H&Ms Myanmar-exit: – En tragedie for tusenvis av arbeidere

Tross militærkupp, grove menneskerettighetsbrudd og borgerkrig har den svenske kleskjeden H&M, ifølge egne nettsider, fortsatt sitt direktesamarbeid med et 40-talls Myanmar-fabrikker som til sammen skal sysselsette nær 42 000 arbeidere. 

Men nå har klesgiganten annonsert at de vil trekke seg ut av det juntastyrte landet.

Mange syersker som nettstedet Irrawaddy har vært i dialog med etter H&Ms exit-kunngjøring sist uke, sier de frykter å miste jobben. En 32 år gammel arbeider hos H&M-leverandøren Saung Oo Shwe Nay (Golden Sunshine) Co Ltd i Yangon-bydelen Hlaing Thar Yar, sier til nettstedet at jobben som syerske er familiens eneste regelmessige inntekt. Hun forteller at hun frykter å miste jobben fordi ektemannen ikke har heltidsarbeid og tjener penger ved å ta strøjobber som bygningsarbeider.

– Vi forsørger mor og vår seks år gamle datter. Jeg kan ikke miste jobben nå, sier hun.

«Barnearbeid og kjønnsbasert vold»

Vicky Bowman, tidligere Storbritannia-ambassadør til Myanmar og nå direktør ved Myanmar Center for Responsible Business, sier til Reuters at hun beklager H&Ms exit.

– Avgjørelsen vil ha negativ innvirkning på livene til tusenvis av kvinnelige arbeidere.

Overfor Panorama utdyper Bowman, og forklarer hvorfor hun ikke er overrasket over den svenske klesgigantens avgjørelse om å trekke seg ut av Myanmar.

– Gitt militærets siste arrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere og fagforeningsfolk, er jeg ikke overrasket. Den uforholdsmessige kritikken H&M har fått fra en håndfull aktivister, har nok også vært utslagsgivende. Jeg mener samtidig H&M burde ha gjort mer for å kommunisere sin kontinuerlige aktivitet for å løse utfordringer. En slik tilnærming er i samsvar FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Flertallet av H&Ms leverandører i Myanmar tilbyr bedre arbeidsforhold enn gjennomsnittet, delvis som en konsekvens av H&Ms løpende overvåking gjennom sitt land-team, sier Bowman til Panorama.

H&Ms kunngjøring kommer kort tid etter at den britiske organisasjonen Business and Human Rights Resource Centre (BHRRC) publiserte rapporten «Falling out of fashion: Garment worker abuse under military rule in Myanmar».

Rettighetsorganisasjonen har mottatt en rekke varsler om overgrep mot arbeidere ved fabrikker i Myanmar etter kuppet, og videre undersøkelser bekreftet ifølge rapporten alvorlige menneskerettighetsbrudd i leverandørkjedene til flere globale merkevarer:

«Lønnstyveri, urettmessige oppsigelser og obligatorisk overtid er de hyppigst registrerte typene overgrep», ifølge rapporten, men organisasjonen mener også å kunne dokumentere barnearbeid og kjønnsbasert vold, arrestasjoner og drap.

BHRRC sporet til sammen 156 tilfeller av påstått misbruk i klesfabrikker fra februar 2022 til februar 2023, og knyttet dem i tillegg til H&M til klesgiganter som Zara, Bestseller, C&A og Mango. 20 av de dokumenterte overgrepene kan ifølge rapporten knyttes til det svenske selskapet, mens ytterligere 20 kan knyttes til Inditex, hvis hovedmerke er Zara. Inditex kunngjorde i slutten av juli at de vil forlate Myanmar.

H&M: «Nothing further to share»

Panorama har fått oversendt en uttalelse fra det svenske selskapet i forbindelse med med beslutningen om å terminere kontraktene, hvor det blant annet heter at det er blitt mer krevende å samarbeide med fabrikker i Myanmar den siste tiden:

«We have been monitoring the latest developments in Myanmar very closely and we see increased challenges to conduct our operations according to our standards and requirements. After careful consideration we have now taken the decision to gradually phase out our operations in Myanmar. During this process we will continue to engage with our stakeholders as part of our enhanced due diligence process», står det i den skriftlige uttalelsen Panorama har mottatt fra klesgiganten.  

I H&M Group Sustainability-rapport for 2022 heter det at selskapet har «positiv innvirkning for lokalsamfunn» og forplikter seg til å respektere menneskerettighetene og har som mål å sikre at sosiale sikkerhetstiltak er på plass gjennom hele verdikjeden:

«Vi overvåker risiko (…) og prioriterer handlinger som støtter de mest sårbare menneskene», inkludert arbeidsinnvandrere, flyktninger, arbeidere i uformell sektor, spesielt kvinner, heter det i rapporten.

Panorama har oversendt flere konkrete spørsmål til H&Ms avdeling for mediehenvendelser, men har ikke fått svar på når selskapet skal terminere kontraktene, hvor mye disse avtalene er verdt – eller om exit-avgjørelsen er endelig.

Overfor den britiske avisen The Guardian har selskapet forsikret om at det gradvise uttrekket vil følge «et ansvarlig rammeverk», men overfor Panorama ønsker H&M heller ikke svare på spørsmål om hvordan de fabrikkansatte vil bli ivaretatt, eller om en «ansvarlig exit», i henhold til fagforeningen IndustriALL Global Unions definisjoner, i det hele tatt er mulig i et Myanmar kontrollert av en militærjunta.

«We have nothing further to share so we kindly decline your interview request», heter det i en e-post til Panorama fra H&Ms medieavdeling.

– Håper det er et signal til juntaen

Vicky Bowman fra Myanmar Centre for Responsible Business sier til Panorama at hun frykter for arbeidernes framtid.

– Selv om H&M sier de er forpliktet til en ansvarlig exit, som vil innebære å gi fabrikkene tid til å omstille seg og se etter nye partnere, vil mange arbeidsplasser i realiteten forsvinne eller bli enda mer krevende å stå i. Dersom fabrikkene mister stabiliteten fra engasjerte aktører som H&M, vil de måtte jage bestillinger fra tilfeldige oppkjøpsagenter som kun bryr seg om billig arbeidskraft og ikke gir langsiktighet. Dette vil naturligvis undergrave arbeidernes evne til å forsørge seg selv og sine familier. Og uten en jobb med stabil inntekt kan mange ende opp med å jobbe på lokale karaoke-barer eller bli utsatt for menneskehandel, sier Bowman.

– Hvilket signal sender det til kuppleder Min Aung Hlaing og de andre generalene når et av klodens største klesselskaper nå velger å forlate Myanmar?

– Jeg håper det sender et signal til juntaen om at dersom militæret fortsetter å arrestere fagforeningsfolk, vil det fremskynde at enda flere vestlige aktører også forlater Myanmar. Slike arrestasjoner påvirker selskapers evne til å gjøre nødvendige menneskerettighetsvurderinger som kunder og stadig flere europeiske lands myndigheter forventer, sier Bowman.

Hun mener H&Ms avgjørelse kan ha blitt påvirket av at minst fire aktivister fra rettighetsgruppa Action Labour Rights ble arrestert i juni som følge av en lønnskonflikt.

– Disse har gitt verdifulle innspill, både til H&M og andre selskaper, over flere år. Også arrestasjonen av Thet Hnin Aung, generalsekretær i den lovlig registrerte fagforeningen MICS-TUsF, som eksempelvis H&M og EuroCham Myanmar har hatt en løpende dialog med for å løse klagesaker, kan ha påvirket H&Ms beslutning. Hvis arbeidstakerrepresentanter ikke får gjøre jobben sin, vil flere merkevarer konkludere med at de ikke kan handle ansvarlig med selskaper i Myanmar, sier Bowman.

– Juntaen er fullt og helt ansvarlig

Klessektoren er en viktig arbeidsgiver for kvinner i Myanmar, og H&M er bare den siste av flere selskaper, inkludert Zara, Primark og Marks & Spencer, som ifølge The Guardian har kuttet båndene med leverandører etter kuppet våren 2021. «Falling out of fashion»-rapporten anslår at 90 prosent av arbeiderne ved de mer enn 500 klesfabrikkene i Myanmar er kvinner, og lister noen av hendelsene de har avdekket som bryter med prinsipper for ansvarlighet i leverandørindustrien:

• Arbeidere ved klesfabrikken Saung Oo Shwe Nay skal ha blitt tvunget til å gå på kne fordi de ikke hadde klart å oppfylle fabrikkledelsens produksjonsmål.
• Gravide arbeidere ved H&M-leverandøren Jiale Fashion Garment Factory skal ha blitt diskriminert, inkludert fravær av svangerskapspermisjon og oppsigelse.
• 86 arbeidere fra Mingalar Sumbiri Garment Factory – som blant annet leverer til H&M – skal ha blitt oppsagt uten noen form for kompensasjon.

Mark Farmaner, direktør i Burma Campaign UK, mener det er en riktig avgjørelse når klesgiganten nå, mer enn to år etter kuppet, velger å terminere sine kontrakter.

– Det er en tragedie for tusenvis av arbeidere at H&M nå tvinges til å slutte å kjøpe fra leverandører i Myanmar, men militæret har ikke gitt selskapet noe valg, sier han. 

Overfor Panorama påpeker Farmaner at H&M har stått i et umulig dilemma:

– Å bli medskyldig til menneskerettighetsbrudd, eller forlate tusenvis av arbeidere som mister jobben, sier Farmaner.

Han mener juntaen må bære ansvaret for at klesgiganten nå velger å trekke seg ut.

– De har systematisk angrepet fagforeninger og arbeiderrepresentanter siden militærkuppet, samtidig som de har tillatt fabrikkeiere å angripe arbeidernes rettigheter og bryte med arbeidslovgivning, inkludert å misbruke arbeidere. Militæret ble gjentatte ganger advart om at det de gjorde ville føre til at bedrifter ville trekke seg ut og at arbeidere ville miste jobben. De bryr seg rett og slett ikke, sier Farmaner.

Les også:

FN-granskere har «sterke bevis for at juntaen er skyldige i forbrytelser mot menneskeheten»