Øystater på flyttefot

– Vi møter mange utfordringer allerede nå. Problemer med tilgangen til rent vann, til nok mat. Havet har steget, og det rammer både menneskene og ressursene, sier Pepetua Latasi. Hun er fungerende direktør for miljøverndepartementet i Tuvalu. Ikke et eneste punkt i den lille øystaten ligger så mye som fem meter over havflaten.

Forberedt på det verste

Rett utenfor kontoret hennes, på den 12 kilometer lange og mellom 10 og 400 meter brede holmen Fongafale, stiger lagunen. På den andre siden forsyner Stillehavet seg av det lille som finnes av fast grunn.

Inngrepene som menneskene har gjort – blant annet ved å «låne» koraller for å planere og bygge flyplass, men uten noen gang å fylle opp hullene igjen – gjør at grunnen allerede begynner å forsvinne under de mest utsatte husene.

– Vi må stole på oss selv og på det globale samfunnet, og på at vi klarer å stoppe utviklingen. Men samtidig må vi være forberedt på det verste, sier Latasi.

Kjøper i naboland

«Det verste», det er at hele landet forsvinner. At stigende hav og ekstremvær forsyner seg med de få kvadratkilometrene som gjør det levelig for mennesker i Tuvalu. Det bor omtrent like mange mennesker per kvadratkilometer på Fongafale som det gjør i bystatene Hong Kong og Singapore. Marginene er små.

Derfor har regjeringen dristige planer: Å kjøpe land, gjerne i nabolandet Fiji, for å kunne flytte hele befolkningen. I motsetning til Tuvalus flate atoller består Fiji av kuperte, vulkanske øyer med topper opp til 1300 meter.

 – Vi ser på å kjøpe områder som kan brukes i den grad Tuvalu blir ubeboelig, bekrefter Pepetua Latasi.

– Foreløpig er det ikke mange mennesker som planlegger å flytte. Vi vil helst løse utfordringene og klare å bli i landet vårt. Men vi må være forberedt, sier departementssjefen.

Eier en hel øy

Isala T. Isala har kommet lenger enn de fleste i så måte. Han er advokat, har en utfordrende jobb og et godt liv i Tuvalu, men hvis noe skulle skje, så har han allerede et alternativ. Innbyggerne på Vaitupu, hvor Isala kommer fra, kjøpte nemlig den fijianske øya Kioa allerede på 1940-tallet.

I 2006 foreslo forskeren Don Kennedy, opprinnelig fra Tuvalu, på en klimaflyktningkongress i Melbourne at hele Tuvalus befolkning kunne forberede seg på å flytte dit – for å bevare språket og kulturen sin samlet på ett sted i stedet for å spre seg i alle retninger.

Isala er ikke enig i den løsningen: – Det ville ført til overbefolkning, mener han.

Flytter innenlands

Et annet land som sliter med stigende hav og overbefolkning, er Kiribati. Staten som tidligere var én britisk koloni sammen med Tuvalu, under navnet Gilbert and Ellice Islands, rager noen steder litt høyere enn Tuvalu. Til gjengjeld er hovedatollen Tarawa så tett befolket at regjeringen prøver å flytte folk nordøstover til Kiritimati (Christmas Island) – den største av Kiribatis atoller, uten noen fast bosetting før i 1882.

– Men det er ikke noen optimal løsning, mener Christian Duretete. Kanadieren har slått seg ned i to containere bak en bensinstasjon på Kiritimati. Han klarer seg selv, men tror ikke forsøkene på folkeflytting fra Tarawa er noen god løsning på sikt.

– Regjeringen prøver å lokke folk hit med subsidier på kopra. Resultatet er at de som kommer, ikke klarer seg den dagen subsidiene forsvinner, mener han.

Kiritimati er da heller ikke den endelige løsningen. Også regjeringen i Kiribati planlegger ut fra at landet kan komme til å om ikke forsvinne, så i hvert fall å bli ubeboelig.

President Anote Tong har forhandlet om å kjøpe en eiendom på 23 kvadratkilometer på Fijis nest største øy, Vanua Levu.

– Dette er siste utvei. Det er ingen vei utenom, har Tong sagt på fijiansk TV.

Fagfolk først

Fijianerne bekymrer seg naturlig nok over konsekvensene av å overta alle landets 113.000 innbyggere. Derfor planlegger president Tong å gå forsiktig til verks, og begynne med å sende over kompetente fagfolk.

– De trenger å finne jobb. Ikke som flyktninger, men som immigranter med kompetanse å tilby, mennesker som har en plass i samfunnet og ikke kommer til å bli sett på som andreklasses innbyggere, sier han.

Tidligere har Kiribatis president foreslått å bygge kunstige øyer i oljeplattform-stil for å flytte befolkningen dit. Australia og New Zealand er andre muligheter som har vært nevnt for klimaflyktninger fra Tuvalu og Kiribati.

Foreløpig anslår klimapanelet IPCC at havet kommer til å stige et sted mellom 18 og 59 cm innen år 2100. De mest pessimistiske tror at det er mer enn nok til å ta knekken på alt plantelivet på Tuvalu og gjøre landet ubeboelig.