Aktivistkirkens Nødhjelp

I høst har Atle Sommerfeldt blandet seg inn i valgkampen med krass kritikk til de politiske partiene for deres (manglende) prioritering av utviklingspolitikk.
Deretter fikk han bøndene på nakken. Den profilerte generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp tok til orde for kutt i toll og subsidier for å slippe utviklingslandene til på norske markeder. Blant reaksjonene var en oppfordring til boikott av Kirkens Nødhjelp på lederplass i avisa Nationen. Sist det stormet like hardt var for et par år siden, da Norsk Israelsenter mot anti-semittisme protesterte mot Kirkens Nødhjelps standpunkter i Midtøsten-konflikten.
- Ja, vi har fått noen utmeldelser etter utspillet om norsk handelspolitikk. Og noen frivillige har sagt de ikke vil arbeide med Kirkens Nødhjelp mer. Men det var langt verre sist, sier Sommerfeldt rolig.

Vil endre de mektige. Det er ikke Sommerfeldts aktivist-røst, men romklangen i de nye lokalene som gjør at det gjaller litt i veggene. Kirkens Nødhjelp har kjøpt nytt hus i Oslo sentrum sammen med Bibelselskapet. Fra hovedinngangen ser du Frelsesarmeens mursteinsbygning på den ene siden og det grønne vaiende flagget utenfor kontorene til Greenpeace på den andre. En plassering som kanskje kan symbolisere hva slags posisjon Kirkens Nødhjelp vil ha i den norske utviklingsdebatten.
- Nå er det ikke slik at Kirkens Nødhjelp plutselig en morgen våknet og var en aktivistorganisasjon, understreker Sommerfeldt.

Til Jesus kommer.Organisasjonen har gjennom de siste årene hatt en målrettet strategi om økt påvirkning av beslutningstakere. KN har pekt på behovet for endringer hos de rike og mektige i verden. Organisasjonen mener det er en illusjon å tro at du får redusert fattigdommen betydelig uten at de med rikdom, makt og myndighet endrer atferd.
- I samme setningen som vi kommer med slagordet «utrydd fattigdommen», må vi si at de rike må endre seg. Skal vi bare jobbe mot de fattige, så kan vi holde på med barnehjem og sosiale prosjekter «til Jesus kommer igjen» - slik vi vil si det, sier Sommerfeldt.

Kritikk. Han trekker litt på det, før han svarer på spørsmålet om han er overrasket over de voldsomme reaksjonene på høsten handelspolitiske utspill. Han begynner å bli vant med at når KN markerer tydelige posisjoner, så irriterer de enkelte grupper.
- Folk er uenige, og noen mener vi går ut over mandatet vårt. Men jeg må si jeg registrerer med interesse at de siste par årene er det to hovedaktører som har kritisert Kirkens Nødhjelp for å være for aktivistisk. Det er sionistene i Norsk Israelsenter og Klassekampens redaktør, sier han.

I Sivs klamme favn. Når Kirkens Nødhjelp mener noe om WTO, bistandsprosenten, gjeld eller andre politiske saker er det med bakgrunn i en helhetlig strategi for endring. For å endre virkeligheten for verdens fattige må man ta tak i de politiske strukturene både fattige og rike lever under, fastslår organisasjonens leder.
- Det er dermed ikke truende for meg at Siv Jensen måtte være enig med Kirkens Nødhjelp i en gitt politisk sak. Det er kjempefint, for vår oppgave er å søke oppslutning. På samme måte synes vi heller ikke det er sjenerende når noen fra ultra venstre er enige med oss på andre punkter, seir Sommerfeldt.

Lærer av de unge. På internettsidene til Kirkens Nødhjelp er organisasjonens politiske fokus tydelig. Her er kampanjer mot urettferdig kaffe og klær og joggesko. Og kampanjer for demokrati i Burma, rettferdig handel og gjeldsslette. Blant mange andre.
- Er det ungdommene i Changemaker som har drevet moderorganisasjonen inn i politikken?
- Changemaker har lært oss mye om hvordan vi kan arbeide på en måte som gir resultater. Ikke bare ved at vi høres i det offentlige rom, men også ved at vi skaper endring. Men det var vi som startet Changemaker, sier Sommerfeldt.

Prosess over tid. Det er et betydelig hamskifte organisasjonen hans har vært igjennom - fra å være menighetenes nøytrale nødhjelper til å framstå som Norges mest profilerte og politiserte bistands- og utviklingsorganisasjon.
Sommerfeldt beskriver en organisasjon som har gått fra å konsentrere seg om innsamling og spesifikke bistandsprioriteringer fram til midt på 1980-tallet, via folkeopplysningsepoken fram til midten av 1990-tallet, til dagens vekt på kampanjer med tydelige budskap og bredere utviklingspolitikk.
- Vi så at problemet ikke var at folk ikke visste, men at de ikke visste hva de skulle gjøre, sier generalsekretæren. Selv kom han inn i bistandsfeltet med bakgrunn fra blant annet arbeid for NØV - Ny Økonomisk Verdensorden - på 1970-tallet, og for han er dermed dette ikke noe nytt felt.

Lang intern prosess. Når «nye KN» legger stadig mer vekt på det utviklingspolitiske arbeidet og påvirkning av beslutningstakere, er det - ifølge Sommerfeldt - en strategi med solid basis i organisasjonen.
- Det er klart at det har vært noe intern diskusjon, men jeg oppfatter at dette nå er veldig godt forankret internt, sier generalsekretæren.
Men fra de som tar telefonen og får reaksjoner og utmeldinger, og fra de som har ansvaret for å sikre organisasjonens økonomi får han fortsatt spørsmål om det virkelig er verdt det. Det er jobben deres, sier han.

Politisk program. Styret har vedtatt en egen utviklingspolitisk plattform, og det er opprettet en egen seksjon for politiske kampanjer. Og generalsekretæren innrømmer gjerne at de har hentet inspirasjon fra aktivistiske internasjonale organisasjoner som Christian Aid og Oxfam.
- Ja, det har vi. Disse organisasjonene har betydelig større budsjetter og kan satse langt mer enn oss. Men ambisjonen er at Kirkens Nødhjelp skal bli en enda mer sentral utviklingspolitisk aktør, erklærer Sommerfeldt. Som forsikrer at han gjerne skulle hatt med seg flere av de norske bistandsorganisasjonene inn i den utviklingspolitiske offentlige debatten.

KIRKENS NØDHJELP
• Startet i 1945 som Menighetspleiens Landsforbund for å samordne det sosiale hjelpearbeidet i kirkene.
• I 1947 ble det satt i gang en hjelpeaksjon for nødlidende og flyktninger, aksjonen fikk navnet Kirkens Nødhjelp. I 1953 ble KN etablert som egen organisasjon.
• KN drev først nødhjelp og flyktninghjelp, men startet med langsiktig bistand allerede tidlig på 1960-tallet. Organisasjonens virksomhet ble i løpet av 1970-tallet verdensomspennende.
• KN er Norges største organisasjon innenfor langsiktig bistand. De siste årene har KN vært den organisasjonen som har mottatt mest Norad-støtte av de frivillige organisasjonene.