Barn leker i en leir for internt fordrevne i al-Suwar, omtrent 15 kilometer nord for Wad Madani, i juni i år. Kampene i Sudan mellom den regulære hæren, ledet av Abdel Fattah al-Burhan, og de paramilitære Rapid Support Forces (RSF) har ført til en omfattende humanitær krise som rammer barn særlig hardt.
Barn leker i en leir for internt fordrevne i al-Suwar, omtrent 15 kilometer nord for Wad Madani, i juni i år. Kampene i Sudan mellom den regulære hæren, ledet av Abdel Fattah al-Burhan, og de paramilitære Rapid Support Forces (RSF) har ført til en omfattende humanitær krise som rammer barn særlig hardt.

FN: 14 millioner barn trenger nødhjelp i Sudan

FN-organisasjoner advarer mot at den humanitære katastrofen i Sudan blir glemt på grunn av andre kriser som tar mye oppmerksomhet. Norge gir nå 60 millioner kroner, som blant annet vil gå til arbeidet med å beskytte barn i Sudan. – Det er hjerteskjærende og uakseptabelt at krigen rammer barna så hardt, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Publisert Oppdatert

Rundt sju millioner sudanere er fordrevet fra sine hjem etter at det brøt ut krig i det afrikanske landet i april i år. Over én million av disse har flyktet til et naboland, og tallene fortsetter å øke. Omtrent halvparten av Sudans befolkning trenger humanitær bistand. 

14 millioner av dem er barn.

Advarer

Representanter for Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var nylig i Oslo og hadde møter med utviklingsminister Tvinnereim.

De advarte mot å la de andre globale krisene overskygge den humanitære katastrofen i Sudan, som vil kunne bli enda verre om kamphandlingene ikke stanser og mer humanitær hjelp kommer inn. FN-organisasjonene advarte mot at borgerkrigen vil kunne spre seg til hele landet, flyktningestrømmene øke, og konflikten kan spre seg til nabolandene.

– Den humanitære situasjonen i Sudan er katastrofal. Jeg er sjokkert over rapportene om bruk av etnisk rensing og seksuelle overgrep som våpen i krigen, samt de mange og svært alvorlige bruddene på barns rettigheter, sier Tvinnereim i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

– Norge kan spille en viktig rolle

Norge er sammen med Storbritannia og USA med i den såkalte «Sudan-troikaen». Troika-landene over tid engasjert seg i konflikten i Sudan og Sør-Sudan, både politisk og humanitært. Norsk bistand til Sudan de siste fem årene har til sammen vært på rundt 1,1 milliarder kroner.

Yasir Saed Arman har vært en sentral figur i sudanesisk politikk siden 80-tallet og er nå talsmann for en fraksjon av partiet SPLM-N Han var nylig i Norge i forbindelse med en konferansen og situasjonen i Sudan og Sør-Sudan.

Arman mener Norge og resten av verden spiller en avgjørende rolle i landets fremtid, og at Vesten ikke må glemme Sudan.

– Jeg vet at Vesten har hendene fulle med Ukraina og Gaza, men de må gjøre mer for å stoppe den humanitære krisen, menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som foregår i Sudan nå.

Han trekker frem at det er i Vestens egen interesse å gjøre det de kan for å få en slutt på krigen i Sudan. Arman er opptatt av at Norge må bygge på sine langvarige diplomatiske relasjoner med landet og sørge for dialog mellom de væpnede partene.

– Norge har historisk sett gjort en stor jobb for både Sudan og Sør-Sudan, og burde nå konsentrere innsatsen sammen med den afrikanske unionen for en fredsprosess. Nå handler det om å få slutt på krigen.

– For passive

Gunnar Sørbø er forsker ved Christian Michelsen-instituttet (CMI)  støtter Armans oppfordring til Vesten.

–  Vestlige land, inklusive EU, har vært altfor passive i forhold til krigen i Sudan og den enorme humanitære katastrofen som utspiller seg. USA er involvert i Jedda-prosessen sammen med Saudi-Arabia og IGAD, men den har foreløpig ikke ført til noe. Det er behov for humanitær bistand og det er på tide at det skjer noe.

Helt siden 60-tallet har Norge hatt et unikt bånd til Sudan gjennom både akademisk og humanitært samarbeid. Sørbø mener at Norge har et spesielt ansvar for å arbeide for fred i Sudan. 

– Norge bevitnet fredsavtalen i 2005 og forpliktet seg til å følge landet videre. Det er viktig at vi holder oss engasjerte i Sudan og troen på at det kan gå i en fredeligere retning.

– Humanitær tilgang viktig

Mens krigen raser er humanitær tilgang og mangel på grunnleggende sikkerhet blant hovedutfordringene. Sudan er nå blant de landene i verden hvor det er vanskeligst for hjelpeorganisasjoner å få tilgang til de områdene hvor folk som trenger hjelp oppholder seg.

Utviklingsminister Tvinnereim understreker at betydningen av humanitære prinsipper og internasjonal humanitær rett respekteres.

– Hjelpeorganisasjoner som FN, Røde Kors-bevegelsen og andre må få uhindret tilgang til å yte livreddende nødhjelp uten å sette hjelpearbeidernes sikkerhet på spill, sier Tvinnereim.

– Uakseptabelt

Over 14 millioner barn har behov for nødhjelp som følge av krigen. De mangler mat, rent drikkevann, husly og grunnleggende helsetjenester. UNICEF omtaler Sudan som en av verdens største utdanningskriser og advarer om fare for «en tapt generasjon», fordi nesten alle landets skoler er stengt.

UNICEF har registrert over 3000 alvorlige brudd på barns rettigheter. Dette inkluderer drap og lemlestelser, seksuell vold og rekruttering av barnesoldater.

– Det er hjerteskjærende og uakseptabelt at krigen rammer barna så hardt, sier Tvinnereim.

De 60 millionene Norge nå gir vil bli fordelt på tre FN-organisasjoner: UNICEF, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) samt FNs befolkningsfond.

Powered by Labrador CMS