Rådgiverne Anders Hannevikog Christian Fredrik Michelet er del av et norsk team av eksperter på oljeindustri – og pendler mellom Oslo, Addis Abeba, Khartoum og Juba. De er finansiert av Norge, men oppdragsgiver er Den afrikanske unionen (AU). Siden juni 2010 har teamet bistått i tilretteleggingen av forhandlingene mellom Sudan og det nye landet, Sør-Sudan. 

Teamet har utarbeidet juridiske dokumenter, økonomiske modeller, utregninger om kapasitet og produksjon, forslag til god forvaltningsskikk og kontrollmekanismer. Over 20 millioner kroner har eksperthjelpen kostet Utenriksdepartementet. Men norske råd,internasjonale advarsler og sørafrikansk megling har foreløpig ikke klart å løse de siste utestående tvistene mellom de to landene. I april var det kamper i grenseområdene, da sørsudanske styrker invaderte viktige oljefelter, før de senere trakk seg ut.

Nå kan ikke teamet annet enn å vente i Oslo. Partene begynne å snakke fred igjen før de trenger flere oljeråd.

– Det er frustrerende og utfordrende at det ennå ikke foreligger en varig avtale om olje mellom Sudan og Sør-Sudan. Akkurat nå forsøker vi å tenke nytt. Er det andre måter å bake kaken og dele den på nytt? Det er den løpende utfordringen vi har for tiden, sier advokat Christian Fredrik Michelet, partner i firmaet Arntzen de Besche i Oslo.

Etter mange år med krig i Sudan ble det i januar 2005 undertegnet en fredsavtale mellom frigjøringsbevegelsen i sør, Sudan People’s Liberation Movement og Khartoum-regjeringen, kalt Comprehensive Peace Agreement (CPA). Men mange av fredsavtalens hovedpunkter ble ikke avklart før den ble undertegnet. Det var ikke enighet om olje, valuta, statsborgerskap for ulike befolkningsgrupper og grensedragningen mellom landene.

Da det gikk opp for det internasjonale samfunnet at Sør-Sudan hadde planene klare for å løsrive seg fra nord, fikk et høynivåpanel fra Den afrikanske unionen, ledet av den tidligere sørafrikanske presidenten Thabo Mbeki, i oppdrag å tilrettelegge videre forhandlinger.

Ba om råd

– Panelet, Mbeki og partene spurte Norge om å bistå på oljesiden. Den første perioden drev vi veldig mye undervisning, der begge parter var tilstede. Vi identifiserte temaene vi mente partene måtte ha en avtale om, hva avtalene dreier seg om og hva vi så som alternative løsninger. Vi var veldig opptatt av at det skulle være basert på fakta, forteller Anders Hannevik, Norges tidligere «petroleumsutsending» i Sudan. Nå arbeider han i konsortiet som består av Arntzen de Besche, Econ Pöyry og Veritas.

Han forklarer at politikernes oppfatning av oljeindustrien i Sudan har vært omgitt av mange rykter og mye mistenksomhet partene imellom, ikke så mye fakta. Dette var det viktig å endre.

– Vi utviklet en økonomimodell som dekket hele oljeindustrien i Sudan og som begge parter fikk tilgang til. Begge parter fikk dermed samme datagrunnlag og innsyn, forteller Hannevik.

Han mener det vesentlige er at begge parter kan bruke økonomimodellen for å foreta analyser av ulike alternative posisjoner.

Viktige aktører

Mye av arbeidet til den norske forhandlingsgruppen har utgangspunkt i bransjeavtaler som involverer oljeselskaper.

– Vi er opptatt av at oljeselskaper er viktige aktører i bildet, og begge land er avhengig av et rimelig godt forhold til selskapene om de ønsker videre investeringer og utvikling i industrien, forteller Hannevik.

Partene har også måttet ta inn over seg at delingen av Sudan har omfattende konsekvenser for eksisterende kontrakter og avtaler med oljeselskapene. Dette innebærer av partene må gå inn i en rekke nye forhandlinger med oljeselskaper.

Nesten enige

– De største økonomiske spørsmålene er knyttet til olje. 98 prosent av statsinntektene i Sør-Sudan er knyttet til olje, og for Sudans del utgjør det 60 prosent av statsbudsjettet, sier konsulentene.

Våren 2011, etter folkeavstemningen i Sør-Sudan, ble det fokus på forhandlingene om oljesektoren. De norske ekspertene fløy i skytteltrafikk mellom AUs hovedkvarter i Addis Abeba, og hovedstedene Khartoum og Juba. I Oslo satt et backup-team som foretok analyser av partenes nye innspill og argumenter. Gruppen skrev avtaletekster og gjorde beregninger.

– En måned før delingen la AU-panelet fram helt konkrete forslag til løsninger og alternativer. Begge parter hadde på det stadium kommet opp på et slikt modenhetsnivå at de visste hva de diskuterte. Vi kom ganske langt på mange temaer, men klarte ikke å komme i mål før Sør-Sudans uavhengighetsdag 9. juli, forteller Hannevik.

Arbeidet fortsatte i fjor høst og ble intensivert mot slutten av året. I januar var partene kommet nær enighet – før alt brøt sammen.

Krigsstien

Ulike årsaker lå bak sammenbruddet i forhandlingene. Sør-Sudan mente Khartoum krevde for høy betaling for at oljen fra feltene i sør skulle bruke rørledningen gjennom Sudan. Sudan anklaget Juba for å støtte opprørsgrupper i grenseområdene i nord. I januar stanset Sør-Sudan all oljeproduksjon. Det var bombeangrep i grensestrøkene. I begynnelsen av april rykket sørsudanske tropper inn på Heglig-feltene som Khartoum betrakter som sine, for så å måtte trekke seg ut etter noen dager. Sør-Sudan sier at de vil satse på å bygge sin egen oljerørledning fra sine oljefelt til en ennå ikke bygget utskipningshavn i Lamu, Kenya.

– Den enkle forklaringen er at det er stor avstand i økonomien i partenes posisjoner. Denne avstanden har befestet seg siden juni i fjor til å bli så stor at det ikke har vært mulig å finne et kompromiss, sier Michelet.

De norske rådgiverne tror rasjonelle argumenter taler for at det til slutt blir mulig å finne en løsning.

– Sør-Sudan har oljefelter som er klare til å produsere, og man har rørledninger med ledig kapasitet. Begge parter har økonomisk interesse av at olje transporteres i disse rørene. Med en slik avtale blir det grunnlag for gjennomføring av tiltak for økt utvinning. Dette kan gi gevinst for begge landene, og skulle tilsi en løsning. Det er alle de andre politiske forholdene som skaper vanskelighetene, sier Michelet.

Fredsgulrot

Norske eksperter har presentert en gulrot som de håper partene vil gripe. Mengden olje som Sudan får ut av bakken er ganske lav.

– Vi har gjort studier som viser at man kan få ut betydelig mer. For å få ut denne oljen trenger du kompetanse og kapital. Finner man en fredelig løsning er det mer sannsynlig at dette kan realiseres. Det vil både ha en økonomisk og miljømessig gevinst, et åpenbart vinn-vinn-scenario, sier Hannevik.

Nå håper Michelet og Hannevik på en telefon eller e-post fra AU om at partene vil sette seg rundt bordet igjen. I mellomtiden arbeider det norske teamet med å vurdere virkningene av at Sør-Sudan har vært uten inntekter siden januar, omfanget av ødeleggelsene på anleggene i Heglig, hva vil det koste å reparere det og hvor lenge vil det ta å få oljesektoren i normal drift igjen. 

Etter de siste ukenes krigshandlinger kan utbedringskostnadene bli meget høye, og utbedring vil ta tid. Dette vanskeliggjør oljeforhandlingene ytterligere.

Norske konsulenter i politisk minefelt

Er det uproblematisk at Norge bruker en privat kommersiell aktør til å gi ekspertråd om oljeforvaltning i en brennbar internasjonal konflikt?

–Vi er helt klare på at vi er et team av oljeeksperter. Vi er ikke norske politikere. Vi avgrenser oss fra politiske oppgaver. Dialog med Kina eller andre stater tilligger Utenriksdepartementet og andre enn oss, sier Christian Fredrik Michelet, ekspert på petroleumsjus og partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Det er ikke bare bidrag til oljeforhandlingene mellom Sudan og Sør-Sudan som firmaet fra Bygdøy Allé i Oslo driver med i regionen. Norad har også en rammeavtale om å kjøpe konsulenttjenester av advokatfirmaet. Tidligere har de blant annet vurdert juridiske spørsmål omkring Sudans interesse for å utvikle gassfelt i Rødehavet. En utsending fra selskapet jobber dessuten på oppdrag for det norske Olje for utvikling-programmet i Petroleum- og gruvedepartementet i Juba. Ved siden av en rekke andre oppgaver omkring utvikling av landets nye petroleumslov har konsulenten i perioder bistått ned juridiske råd i departementet.

Million-regning

Fram til årsskiftet hadde teamet fakturert for bortimot 20 millioner kroner for arbeidet utført for Den afrikanske unionen. Men Arntzen de Besche-partner Michelet avviser at advokatene lever høyt på penger fra det norske bistandsbudsjettet.

– Alt er relativt. Noen sier vi er dyre i drift. I forhold til vår ordinære advokatvirksomhet driver vi på halv pris. Mange vil si det er dyrt likevel, sier Michelet.

Han viser til at kontrakten er vunnet gjennom en anbudskonkurranse.

Kompetanse koster

Statssekretær Arvinn E. Gadgil i Utenriksdepartementet sier de har fått flere positive tilbakemeldinger fra Den afrikanske unionen (AU) på den jobben nordmennene har gjort.

– Vi er inneforstått med at denne typen forhandlinger tar tid og at kompetansen er dyr. Vår vurdering er at dette allikevel er verdt det, dersom det kan bety en fredelig løsning på konflikten, sier Gadgil til Bistandsaktuelt.

Teammedlem og veteran i norsk oljerådgivning i Sudan, Anders Hannevik, påpeker at Norge har valgt å gå inn tungt på denne sektoren med et team som jobber mye, bygger modeller, lager utkast til avtaler, kjenner industrien og har over lang tid bygget opp et forhold til aktørene.

– Klart det har kostet. Man har valgt en modell om å leie konsulenter på grunnlag av anbudskonkurranser, og vi selger tjenestene, sier han.

Statlig kapasitet?

– Hadde det vært mulig med en annen modell?

– Så lenge vi snakker om eksperter på den internasjonale kommersielle oljeindustrien, så er det vanskelig å se at staten selv har kapasitet til å påta seg en slik bred rolle, med utvikling av økonomimodeller, utarbeidelse av oljeselskapsavtaler, og så videre. Det gjelder ikke bare her, men hele Olje for utvikling-programmet trekker i stor grad på uavhengige ekspertkonsulenter som ekspertise, sier Michelet.

– Er dere en del av en politisk prosess, selv om dere ikke ønsker å være det?

– Klart denne prosessen er politisk, men som oljeeksperter driver vi ikke med politikk. De politiske aspektene er panelets ansvar, men selvfølgelig er det ingen skarpe skiller. En økonomisk løsning mellom nord og sør har også klart politiske sider. Men vi har vært fokusert på de kommersielle sidene, sier Michelet.

Oppdrag for AU

Utenriksdepartementet understreker at det er Den afrikanske unionen som er oppdragsgiver og at Norge har sendt disse norske ressurspersonene for å bidra med faglige råd for AU.

– Det er AU som legger føringene for dette arbeidet. Norges rolle er å bistå. De norske ressurspersonene har kommet med konkrete innspill til løsninger. For oss er det et grunnleggende prinsipp at partene selv kommer til enighet. Vi har gitt klart uttrykk for at vi støtter målsettingen om å legge grunnlag for «to levedyktige stater» i Sør-Sudan og Sudan, sier Gadgil.

– I hvilken grad blir UD orientert om det som foregår bak kulissene?

– Norge har god dialog med Den afrikanske unionen, Sudan og Sør-Sudan. Det er ikke Norges rolle å styre arbeidet AU gjør. Men kontakten med partene og AU gir oss informasjon og vurderinger som har vært viktige for oss i vår politikkutforming, for å støtte opp under forhandlingene og målet om en politisk løsning. Vi har selvfølgelig også en tett dialog med de norske ressurspersonene, sier statssekretæren.