekler mellom partene, og på tampen av fjoråret kunngjorde Utenriksdepartementet at de hadde blitt enige om et rammeverk for en fredsavtale.

– Prosessene i Colombia er i disse dager inne i en hektisk periode, blant annet som følge av samtaler mellom USA og Colombia. Når en av EGCs ledere konkret identifiseres som et militært mål, er det ingen overraskelse at gruppen ønsker tid til interne vurderinger. Norske diplomater er i kontakt med ulike parter i Colombia, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet til NTB.

Avvæpning avgjørende for fred

Avtalen som Petro og Trump inngikk i Det hvite hus tirsdag, kaster nå om på årelange colombianske forsøk på å forhandle fram fredsavtaler med store kriminelle bander, skriver nyhetsbyrået AFP. De ble enige om å gjennomføre felles militær- og etterretningsaksjoner mot colombianske narkobaroner.

EGC ledes i dag av Jobanis de Jesús Ávila Villadiego, kjent som Chiquito Malo. Det var han som åpnet for forhandlinger med president Gustavo Petro.

– EGC er Colombias største væpnede gruppe, og en avvæpning av dem er avgjørende for en bred og robust fred i landet. Vi håper partene raskt kommer sammen igjen for samtaler, sier Kravik.

Ettersøkt opprører

Etter møtet i Washington sa Colombias forsvarsminister at de sammen med USA skal aksjonere mot nettopp Chiquito og to andre menn som anklages for å være sentrale i kokainsmuglingen.

– Dette vil være et angrep på den gode troen og forpliktelsene fra Doha, sier Golf-klanen i en uttalelse i sosiale medier onsdag, der de kunngjør at de «midlertidig» forlater forhandlingsbordet for å holde interne konsultasjoner. Regjeringskilder bekrefter overfor nyhetsbyrået AFP at kontoen meldingen er publisert fra, tilhører den paramilitære gruppen.

De to andre målene for de nye militæraksjonene er Iván Mordisco, Colombias mest ettersøkte opprører, og Pablito, en leder i ELN-geriljaen som opererer på grensa til Venezuela.

– De er ikke nye colombianske mål, men de er nye mål for en felles amerikansk-colombiansk operasjon, sier Colombias forsvarsminister Pedro Sánchez til radiokanalen Caracol. Han la til at Venezuela også vil bli bedt om å delta.

Onsdag drepte det colombianske militæret sju medlemmer av ELN, som kontrollerer viktige regioner for narkoproduksjon, opplyser hæren. Amerikanske soldater deltok ikke i aksjonen, som skjedde nær grensa til Venezuela.

Enorm kokainprodusent

Fram til tirsdagens møte hadde Trump kommet med gjentatte utfall mot Colombia og landets venstreorienterte president Petro, som også har vært en skarp kritiker av Trump.

Dagen etter at amerikanske styrker bortførte president Nicolás Maduro i Venezuela rett over nyttår, sa Trump at Petro «bør passe seg». Han beskrev ham videre som «en syk mann som liker å lage kokain og selge det til USA».

I oktober innførte Trump-administrasjonen sanksjoner mot Petro etter anklager om at han ikke samarbeidet med USA i kampen mot narkotika.

Colombia produserer rundt 70 prosent av verdens kokain, og USA er verdens desidert største forbruker av det narkotiske stoffet.

EGC-militsen antas å bestå av mellom 8.000 og 15.000 bevæpnede medlemmer og er også involvert i ulovlig gruvedrift og annen kriminell virksomhet i Colombia.

Den colombianske militsens tidligere leder Dairo Antonio Úsuga, kjent som Otoniel, ble pågrepet i 2021 og utlevert til USA året etter. Der soner han nå en dom på 45 års fengsel for narkotikasmugling.

Krigen kostet 450.000 liv

EGC ble etablert i 2006, men forløperen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC) var en av flere sterkt høyreorienterte militser som under den over 50 år lange borgerkrigen samarbeidet tett med regjeringshæren i kampen mot venstreorienterte geriljagrupper og deres antatte sympatisører.

Ifølge landets sannhetskommisjon kostet krigen minst 450.000 liv og drev over 7 millioner mennesker på flukt.

Militsene samarbeidet i mange år tett med rike jordeiere, opererte ifølge Amnesty International og andre regulære dødsskvadroner og var dypt involvert i narkotikaproduksjon og smugling.

Nærmere 40 prosent av alle sivile som ble drept under borgerkrigen, ble ifølge kommisjonen drept av de høyreorienterte militsgruppene.