Frihandel i Øst-Afrika

Innbyggerne i Tanzania frykter den stadig sterkere innflytelsen fra Kenya, den største økonomien i regionen. Like fullt representerer fellesmarkedet en milepæl for medlemsstatene.

Det forventes at dette blir starten på en ny epoke av stor strategisk økonomisk og politisk betydning for medlemsstatene Tanzania, Burundi, Kenya, Rwanda og Uganda, som har en samlet befolkning på 126 millioner.

Medlemsstatenes presidenter signerte protokollen for det østafrikanske fellesmarkedet i byen Arusha, på en seremoni som også markerte 10 års-jubileet for gjenopprettingen av Det østafrikanske fellesskap.

Fellesmarkedet har allerede etablert handelssamarbeid med andre organisasjoner, for eksempel EU, som ønsker handelssamarbeidet med en samlet regional enhet velkommen.

Fellesmarkedsavtalen gir innbyggere fra én medlemsstat rett til å arbeide og bo i en hvilken som helst av de andre medlemsstatene. Vertslandet kan imidlertid innføre begrensninger grunnet sikkerhets- eller helseårsaker og hensynet til samfunnets beste.

Paragrafene 76 og 104 i avtalen gir rett til fri flyt av varer, mennesker og arbeidskraft, rett til etablering og bosetting, og dessuten fri bevegelse av tjenester og kapital.

Sekretær for fellesmarkedet, General Juma Mwapachu, uttalte i et intervju at medlemsstatene ikke kan annet enn å ønske fellesmarkedet velkommen på grunn av alle fordelene det medfører for innbyggerne.

– Vi har ikke noe valg. La oss gå inn i fellesmarkedet og møte de utfordringene som kommer, sa Mwapachu til Bistandsaktuelt.

Ifølge noen eksperter, er reduserte kostnader ved handel innenfor fellesmarkedet én av fordelene man kan forvente, siden tollavgiftene ved import mellom landene faller bort. Økt handel og samarbeid mellom virksomheter og medlemsstater er en annen fordel som nevnes.

Hadijah Nannyomo, ekspert fra Ernst & Young, sier at fellesmarkedet vil føre til mer effektiv bruk av regionale ressurser, og legger til at varer innenfor regionen vil bli rimeligere, og dermed øke etterspørselen og handelsvolumene mellom medlemsstatene.

Nedgang i statsinntekter
Iverksettingen av det østafrikanske fellesmarkedet vil medføre en kortsiktig nedgang i statsinntekter ettersom landene fjerner interne avgifter og harmoniserer sine eksterne avgifter henhold til en felles tariff.

Mange tanzanianere føler en økende frykt for at mer kvalifiserte personer fra Kenya skal strømme inn i landet og ta fra dem jobben og andre fordelaktige muligheter.

Avisen Citizen kunngjorde i fjor at kenyanere med høy utdanning utgjør en stor del av ekspertisen i virksomheter som drives av flernasjonale selskaper i Tanzania.

Den erfarne journalisten og forfatteren Makwaia wa Kuhenga uttalte nylig i en artikkel at Tanzania må konsolidere sin posisjon med hensyn til sosiale og økonomiske forhold i forbindelse med en den økende regionale integrasjonen.

– Fellesmarkedet kan virke attraktivt, men det kan også føre til sosiale omveltninger på lang sikt, sier han.

Avtalen stadfester imidlertid at fri flyt av kapital kan begrenses når det foreligger vektige grunner relatert til forebyggende kontroll, hensyn til samfunnets beste, hvitvasking av penger og økonomiske sanksjoner som medlemsstatene er blitt enige om.

Dårlige veier

Kritiske røster stiller imidlertid spørsmålstegn ved hvor effektivt et fellesmarked kan bli med de rådende dårlige vei- og jernbaneforholdene.

Det østafrikanske fellesskap ble opprettet i 1967, men brøt sammen 10 år senere på grunn av ideologisk og politisk uenighet etter at Ugandas første president, Milton Obote, ble avsatt.

Det ble gjenopprettet da lederne i Kenya, Uganda og Tanzania i 1999 ble enige om å innføre et felles marked for landenes 90 millioner innbyggere, for å styrke landenes økonomiske og politiske innflytelse.

Rwanda og Burundi sluttet seg til fellesskapet i 2007. Innbyggerantallet ble dermed utvidet til 126 millioner, og samlet bruttonasjonalprodukt økt til USD 60 milliarder.

I 2005 etablerte fellesskapet en tollunion som innførte felles tariffer for import av eksterne varer. Det arbeides mot å danne en monetær union i 2012, og i siste instans en politisk føderasjon.

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist bosatt i Dar es Salaam