Store fremskritt for mødre og barn. Men...

Det er svalere her inne. Qadan Mohammed Ahmed (33) sitter med en liten bylt i fanget på et dunkelt rom i Somalilands største sykehus. Selv om dét nok er litt behageligere for nyfødte Iqra Ali enn i den brennhete solen utenfor, sliter jenta med å puste. Qadens tiende barn er prematur, født i sjuende måned og veier 500 gram.

I Somalia og her i det nordlige Somaliland finnes svært lite statistikk. Men ifølge sykepleierne på sykehuset er den 33 år gamle nybakte moren et typisk eksempel på en gjennomsnittskvinne i Somalia: Mange fødsler og høy risiko for at barnet dør. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener landet er blant de verste i verden på mødre- og spedbarnsdødelighet. Et svakt, eller ikke-eksisterende, helsevesen er en av årsakene, ifølge FN-organisasjonen.

Fem dager gammel

Qadan Mohammed Ahmed har båret frem ti barn i en alder av 33 år. Men tre av barna døde under eller kort tid etter fødsel. Hun forteller at det er andre gang hun har født på et sykehus. De åtte første fødslene skjedde i hjemmet, på landsbygda litt utenfor Hargeisa.

Sammen med mannen lever Qadan et nomadeliv, og som regel bor familien langt unna sykehus eller helsestasjoner. Husdyra, geiter og kameler, bestemmer sammen med værforhold, tørke og vanntilgang hvor familien til enhver tid befinner seg. En fødsel forandrer ikke det; for slik har kvinner båret frem barn i denne delen av Afrika gjennom generasjoner. At ikke alle overlever, det er en del av livets realiteter. Insha`Allah.

– Tre av barna mine er døde. En var død da det kom ut, én døde etter noen timer, og én levde i fire måneder, forteller Qadan og titter ned på lille Iqra Ali:

– Se på henne. Hun er så liten, sier hun ettertenksomt og antyder at hun ikke har stor tro på et langt liv for den lille jenta.

Det har ikke sykehuspersonalet heller.

– Det minste fortidligfødte barnet vi har reddet her ved sykehuset veide 700 gram. Et spedbarn på bare 500 gram… det er veldig lite, sier Faduma Hassan, en av sykepleierne.

Slutter å puste

Den påfølgende natten slutter lille Iqra Ali å puste. Sykepleieren på nattevakt, Barwako Aden, forsøker gjenoppliving, men den lille jenta dør. Fem dager gammel.

– Det var ekstremt liten sjanse for at hun skulle overleve, sier sykepleier Barwako til Bistandsaktuelt.

– Dette er dessverre ikke uvanlig her. En av mine kusiner har vært gravid 22 ganger, og vært gjennom 19 fødsler. Seks av barna lever i dag. Hun er snart 40 år og nå er hun gravid igjen, kommenterer en av de andre sykepleierne på morgenvakt den triste beskjeden.

Dagen etter at lille Iqra Ali dør snakker Bistandsaktuelt igjen med moren Qadan Mohammed Ahmed. Hun har båret frem ti barn, fire av dem er døde.

– Hun var så liten. At hun ikke greide seg er ikke så overraskende. Men det er veldig trist. Nå sitter jeg her med melk i brystene og kjenner på sorgen, sier Qaden stille:

– Men livet må gå videre. Mange har opplevd det jeg opplever nå. Det skjer igjen og igjen. Men en kvinne skulle ikke bli frarøvet sitt barn. Når man har båret på et liv, inni seg i så mange måneder, burde man få oppleve gleden ved et nytt liv. Det hadde vært rettferdig, Insha`Allah.

En vellykket kampanje

Det var i 2000 FNs medlemsland vedtok Tusenårsmålene (Millenium Development Goals - MDG) for å bekjempe fattigdommen i verden - med frist til 2015. Norge var blant de landene som jublet over vedtaket, og som lovet å bidra til finansieringen. Redusert barne- og mødedødelighet har vært en viktig satsing i norsk utviklingspolitikk det siste tiåret.

Tross en betydelig fremgang i antall mødre som overlever svangerskap og fødsel de siste tiårene, har verden fortsatt ikke klart å oppfylle tusenårsmålet om bedret mødrehelse. Dét er en av konklusjonene i FNs sluttrapport som kom tidligere i sommer.

• I 1990 døde 380 kvinner per 100 000 levendefødte barn. Målet var å få tallet ned til 95 innen 2015, men fortsatt dør 210 kvinner per 100 000 levendefødte barn.
• Fortsatt dør nærmere 300 000 kvinner årlig i forbindelse med graviditet eller fødsel.

Det er store variasjoner fra land til land men hele 96 land anslås å ville trenge mer enn 20 år etter 2015 for å nå målet. En viktig årsak til manglende fremgang er at bare én av tre kvinner på landsbygda i fattige land får tilstrekkelig helsehjelp under svangerskapet. Tilgangen på helsestasjoner og personell er ofte svært begrenset, og terskelen for å søke hjelp kan være høy.

Den første dagen

Den første dagen, uken og måneden er mest kritisk i et barns liv. I 1990 døde 12,7 millioner barn i verden før de fylte fem år. Det tallet er nå nesten halvert, men av de nesten seks millioner barna som ikke vil få oppleve sin femte fødselsdag i 2015, vil en million ta sitt første og siste pust den dagen de blir født. Ytterligere en million vil dø den første uka, ifølge MDG-rapporten.

• Nesten halvparten av barna som skal dø før fylte fem år i 2015; til sammen 2,8 millioner babyer, vil dø i løpet av nyfødtperioden, de første 28 dagene av livet.
• Selv om barnedødeligheten er redusert med mer enn 50 prosent de siste 25 årene - fra 90 til 43 dødsfall per 1000 levendefødte barn - er ikke Tusenårsmålet på to tredjedelers reduksjon nådd.

I Afrika sør for Sahara; i land som Niger, Mali, Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo er mødre- og barnedødeligheten fortsatt alarmerende høy. Der får bare ytterst få kvinner nødvendig helsehjelp i forbindelse med svangerskap. Og som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet ligger Somalia helt på bunn av lista. Ifølge beregninger fra WHO (det finnes ikke reelle tall; journ.anm) dør 850 somaliske kvinner per 100 000 levendefødte barn, og 146 barn per 1000 fødte vil dø før fylte fem år.