Klimatilpasset mais gir store avlinger

56-åringen, som er eneforsørger for en storfamilie på 17 barn, er glad han får muligheten til å skaffe mat til dem alle takket være et eksperiment med tørkeresistente frø.

Selv om mais er en av hovedavlingene i Tanzania, er bøndene i Makutupora, en landsby 27 km nord for hovedstaden Dodoma, mer vant til å dyrke hirse, durra og belgfrukter. Tanzanias store sentrale platå, som strekker seg over Dodoma-, Singida- og deler av Tabora-regionen, har lidd under tørke i mange år, og mais har ikke vært mye dyrket her fordi planten ikke tåler det tørre klimaet.

Men som en del av et internasjonalt forskningsprosjekt som kalles Water Efficient Maize for Africa (WEMA), bruker Jakob og naboene hans nå fem varianter av maisfrø som testes ut i et forsøk på å øke matproduksjonen og hjelpe bønder til å tilpasse seg virkningene av klimaendringer.

– Jeg var ikke sikker på om disse frøene ville være noe bra, men det er utrolig – de trenger lite vann og vokser fort, sier Jacob.

Hurtigvoksende

Ifølge WEMAs forskningsleder i Tanzania, Barnabas Kiula, kan situka, en av maisvariantene som innføres, dyrkes i tørt klima og være klar til innhøsting på bare 75 dager. De fleste maisvarianter trenger minst 90 dager på å modnes.

Kiula la til at de nye variantene forventes å øke avlingene med opptil 50 prosent sammenlignet med maisfrø som ikke tåler tørke.

Makutuporas landsbyformann, Juma Gambo, sa at det tok ham mindre enn tre måneder å få en ferdigvokst avling, trass i de tørre forholdene.

–I dette området er regntiden svært kort, men likevel fikk jeg 27 sekker med mais ved å bruke disse nye frøene, sa han. – Maisplantene mine hadde visne løv, men forskerne forsikret meg om det var i orden."

Marijani Mrisho plantet situkafrø på sine 0,4 hektar på gården i Makutupora i november i fjor.

– Det var veldig tørt, men forskerne sa at vi skulle så, sa han. – Frøplantene så bra ut uten at jeg trengte å vanne.

Mrisho la til at en kort periode med regn i desember hjalp maisen til å vokse, og han kunne høste den i begynnelsen av februar, tre måneder etter plantingen.

– Jeg har fylt 30 sekker med mais denne sesongen på den vesle gården min. Hvis jeg hadde brukt vanlige frø, hadde jeg knapt fått fem sekker. Det er grunnen til at de fleste bøndene her unngikk denne avlingen i utgangspunktet, sa han.

Samarbeid

WEMA er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor som koordineres av African Agricultural Technology Foundation, en frivillig organisasjon (NGO) som arbeider for å støtte fattige bønder i Afrika sør for Sahara. WEMA blir implementert i Tanzania, Kenya, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika, land med nasjonale landbruksforskningssystemer som bidrar med kompetanse innen foredling, felttesting, mangfoldiggjøring av frø og distribusjon.

Makutupora, der prosjektet startet i 2010, er vert for WEMAs forskningssenter i Tanzania. Forskningsanlegget gir landsbybeboerne mulighet til å utveksle ideer med forskere.

–Noen landsbyboere var (i utgangspunktet) uvillige til å komme hit for å lære. De trodde forskerne antageligvis var ute etter jorden deres ... (men) nå ser de fordelene, sa Juma Gambo.

Bøndene i Makutupora får de nye frøene gratis mens ulike varianter testes ut. Ifølge forskerne kommer landsbyboere etter hvert til å betale en subsidiert pris på 200 tanzanianske shilling (rundt 0,13 dollar) per kilo.

Kiula, WEMA-forskeren, sa at det presserende behovet for matvaresikkerhet i regionen førte til beslutningen om å eksperimentere med å introdusere mais til områder som tradisjonelt ikke har dyrket avlingen.

– Folk dør av sult i dette området. De lever på nødhjelpsrasjoner hvert eneste år. Vi håper at tørkeresistent mais kan snu denne situasjonen, sier han.

Bønder i Makutupora sa de ikke lenger bryr seg om hva slags avling de dyrker og spiser, så lenge den produserer nok.

Foretrukket

I noen deler av Afrika blir bønder som rammes stadig hardere av tørke oppfordret til å gå bort fra mais og over på mer tørkeresistente avlinger som durra. Men mais er en foretrukket hovedavling i mange land i det sørlige og østlige Afrika, så utvikling av mer motstandsdyktige varianter kan potensielt gjøre lokalsamfunn i stand til å takle en forverring av tørken uten at de må endre sitt tradisjonelle kosthold.

– Vi tror at hvis dette prosjektet lykkes, så betyr det at mellom 14 og 21 millioner mennesker som vi ønsker å nå i fem land kommer til å ha nok (mais) å spise og selge, sa Kiula.

Hassan Mshinda, generaldirektør for Tanzania Commission for Science and Technology, som koordinerer WEMA-aktiviteter i landet, sa at rimelige, tørkeresistente varianter av hovedavlinger vil være viktig ikke bare for å takle klimaendringer, men også generelt dårlige vekstforhold og lav avkastning i noen afrikanske land.

– Bedre frø er utenfor rekkevidde for de fleste bønder i distriktene, og ikke alle varianter egner seg. Innføring av tørkeresistente maisvarianter kommer til å øke produktiviteten, sier han

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist med base i Dar es Salaam.