Pinsebevegelsen kan komme på vippen i Brasils valg

- Særlig pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen (”ny-pinsebevegelsen”) kommer til å få økt innflytelse i det kommende valget, for de utgjør nesten halvparten av de evangliske stemmeberettigede, sier Saulo Baptista, sosiolog og forfatter av boka ”Pinsevenner, karismatikere og brasiliansk politikk”.

Han mener frikirkenes politiske rolle blir stadig viktigere. 40 av parlamentarikerne er representanter for en eller annen frikirke (av totalt snaut 600 representanter i de to kamrene i nasjonalforsamlingen). De fleste tilhører pinsemenigheter. Den nest største gruppen er fra den karismatiske bevegelsen, kirker som kan sammenliknes med menigheten Levende Ord i Norge. Mange er knyttet til noen av de kristne TV-kanalene som vokste fram på 1990-tallet og som har vist seg å være en effektiv plattform for å nå velgere. Dessuten har politikerne blitt presentert på gudstjenester. Det finnes ikke noe frikirkelig parti, men kirkene danner allianser som om de hadde vært partier. Dessuten gir de ofte sine medlemmer ”råd” om hvordan de skal stemme. Selv om langt ifra alle følger rådene, er det tilstrekkelig mange som stemmer for kirkenes alternativ til at de kan få politisk innflytelse.

Avgjørende?

- Faktum er at disse segmentene kan avgjøre et presidentvalg dersom avstanden mellom kandidatene er liten, sier Baptista.

Brasil går til valg på ny president i oktober. Til nå viser meningsmålingene jevnt løp mellom president Lula da Silvas etterfølger Dilma Rousseff og José Serra. ”Pinsevelgerne” kan dermed få betydning for det endelige utfallet.

- Lula selv vant presidentvalget etter at han hadde forhandlet fram støtte fra den karismatiske kirken ”Universal”, sier Baptista.

Kirken hadde under flere tidligere valg gått mot Lula, men etter at han valgte en visepresident som var medlem i pinsebevegelsen fikk han kirkens støtte. Og han vant presidentvalget.

Tidligere utestengte grupper

Baptista mener pinsebevegelsens inntreden i nasjonalforsamlingen har betydd en demokratisering av brasiliansk politikk.

- Kongressen besto lenge nesten utelukkende av representanter for den kapitalsterke eliten, men når folk fra pinsebevegelsen og fagforeningene ble valgt inn betydde det en folkeliggjøring av makten.

Pastorene som blir politikere har nemlig ofte mindre utdanning og kommer fra en lavere samfunnsklasse enn det som er vanlig blant brasilianske politikere. Samtidig har de satset stort på å styrke medlemmenes sjanser til å slå seg inn på det tøffe brasilianske arbeidsmarkedet gjennom blant annet kurs i engelsk og støtte til jobbsøking.

- Det er astronomiske forskjeller mellom fattige og rike i Brasil. Pinsevennene har opplevd å komme inn i grupper med gjensidig solidaritet, der de kunne gjenreise selvtilliten og få en ny mening med livet, sier Baptista.

Men utdannelsen av medlemmene gjelder ikke politikk. Medlemmene har ingen innflytelse over hvilke pastorer som skal lanseres som politikere. De velges ut av et lukket politisk råd. Og de fleste kirkene har ikke vist noen særlig interesse for å gi sine medlemmer politisk skolering.

- Særlig den karismatiske bevegelsen har stor mulighet til å påvirke sine medlemmers atferd og de har ingen interesse av å fremme politisk skolering blant sine medlemmer. De bare ”gir dem råd” om hvordan de skal stemme, sier Baptista.

Korrupsjonsskandale

Det var på midten av 1980-tallet at de brasilianske frikirkene begynte å satse på politikken. En ny grunnlov skulle vedtas og de ville forsikre seg om at Gud ble nevnt. Dessuten ville de politisere moralske spørsmål som abort og partnerskap mellom homoseksuelle. Tallet på frikirkemedlemmer vokste fra valg til valg, det gjorde også antallet parlamentarikere. Men i det siste valget ble antallet redusert med 20 prosent. Da hadde det kommet fram at parlamentarikere som representerte pinsebevegelsen var innblandet i en korrupsjonsskandale.

- Den beste forklaringen vi har på tilbakegangen er at pinsevennene straffet sine ledere, siden de som representanter i nasjonalforsamlingen ikke hadde fulgt de etiske verdiene som de lærte fra seg i kriken, sier Baptista.

Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen drømte om muligheten for å få en evangelisk president, men etter skandalene synes det å være langt unna. Likevel fortsetter de å være en viktig politisk aktør. Og om Baptista får rett blir de enda viktigere ved dette valget.

- Den katolske kirken er fortsatt størst i Brasil, med tilslutning fra om lag 70 prosent av befolkningen og stor politisk innflytelse. Men siden pinsebevegelsen vokser med enorm hastighet kommer de også til å få stadig større innflytelse, sier Baptista.