Barnesoldater på skolebenken

«Daniel» var med i den væpnede gruppen, Nyatura. Ved siden av bandittvirksomhet liker gruppen å fremstå som en slags forsvarsgruppe for etniske hutuer i denne delen av DR Kongo.

– Jeg var fattig og Nyatura sa «dersom du blir med oss så får du penger». Jeg så ikke noe til pengene. Jeg ble brukt til å bære tunge våpen og så flere drap. Da jeg fikk sjansen løp jeg min vei. Nå kan jeg ikke vende tilbake til området der Nyatura er, forteller «Daniel».

Det er rundt 10 større opprørsgrupper i det østlige Kongo. Samtlige bruker barnesoldater i større eller mindre grad. Noen tvangsrekrutteres, mens andre barn melder seg frivillig.

«Petrus» sitter lenge og lytter før han tar ordet. Han ble også med i Nyatura for pengenes skyld.

– De ga meg opplæring i våpenbruk, hvordan man skulle bevege seg under kamper, og hvordan vi skulle beskytte kommandanten. En dag hadde jeg som oppgave å hente en avhopper som vi skulle henrette. Da jeg skulle få tak i et tau for å binde ham, løp han sin vei. Kommandanten ropte at jeg måtte skyte. Jeg traff ham i beinet og han falt ut i sukkeråkeren. Kommandanten og jeg forlot stedet. Neste dag var det folkeopprør i landsbyen. De var forbannet fordi vi hadde skutt mannen. Generalen refset kommandanten. Da jeg så det, fryktet jeg at jeg ville bli ofret og slått i hjel. Da løp jeg, sier «Petrus».

Ville ikke drepe

Nyatura-gruppens erkefiende i området er den hunde-talende gruppen Den patriotiske alliansen for et fritt og uavhengig Kongo (APCLS).

– APCLS var på vei gjennom området der jeg bodde på den andre siden av Lushebere. De tvang meg til å bli med dem, forteller «Vincent».

– De lærte meg å bruke våpen. Jeg var med i militsen. En dag tok de en mann til fange som de skulle drepe. Jeg fikk i oppdrag å gjøre det. Jeg syntes synd på han og mente at han var uskyldig, og lot ham flykte. Da sa gruppen at de ville drepe meg. Derfor måtte jeg flykte, sier «Vincent».

En annen gutt var også med APCLS. Hans oppgave var å stjele geiter for opprørerne. Han valgte å flykte da han forstod at eierne av geitene var ute etter å drepe ham.

«Adelle» og hennes eldre bror var på vei til markedet for å kjøpe mat da de begge ble tatt med makt av APCLS-soldater.

– De lærte oss å bruke våpen. Etter fire måneder fikk jeg bud om at min mor var død og skulle begraves, uten at noen av hennes barn var tilstede. Da valgte jeg å rømme. Min bror ble igjen og er nå blitt en offiser i APCLS, forteller «Adelle».

En mindre gutt ble tvunget til å følge med av en annen hutugruppe, FDLR. De brukte han som spion på folk som hadde kveg de kunne stjele eller kartlegge bevegelsene til personer de hadde tenkt å myrde. Da han skulle hente vann en dag, løp han sin vei.

Forandring

Barnesoldatene innrømmer at da de kom til leiren var de nok ganske ville. De hadde lett for å ty til vold og slå andre. De stjal og hørte ikke på de voksne.

– Vi hadde en militær tenkemåte, med dårlige vaner, sier «Vincent».

Flyktninghjelpen har en rekke rådgivere i leiren som bidrar med yrkesopplæring og fritidsaktiviteter på «barnevennlig-områder» i leiren. I tillegg fikk de klær og såpe, og et tilbud om hurtig-undervisning, slik at de kan gjenoppta vanlig skolegang.

– Dette har forandret våre liv. Vi tenker ikke lenger som soldater. Vi er nå mer sammen med andre, forteller «Adelle».

Det er fortsatt folk i leiren som peker på de tidligere barnesoldatene og sier at «de er militære».

– Men hvis det er et ord jeg ikke vil høre eller ha noe med er det «militære», sier Adelle.