Botswana går for medalje
MENINGER: Eggende sambarytmer fikk frem gladfølelsen hos de mange tusen som var til stede under åpningsseremonien på mektige Maracana-stadion i Rio de Janeiro den 8. september. Paralympics ble en stor suksess og «reddet» hele OL-sirkuset. Norge har mange gode utøvere som konkurrerer helt i toppen. Samtidig publiserer SINTEF Helse en rapport av olympiske dimensjoner. I det stille har Botswana gått for medalje i forhold til funksjonshemmede.
Norge er et godt land å bo i. Vi legger bedre og bedre til rette for alle, også funksjonshemmede. Men hvordan er det da for fattige land i sør? Her er vi vant til at mye går dårlig, og for de vanskeligstilte går det enda verre. Men når en setter seg hårete mål, kan mye skje. Det gjelder ikke bare i idretten, men også i politikken. Målrettet arbeid fører frem. I alle fall om vi skal tro forskningssjef Arne H. Eide fra SINTEF Teknologi og Samfunn, avdeling Helse. Sammen med sin afrikanske kollega, professor Tlamelo Mmatli fra Universitet i Botswana, har han skrevet rapporten Living conditions among people with disabilities in Botswana.
Samfunnsendring og idrett er ikke så ulikt. En grunnmur må på plass og utgangspunktet kartlegges. Deretter følger en plan for hvor en vil og et dedikert program, med jevne målinger av resultater. Og samfunnstoppene må ville det. Det synes å være tilfellet i Botswana, ifølge rapporten. Presidentens kontor er interessert og støttende. Landets Statistiske Sentralbyrå er påkoblet. Resultatet er et bredt bilde av situasjonen blant personer med nedsatt funksjonsevne og husholdninger med funksjonshemmede medlemmer i Botswana. Det er sammenlikninger mellom provinsene og mellom kjønn og steder (by /land).
Botswana er annerledes
Botswana er et svært fattig land, sammenliknet med Norge, men er samtidig et av de rikeste landene i det sørlige Afrika og regnes som et mellom-inntektsland. Det er stort, men med bare ca to millioner innbyggere. Landet har en stolt demokratisk tradisjon, med valg og en i afrikansk sammenheng fri presse og uavhengige domstoler. Det ligger med andre ord til rette for å kunne få til mye. Statistikken varierer i forhold til hvor mange personer det eksisterer i landet som har en eller annen form for funksjonshemning. Ofte vil ikke folk unngå å kalle seg selv funksjonshemmede om de svarer på spørreundersøkelser. Det er forbundet med skam.
De siste 15 årene har derfor Norge vært med på å gjennomføre brede undersøkelser i det sørlige Afrika region, i Namibia, Zimbabwe, Malawi, Zambia, Mosambik, Swaziland og Lesotho. De funksjonshemmedes livsbetingelser kartlegges. Den siste rapporten ble publisert våren 2016 og baserer seg på en nasjonal representativ husholdningsundersøkelse gjennomført i Botswana i 2012 - 2014. Studien ble gjort på vegne av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Southern Africa Federation of the Disabled (SASFOD) og Botswana Federation of Disabled People (BOFOD).
Håp tross massiv diskriminering
Studien viser at husholdninger med funksjonshemmede medlemmer og personer med nedsatt funksjonsevne scorer lavere på en rekke levekårsindikatorer. For eksempel fant rapporten at det er betydelig høyere arbeidsledighet blant personer med nedsatt funksjonsevne i forhold til de uten funksjonshemninger. På utdanningsfronten ble det avslørt store samfunnsforskjeller. 88,3 prosent av ikke-funksjonshemmede personer gikk på skole, mens tilsvarende tall for personer med funksjonshemning var 59,5 prosent. Og rapporten fant videre at det var betydelig færre personer med nedsatt funksjonsevne enn ikke-funksjonshemmede som var i stand til å lese eller skrive (henholdsvis 52,6 prosent og 89,9 prosent). En god del funksjonshemmede hadde opplevd å bli slått når de var «ute» i samfunnet. Mange føler seg diskriminerte og de mangler en god del elementære hjelpemidler.
De botswanske organisasjonene arbeider nå målrettet opp mot politikerne for å få gjennom en lov for funksjonshemmede. Likeledes jobbes det for å få ratifisert FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonshemning. Det er selvsagt svakt at regjeringen ikke har ratifisert denne ennå. For funksjonshemmedes organisasjoner i Botswana er likevel denne rapporten positiv lesning, i alvoret. I alle fall slik jeg leser det.
Bærekraftsmål i kamp mot nedsatt funksjonsevne
Nedsatt funksjonsevne er en utfordring som må ses i et menneskerettighetsperspektiv. FNs generalforsamling har de siste årene vært veldig klare på at utviklingsmål vi setter oss ikke vil nås uten inkludering av rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.
FNs nye bærekraftsmål, som gjelder fra og med i år og 15 år frem i tid, har egne mål og spesifikke indikatorer for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette betyr mye for de funksjonshemmedes sak i Afrika. Den sør-afrikanske føderasjonen for mennesker med funksjonshemminger (SAFOD) og norske Funksjonshemmedes Fellesorganisasjonen (FFO) har dratt i gang et konsortium som jobber med å bedre livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne i hele regionen.
Studien fra Botswana viser at det på en del områder går i riktig retning. Først og fremst er det myndighetenes interesse for funksjonshemmede sine interesser som er positiv, for eksempel med å løfte dette helt opp til presidentens kontor, med en egen rådgiver om funksjonshemning i Office of the President. Resultatene er ikke så tydelige enda, men denne rapporten og de nye dataene har gitt et verktøy som kan brukes i en positiv retning. På grunn av myndighetenes bevissthet om dette i Botswana, så er i alle fall en viktig forutsetning for suksess på plass.
For å holde oss til sjargongen fra Rio. Kanskje vinker en medalje i det fjerne?
