– Et etterlengtet første skritt

I fredsplanen Trump og Netanyahu la frem mandag, får FN en rolle i nødhjelpen i Gaza, i samarbeid med internasjonale organisasjoner, i motsetning til det Israel har ønsket. 

Det er positivt, mener norske organisasjoner som jobber på bakken i Gaza. Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland sier det er «løfterikt» at USA og arabiske land legger press på Israel. 

– Uten et slikt press fra de som har en innflytelse overfor Israel, som er en sterk part, og Hamas som fortsatt ser ut til å være villige til å slåss til den siste sivile, så blir det aldri fred. Det har vi nå. 

– Et minimumsnivå

Benjamin Netanyahu uttalte mandag at han støttet planen, men motsa den samtidig på flere punkter. 

Aksept fra begge partene, enighet om demilitarisering, israelsk tilbaketrekning og fremtidig styre av Gaza vil ta lang tid, mener Egeland. 

– Det å få en våpenhvile og få inn livreddende nødhjelp, det kan skje på 48 timer. Flyktninghjelpen står på post i Gaza by, kjører ut livreddende vann hver eneste dag til mange av de 500 000 som fortsatt er i Gaza by, og som blør og dør og sulter mens partene fortsatt slåss. Israelerne bomber oss og utsetter oss for overgrep hver eneste dag. Så det vi trenger først er en umiddelbar våpenhvile, og en slutt på kaos og massedød. 

– Ifølge punktene skal det komme inn samme mengde nødhjelp som under våpenhvilen i januar. Er det nok? 

– Det er et minimumsnivå. Det er jo dog enormt mye mer enn det som har kommet inn etter at Israel ensidig brøt våpenhvilen i mars. 

Israel har krevd at alle internasjonale organisasjoner må registrere seg på nytt. UNWRA mistet sin registrering og har derfor vært utestengt fra å kunne operere i Gaza. 

– Vi risikerer alle å miste vår registrering og muligheten til å dra inn i Gaza. Alt dette må ordnes nå. Det er enormt mange ting som må på plass, men det er løfterikt at USA har kastet all sin autoritet bak 20 positive punkter i denne planen. Vi håper at Hamas vil godkjenne dette, og slik vi håper at Israel sitt kabinett med alle sine ekstreme ministere også vil godta dette, sier Egeland.

– Palestinerne får smuler 

Leder for politikk og samfunn i Norsk Folkehjelp Gry Ballestad er enig i at det viktigste nå er en våpenhvile og at humanitær hjelp kommer inn. 

– Vi kan håpe på at folk nå kan få hjelp uten å risikere livet. Vi må få på plass et system der de humanitære prinsippene ligger til grunn, og hvor palestinske organisasjoner igjen kan spille en rolle igjen i den humanitære responsen. Palestinerne må ikke bare sitte som passive mottakere, sier Ballestad.

Hun understreker at Folkehjelpa er bekymret for at Israel fortsatt får muligheter til å trenere humanitær tilgang og innførsel av bistand gjennom kontroll over grenseoverganger. 

Norsk Folkehjelp-ansatte på bakken i Gaza forteller om konstant bombing, folk som hører familiemedlemmer skrike under ruiner uten å kunne hjelpe dem – og tusenvis på flukt i gatene uten noe sted å dra. 

– Det er helt avgjørende at folkemordet stanser. Om ikke annet, så kan kanskje avtalen gi en våpenhvile. Og det er et etterlengtet første skritt. 

Utover det, ser hun i likhet med mange andre store problemer med Trump og Netanyahus plan. Først og fremst at palestinerne er satt på sidelinjen når det gjelder å bestemme over egen fremtid. 

Palestinerne, ikke kommersielle interesser, USA og Israel, må legge føringene for hvordan Gaza skal se ut etter krigen, understreker Ballestad. 

– I denne planen må palestinerne egentlig bare ta imot smuler som kastes til dem.

Over 150 stater har nå anerkjent Palestina som stat.

Disse landene må nå sørge for at anerkjennelse får et faktisk innhold, mener Ballestad. 

– Anerkjennelse av Palestina betyr jo at palestinerne har rett til å bestemme over sitt eget land, til å velge sine ledere og hvordan Gaza-stripa skal bygges opp igjen. De må være en del av forhandlinger om en politisk løsning. Så vi håper at de landene som nå har anerkjent Palestina står sammen med palestinerne i tida som kommer, og presser på for at de får en reell rolle. 

GHF må bort

Det er uklart i Trumps plan hva som vil være rollen tilden svært omstride Gaza Humanitarian Foundation (GHF). Over 1400 palestinere er blitt drept i matkø siden GHF fikk ansvaret for matutdeling i Gaza i mai.

FN-eksperter krevde i august at GHF blir oppløst umiddelbart og kalte det et «ytterst forstyrrende eksempel på hvordan humanitær hjelp kan bli utnyttet til skjulte militære og geopolitiske agendaer, i et alvorlig brudd på internasjonal lov». 

Jan Egeland tror GHF vil kunne fortsette parallelt med andre organisasjoner.

– Et hovedproblem med GHF var jo at de ville bruke den til å erstatte oss som er uavhengige og nøytrale, mens GHF er en del av USAs og Israels politiske og strategiske prosjekt. Mennesker har blitt drept ved GHF-utdelingene fordi alle andre har blitt nektet å drive bistand. Hvis alle får lov å fritt drive humanitær aktivitet, så har jeg ingen oppfatning om hva som bør skje med GHF. 

Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp mener GHF må bort.

– GHF kan ikke fortsette å ha en rolle, vi har sett at det har vært helt katastrofalt. Det må være de humanitære prinsippene som ligger til grunn. Og ingenting med Gaza Humanitarian Foundation har vært basert på humanitære prinsipper. Så vi håper at koordineringen og styringen av den humanitære bistanden nå faktisk skal skje i regi av FN.