Eksperter tror Trump påvirker valg av fredsprisvinner

– Jeg tror nok vi kan utelukke Trump som fredsprisvinner i år, sier NTNU-professor i statsvitenskap og sosiologi Espen Moe til NTB.

Etter at den amerikanske presidenten kjørte fredspriskampanje på egne vegne, men ikke fikk prisen, skrev Moe i en kronikk i Gemini at det kanskje ville skje i 2026 i stedet.

Nå har han endret mening.

– Hadde 2026 forløpt rolig og fredelig, ville man vært nødt til å ta kandidaturet hans alvorlig. Men det har skjedd en del i år, der Trump har diskvalifisert seg selv. Du kan ikke starte flere kriger, true allierte med invasjon, undergrave FN og så få Nobels fredspris, sier Moe, og minner om at Trump uansett har fått FIFAs fredspris og tatt besittelse i fjorårets nobelpris.

– Han blir neppe like bestyrtet i år over at han ikke får noen telefon fra Nobelkomiteen, sier Moe.

Trumps innflytelse

Trump er uansett nominert som en av 287 kandidater til fredsprisen, men ifølge nettsider som Oddspedia og Oddschecker ligger den amerikanske presidenten ganske dårlig an.

I løpet av året som har gått, har USA gått til krig mot Iran, hentet ut den venezuelanske presidenten og varetektsfengslet ham i USA, trappet opp handelssanksjoner mot sine allierte og lagt ut kart på sosiale medier, der land som Grønland, Mexico, Canada og Island er dekket av det amerikanske flagget. I den amerikanske presidentens FN-tale i september skrøt han av USA, truet Iran med utslettelse, og kritiserte internasjonale institusjoner.

Moe er spent på hvem Nobelkomiteen har valgt til årets fredspris, og mener det kan ha veid en del hvordan president Trump vil reagere.

– Vil komiteen for eksempel være villig til å stikke hendene inn i et vepsebol og gi prisen til noen som jobber med humanitær hjelp til palestinske områder, spør han.

En knapp på trygt valg

Historiker Øivind Stenersen i Nobeliana tror også Nobelkomiteen vil unngå å hisse på seg Det hvite hus.

– Jeg tror ikke de våger å kjøre et løp mot Trump, som å gi prisen til noe han vil anse som direkte kritikk. For eksempel å gi en pris til de internasjonale domstolene, sier Stenersen.

En fredspris som ikke faller i smak hos Trump, kan få konsekvenser både for Norge og prismottakeren.

– Jeg tror komiteen vil ta det litt med ro, gå for en humanitær pris som flertallet vil stille seg bak. I beste fall kan vi håpe på en indirekte kritikk av Trump i valget av sak, men hvis de våger det, er de tøffe, sier Stenersen.

Han tror for eksempel Redd Barna, Care eller Caritas kan ha en god sjanse.

– Bakgrunnen er to momenter: Vi har en flyktningkrise i verden som er enorm, og så er det sultproblemene, der internasjonal støtte til fattige og sultende i verden går ned. Humanitært arbeid her er en klar priskandidat, selv om det ville vært en indirekte kritikk av Trump, i og med at USA har kuttet internasjonal bistand.

Stort jubileum

I år er det 125 år siden Nobels fredspris ble delt ut første gang. Det markeres med bokutgivelse, jubileumsfeiring og -utstilling om Nobels fredspris’ historie.

– At prisen får så mye oppmerksomhet viser at den er mer relevant og viktigere enn noen gang. I en tid der krig og konflikt tar så stor plass, trenger vi en plattform for å løfte fram og feire arbeidet for fred, sier Nobels Fredssenters direktør Kjersti Fløgstad på Nobels Fredssenters nettsider.

Stenersen er enig, men sier det hviler en skygge over fredsprisen nå.

– Verdens politikk er snudd på hodet. Stabiliteten fra etterkrigstiden er borte. Internasjonal rett er helt kjørt. Det liberale, vestlige demokratiet er truet, og domstolene er under press. Det er kontroversielle, tøffe kriser. Da må de som velger fredsprismottaker våge å stå opp i den kampen, sier han, men legger at man også må være realistisk.

Hvem som får Nobels fredspris 2026, kunngjøres fredag 9. oktober klokka 11.