– Hvis prisene stiger mer, må jeg ta pause fra studiene

– Jeg pleide å betale rundt 5 000 shilling til campus. Nå betaler jeg nesten 7 000, sier  Owen Ainebyona. 23-åringen er førsteårsstudent i informasjonsteknologi ved Islamic University i Kampala.  

Han pendler daglig fra familiens hjem til universitetet – og merker allerede hvordan økte transport- og levekostnader gjør det vanskeligere å få hverdagen til å gå opp.

Når pengene ikke strekker til, må han finne andre løsninger.

– Noen ganger må jeg gå for å spare penger, og da kommer jeg for sent til forelesninger – eller går glipp av dem helt. Hvis prisene fortsetter å stige, frykter han at konsekvensene kan bli enda større.

– Hvis dette fortsetter, kan jeg bli nødt til å ta en pause fra studiene fordi familien min ikke har råd, sier Ainebyona.

– Får raskt konsekvenser

Oljeprisene steg kraftig denne uken etter at konflikten mellom USA, Israel og Iran eskalerte, med angrep mot energiinfrastruktur og økt usikkerhet rundt transporten gjennom Hormuzstredet – en av verdens viktigste oljeårer. 

Rundt en femtedel av verdens olje passerer gjennom stredet, og når leveransene trues, reagerer markedene raskt. 

– Hvis leveranser fra land som De forente arabiske emirater eller Oman blir forstyrret, kan det raskt få konsekvenser for drivstofftilgangen i land som er avhengige av import, sier Emmanuel Wa-kyendo ved Institute of Economic Affairs i Nairobi i et intervju med Panorama Nyheter. 

Effektene merkes allerede globalt, men i Afrika, der mange land er helt avhengige av importert energi, kan konsekvensene bli særlig alvorlige. 

– Afrikanske land kan få store problemer med å sikre tilgangen på drivstoff, sier Wa-kyendo, og peker på at selv store økonomier som Sør-Afrika er sårbare, mens oljeproduserende Nigeria er et av få land med noe større handlingsrom. 

Lager for tre uker

Kenya er blant landene som er mest sårbare, nettopp fordi landet er helt avhengig av import. 

– Nesten 100 prosent av Kenyas drivstoff er importert. Landet forbruker rundt 100 000 fat olje daglig og produserer ikke noe selv. De fleste leveransene kommer fra Midtøsten, sier Wa-kyendo.

Samtidig er lagrene begrensede, noe som gjør situasjonen ekstra utsatt dersom forsyningene svikter.

– Vi har omtrent tre ukers lager. Det er en ganske presset situasjon, sier Wa-kyendo. Han påpeker at konsekvensene av konflikten ennå ikke har slått fullt inn – men at det kan skje raskt. – Den største effekten kan være bare noen dager unna. Vi ser allerede rapporter om at enkelte leverandører i mindre områder ikke har nok drivstoff, og store selskaper forventer forstyrrelser i leveransene. 

– Tjener nesten ingenting

 Når drivstoffprisene stiger, er det først og fremst transportkostnadene som øker – og dermed også kostnadene i husholdningene. I regioner der store deler av befolkningen er avhengig av kollektivtransport, kan selv små prisøkninger få store konsekvenser.

– Privatbilister vil merke det, men først og fremst rammer det dem som er avhengige av kollektivtransport. Når prisen på buss øker, slår det direkte inn i hverdagsøkonomien, sier Wa-kyendo. 

På et marked i Kampala merker Sara Birungi konsekvensene av økte transportkostnader i hverdagen. Hun forsørger seks barn alene ved å selge grønnsaker, men sier marginene blir stadig mindre. 

– Før betalte jeg 1000 shilling for å komme til byen, nå betaler jeg 2000, sier hun. Ifølge alenemoren har også innkjøpsprisene steget, ettersom leverandørene hennes selv betaler mer for transport. 

– Jeg tjener nesten ingenting nå. Det jeg tjente før, går til transport, og siden jeg har blitt nødt til å øke prisene har kundene blitt alt færre, sier hun. 

Fattige rammes hardest

Ifølge Wa-kyendo er det nettopp disse gruppene som rammes hardest – de som allerede lever med små økonomiske marginer. 

– Lavinntektsgrupper som balanserer mellom å bruke transport og å gå lange avstander er mest sårbare. Mange vil bli nødt til å kutte transport helt for å få økonomien til å gå rundt. 

Stopp for gjødselimport

Men effektene stopper ikke ved transport og drivstoff. Krigen rammer en rekke deler av økonomien, blant annet gjennom dyrere innsatsfaktorer og forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Mange afrikanske land er avhengige av importert gjødsel fra Midtøsten, ofte via de samme sjørutene som nå er rammet. 

Ifølge en ny rapport fra FNs handels- og utviklingsorgan UNCTAD kommer 54 prosent av Sudans gjødselimport via slike ruter, mot rundt 30 prosent for Somalia og 26 prosent for Kenya. Forstyrrelser kan dermed raskt gi høyere kostnader i landbruket – og økte matpriser for allerede pressede husholdninger. 

Økt eksport

Det finnes likevel enkelte mulige lyspunkter. Land som Nigeria, som produserer mer olje enn de selv forbruker, kan i teorien dra nytte av økt etterspørsel. 

– Det er mulig at noen land kan eksportere mer, sier Wa-kyendo, men understreker at det for de fleste landene i regionen først og fremst handler om økte kostnader. For husholdninger som allerede lever nær fattigdomsgrensen, kan konsekvensene derfor bli merkbare raskt – lenge før konflikten i Midtøsten eventuelt finner en løsning.