- Fattigstrøk del av kulturarv

Nylig deltok hun på en internasjonal konferanse om kulturarv og fattigdomsbekjempelse i Oslo arrangert av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Verdensbanken. Som leder for et ungt forskningssenter for lokal utvikling ved universitetet i øyestaten Kapp Verde utfordrer hun etablerte sannheter om kulturarv.

Afrikanske Kapp Verde, en gruppe med ti bebodde øyer ute i Atlanterhavet, fikk sin uavhengighet i 1975 etter 500 år med kolonistyre. De karrige øyene har vanskelig for å livnære befolkningen, og over halvparten av innbyggerne bor i utlendighet. Det er betegnende at det er landets første kolonistby, Cidade Vehla, som i 2009 ble tatt med på Unescos liste over verdens kulturarv.

– Det er et sted som er viktig for portugiserne. Men hva forteller det om vårt nye land? Det er grunn til å spørre hva det er som definere kulturarv. Vi må finne historiene som ikke blir fortalt, og se på folks dagligliv og hva det er de identifiserer som sin kultur, sier Patricia Anahory som for tre år siden vendte tilbake til hjemlandet etter mer enn 20 år med studier og arkitektpraksis i USA.

Spørsmål om identitet er komplisert i et hvert samfunn, men kanskje spesielt på Kapp Verde med både koloni- og slavehistorie, og innflyttere fra mange ulike land. Makthaverne har ofte sett mot Europa, mens landet preges av naboskapet til det afrikanske fastlandet.

– Cidade Vehla med gamle kirker og fort er blitt brukt for å bygge landets identitet, men det er konstruert. Det vises fram til turister, men de hører ikke kolonitidens voldelige historien eller historien om slavedriften, sier Anahory. Hun viser til hovedstaden Praia. Der utgjør den eldre bydelen fra kolonitiden mindre enn 15 prosent av byområdet.

– Byen vokser kraftig ved at folk bygger delvis såkalt ulovlig og spontant. De skaper en by. Det er ikke en papp og bølgeblik by. De bygger med betong. Det er noen permanent over det, uten klare skiller mellom formelle og uformelle bydeler. Bygningene er ikke estetiske, men det er her folk lever, sier hun.

Med begrensede ressurser og en del politisk motgang har en liten forskergruppe ved det offentlige Universitetet i Kapp Verde laget en oversikt over boliger på øyene.

– Vi spør er det en kapp verdisk arkitektur? Vi gir ikke svar, men ønsker å reise debatten. Du har de gamle bygningene fra kolonitiden. På ferieøyene Sal og Boa Vista bygges nå store feriekomplekser med psydo-afrikansk, etnisk inspirert arkitektur. Flere offentlig bygninger er designet, betalt og tegnet av kinesere uten innspill fra Kapp Verde. Som ung nasjon er vi nødt til å bygge opp egen kunnskap og forsking omkring dette. Og reise spørsmål om hva som er lokale behov og kontekster, sier Anahory.

Hun innrømmer at politikerne ikke liker slike spørsmål og at internasjonale organisasjoner med fokus på kulturarv tenker mest i tradisjonelle baner.