Isbrekollapsen i India belyser stort problem for Asias største elver

Flere av verdens største vannveier ligger i Asia. Ganges og Indus i India og Yangtze og Mekong i Kina strekker seg alle over tusenvis av kilometer. Milliarder av mennesker får både drikkevannet og levebrødet sitt fra disse elvene. Nå har klimaendringene og menneskelig aktivitet satt dem under press.

Høyere temperaturer fører til at isbreene som mater elvene med smeltevann, krymper, noe som truer vannforsyningene og dessuten øker risikoen for jordskred og oversvømmelser. I tillegg skaper forurensning og bygging av demninger problemer for de skjøre økosystemene.

Katastrofen i Uttarakhand nord i India, der en isbre kollapset og førte til en oversvømmelse i elva Dhauliganga, krevde livet til flere titalls personer. Mange er fortsatt savnet. Dhauliganga er en sideelv til Ganges, som renner gjennom det nordlige india fra Uttarakhand helt til Bangladesh.

Bresmelting og demninger

Det er fortsatt uklart hva som forårsaket raset fra isbreen, men det mistenkes at bygging av vannkraftverk i området kan ha bidratt. Området er svært seismisk aktivt.

- Området er sårbart. Det er ikke egnet til tett bygging av vannkraftverk, sier Himanshu Thakkar fra South Asia Network on Dams, Rivers and People.

Han mener det ikke ble gjennomført nødvendig planlegging og geologiske undersøkelser før man satte i gang med byggingen.

Klimaendringene har også ført til at breene smelter raskere enn før. En studie i 2019 anslo at isbreene i Himalaya hadde smeltet dobbelt så raskt siden århundreskiftet som i de 25 årene i forveien. Styrtfloder har allerede vært et problem i området i flere år: i 2013 ble hele landsbyer revet bort av oversvømmelser og jordskred i Uttarakhand under monsunsesongen. 6.000 personer omkom.

I tillegg til risikoen for ulykker og katastrofer fører de krympende isbreene til at folk i området mister drikkevann og jordbruksvann.

Mekong-elva påvirker flere land

Yangtze er Asias lengste elv. I 2020 var det rekordstore oversvømmelser i elva, der hundrevis omkom og tusenvis av hjem havnet under vann. Miljøforkjempere mener dette er bevis på at klimaendringene har begynt å få konsekvenser.

Kina har også bygd et enormt nettverk av demninger i området. Myndighetene mener disse demningene forhindrer oversvømmelser, men andre peker på at byggeprosjektene har bidratt til jordskjelv og jordskred.

Særlig mye uro skaper byggingen av demninger langs Mekong-elva. Den begynner i Kina, men svinger etter hvert ned gjennom det sørøstlige Asia. Elva lå på rekordlave nivåer gjennom hele 2019, noe som forårsaket kraftig tørke i Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam.

Mer uhyggelig motiv

Mens noen pekte på klimaendringer, ba andre organisasjoner Kina om å være mer åpen rundt demningene de bygger - foreløpig er det elleve stykker langs den kinesiske delen av Mekong.

De sørøstasiatiske landene bygger imidlertid mange demninger selv - ofte med kinesisk finansiering. Enkelte ser et mer overordnet og uhyggelig motiv bak de mange demningene.

- Det kinesiske kommunistpartiet styrer nå noen av verdens mektigste elver, som mange millioner mennesker i nabolandene er avhengige av for mat, jordbruk, handel og sikkerhet, sier Patricia Adams i den canadiske miljøorganisasjonen Probe International.