Malawis bønder refser ”gjødsel-presidenten”

Med stigende priser på mat og andre handelsvarer selger mange bønder produktene sine til nabolandene og gjør store penger.

Presidenten sa han ville iverksette tiltak mot dem som selger mais over myndighetenes fastsatte pris på om lag 80 kroner per 50 kilo-sekk. Men bønder og handelsfolk motsetter seg presidentdirektivet.

– I fjor høstet jeg 24 femtikilossekker med mais, og prisen i Malawi på 80 rkoner per sekk er for lav. Hvis jeg kan selge maisen til 130 kroner sekken til Tanzania, så klarer jeg meg. Presidenten burde ikke fortelle oss hvor vi kan selge maisen vår, sier Elvin Mwangopyola, en bonde nord i Malawi.

– Det er myndighetenes ansvar å sikre at folk har nok mais ved å sørge for store nok lagre i de landsdekkende Admarc-depotene, fortsetter Mwangopyola. (Admarc er Agricultural Development and Marketing Corporation..)

Mange bønder selger landbruksvarer til nabolandene.

Joseph Tembo (43) , på grensen mellom Malawi og Zambia, sier at handel mellom folk i de to landene har pågått i årevis.

– Jeg tror ikke malawiere slutter å selge det de måtte ha til zambiere fordi deres president Mutharika har bedt dem om ikke å gjøre det.

– Selv om det er mye mais her i Zambia nå, tror jeg ikke malawiere kommer til å slutte å selge til zambiere. Hvis de har andre varer zambiere trenger, får de omsetning på dem. Det har de gjort i årevis, sa Tembo.

Bønder trenger penger til å betale skolegang og til å dekke andre av familiens behov. Malawiere klager på at regjeringens dårlige økonomiskpolitikk har forårsaket store vanskeligheter.

Etter at president Mutharika introduserte innsatssubsidier til jordbruket i vekstsesongen 2005/2006, har bønder produsert store maisavlinger, og overskuddet er blitt solgt til andre land i regionen, som Lesotho og Zimbabwe.

Men forholdene begynte å rakne for to år siden da Mutharika med støtte av parlamentsflertallet begynte å vedta upopulære lover som innskrenker innbyggernes rettigheter.

 Bistandsfrys

Som en følge av dette har givere som Den europeiske union (EU), Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), USA, Storbritannia, Tyskland, Norge og Afrikabanken fryst eller avsluttet bistanden.

Landets statsbudsjett er i stor grad avhengig av givere, som står for 40 prosent av midlene.

Givernes standpunkt om ikke å støtte Malawis budsjett fikk følger for landets subsidieprogram. Landets mangel på drivstoff og utenlandsk valuta gjorde at jordbruksstøtten ikke kom frem til anslagsvis 1,7 millioner berettigede bønder. For noen ble situasjonen likevel reddet gjennom bidrag på 235 millioner kroner fra regjeringene i Norge, Storbritannia og Irland.

 Ikke tilgang

Til tross for giverbistand på dette området har mange bønder fortsatt ikke tilgang til gjødsel og såkorn.

Ifølge landsbyleder Chiliza, en lokal høvding i Lilongwe, hadde bare 33 av 190 bønder i hans område fått de kupongene for gjødsel og frø som de skulle.

Chiliza sa at selv om enkelte har fått kuponger, har ikke depotene gjødsel og frø til å dele ut.

Bøndene sier at årets jordbruksstøtte er en fiasko, til tross for at presidenten mottar ros internasjonalt for å ha fått slutt på sulten i Malawi.

Det går ikke så bra som malawierne og det internasjonale samfunnet forventet.

Mutharika har vedgått at det blir matmangel for malawiere i år etter tørken som har rammet mange regioner, inkludert Chikhwawa- og Nsanje-distriktene i Lower Shire Valley og distriktene Zomba, Neno, Machinga, Salima og Karonga. Under sultkrisen i 2003, var det fem millioner malawiere som sultet og hundre døde.

– Jeg har sett at store deler av landets avlinger har visnet på grunn av tørke. Jeg vil råde Landbruksdepartementet til å gjøre maissåkorn og gjødsel raskt tilgjengelig i løpet av uken til dem som berøres, slik at de kan plante på nytt. Vi bør sørge for at mais er tilgjengelig i de berørte områdene, sa Mutharika.