Barbeint-forbud
Det passer ikke for et land som vil bli Afrikas cybersenter å ha bønder fra landet vanderende rundt barbeinte i hovedstaden. Det har Rwanda tatt konsekvensen av.
I Rwandas hovedstad, Kigali, går nå alle med sko, sandaler eller klikk-klakker. Myndighetene har bestemt at det skal være noe på føttene - uansett om du er lutfattig eller ikke. På landsbygda er det fremdeles mange som går barbeint til daglig. Sko tar de kanskje på seg når de skal pynte seg litt ekstra eller i kirken på søndag.
Det er ikke uvanlig å se folk på landbygda komme til byen med en veske hvor skoene kan plasseres. De tar skoene av så snart de er utenfor bygrensen. Slike verdifulle eiendeler skal man ikke slite unødig på.
Skoene blir heller ikke bært i plastposer, fordi plastposer er nemlig også forbudt i Rwanda. De fløt over alt og begynte å bli et alvorlig miljøproblem i landet.
Regimet i Rwanda er opptatt av å både oppdra sitt folk og gjøre samfunnet bedre. Hogst av trær er sterkt regulert. Hus skal heller ikke lenger bygges med stråtak, av helsemessige grunner. Gresstak rives og erstattes med blikktak. Noen steder har lokale myndigheter revet stråhytter uten at nye boliger står ferdig. Det er ikke særlig populært.
Det er få land i Afrika som har så rene gater som Kigali. Byens renhold overgår Oslo, uten tvil. Det bygges nytt overalt. Dette er byen der alle vinduer var knust og lik lå i gatene for 17 år siden, etter folkemordet.
Rwanda er blitt beskrevet av noen observatører som et demokratisk diktatur. Valg er det, men valgmulighetene og frihetens er det så som så med. Det er et samfunn der hierarki og lydighet ha sterke tradisjoner. Og bak alle de gode forsettene og ærlig iver etter å styre godt og uten korrupsjon er statsmaktens jernhånd.
