Amerikanske landbrukssubsidier vekker global forargelse
De neste ti årene skal USA subsidiere sine farmere med nærmere 1600 milliarder kroner. Nylig vedtok Senatet å øke de allerede massive landbrukssubsidiene med nesten 700 milliarder kroner. – Dette bryter med handelsavtalene i WTO, og vil ramme fattige land hardt, raser kritikere verden over.
Snuoperasjonen innen amerikansk landbrukspolitikk, som de siste årene har forsøkt å redusere landbrukssubsidiene, fant sted 8. mai i år. Da vedtok det amerikanske senatet å øke subsidiene med hele 70 prosent, til skyhøye 160 milliarder kroner i året de neste ti årene.
Ødelegger vekst for u-land. 80 prosent av støtten vil gå til farmere som dyrker mais, hvete, bomull, ris og soyabønner. USA er verdens største produsent av disse jordbruksvarene.
Mens USAs farmere jubler, vekker vedtaket voldsom forargelse i både rike og fattige land. Et samlet Latin-Amerika har fordømt vedtaket, EU, Canada og Australia kritiserer det kraftig, mens lederne for IMF, Verdensbanken og WTO har gått sammen om en uttalelse der det heter at «enhver økning i proteksjonisme ødelegger vekstmulighetene for land der dette er absolutt essensielt for utviklingen».
- Best for oss. Så langt har USA avvist kritikken.
- Vi støtter for våre farmere, og gjør det vi synes er best for dem, ikke for jordbrukere i Tyskland, Brasil eller Kina, sier formann Harkin i senatets jordbrukskomité.
Subsidiene vil ventelig drive prisene på verdensmarkedet nedover, og skade økonomiene til verdens fattige land. Dessuten vil de undergrave presset mot EU og Japan på å redusere sine subsidier, sier analytikeren Thomas Beierle ved den amerikanske tenketanken Resources for the Future.
Landbrukssubsidiene i EU er fortsatt høyere enn de nye amerikanske tilskuddene. En studie fra Verdensbanken viser at de samlede jordbrukssubsidiene i USA, EU og Japan allerede overstiger 2975 milliarder kroner i året. Det er sju ganger mer enn det rike land gir i bistand til utviklingsland.
- Null troverdighet. En kommende rapport fra Verdensbanken/IMF viser også at dersom prisen på bomull ikke ble drevet nedover av subsidier, kunne et land som Burkina Faso halvere fattigdommen i løpet av seks år.
Samtidig vil president George W. Bush kjempe for mindre proteksjonisme innen landbruket i de neste forhandlingsrundene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) - kalt «utviklingsrunden» på grunn av fokuset på å bistå de fattige delene av verden.
- Kaoset kunne ikke vært verre, sier direktør Brian Lindsay ved instituttet Center for Trade Policy.
- Vår troverdighet i disse spørsmålene er nå på et absolutt nullpunkt.
