– Denne modellen er lett overførbar til alle land der fossilt brensel ikke spruter ut av bakken, sier energigründer Sivaaji de Zoysa.

Vil gjøre energiforsyningen grønnere:

Bygger solcelleparker på skoletak i noen av Sri Lankas fattigste områder

Det nye Klimainvesteringsfondet – Norges viktigste verktøy i den globale energiomstillingen – med ny investering som skal bidra til grønnere strømforsyning i et land der dieselgeneratorer og kull er svært vanlig. – Dette er en modell for fremtiden, sier den srilankiske energigründeren Sivaaji de Zoysa til Panorama.

Publisert Oppdatert

Klimainvesteringsfondet går inn med fire millioner dollar i det franske selskapet Volta, som sammen med sin srilankiske partner Gaia de to siste årene har bygget ut solcelleparker på mer enn 500 skoletak i regionen Uva, sør i Sri Lanka.

Klimainvesteringsfondet:

  • Fondet, som forvaltes av Norfund, er Norges viktigste verktøy for å bidra til å få fart på den globale energiomstillingen.
  • Skal kapitaliseres opp med to milliarder kroner hvert år de fem første virkeårene.
  • Fondets formål er «å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon».

Den nye investeringen skal bidra til at flere skolebygg får solceller på taket, og målet er å bygge ut minst 50 megawatt i år – som tilsvarer om lag en tiendel av srilankiske myndigheters ambisiøse plan om minst 500 MW solenergi årlig innen 2042.

– Vi ønsket å bygge et bærekraftig program, hvor lokalsamfunn skulle få tilgang til fornybar energi. Modellen var veldig enkel. Vi leier takplass på offentlige bygg. Så bygger vi ut infrastrukturen og produserer strøm, som vi selger til strømleverandøren. Dette er et prosjekt der alle er vinnere, sier Gaia-gründer Sivaaji de Zoysa til Panorama.

– Tjener penger, som kan brukes på utdanning

Han forteller at Gaia ble startet opp da energiprisene svingte under pandemien i 2020. Sivaaji de Zoysa påpeker at myndighetene i flere av Sri Lankas ni provinser hadde en stram økonomi, også før pandemien og den pågående økonomiske krisen.

– Utdanning er ofte en tung offentlig utgiftspost. Men vår modell gjør at myndighetene faktisk tjener penger, ved å lease ut takene sine og få betalt for strømmen. Det betyr potensielt at det offentlige har mer penger å bruke på skoler, på sykehus eller andre utgifter til felleskapet. Og vi selger strøm til det offentlige kraftverket til mindre enn deres egne produksjonskostnad på strøm. Det fine med dette prosjektet er at staten tjener på det, at lokalsamfunnet tjener på det – at vi alle tjener på det, sier de Zoysa.

Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, lanserer sin første investering på Sri Lanka i et fransk selskap som har spesialisert seg på å bygge solceller på tak av skoler og andre offentlige bygg i landet.

Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, ble opprettet i fjor med mål om å unngå utslipp av klimagasser ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.

Sri Lanka er ett av åtte prioriterte land for fondet, som siden opprettelsen i har gjort syv investeringer, alle i Sør-Afrika og India. Nå investerer fondet for første gang i Sri Lanka – og for første gang i solceller på tak.

Fakta:

  • Sri Lanka, med 22 millioner innbyggere, hadde ved slutten av 2021 en installert produksjonskapasitet på 4184 MW (Ceylon Electricity Board) – vel en tiendedel av den samlede kapasiteten i Norge (38 744 MW ved inngangen til 2022).
  • Utslippene per innbygger på Sri Lanka er på 1,1 tonn, mens hver nordmann i snitt slipper ut seks ganger så mye.
  • Srilankiske myndigheter har en ambisiøs plan om å bygge ut 500 MW solenergi og 150 MW vindkapasitet årlig fram mot 2042. Sol på tak har vært en av de hurtigst voksende alternative energiformene i landet, med 516 MW installert ved slutten av 2021. Myndighetenes planer anslås å kreve årlige investeringer på 1,4 milliarder dollar til energiproduksjon og lagring. (Ceylon Electricity Board)

Kilder: Norfund og Verdensbanken

De siste årene har diesel vært en viktig kilde til energi for store deler av befolkningen i Sri Lanka. Og fra å ha en kraftsektor i hovedsak basert på vannkraft for 25 år siden, har andelen kull vokst til at den nå utgjør om lag en tredjedel, ifølge tall fra Ceylon Electricity Board. Manglende nedbør har de siste årene også ført til strømbrudd som følge av redusert produksjon fra vannkraftverkene.

Sivaaji de Zoysa påpeker at nesten all økonomisk vekst i Sri Lanka de siste tiårene er blitt drevet fram med energi fra importert diesel eller kull.

– Når vi er ferdig utbygget, vil kapasiteten fra våre solceller tilsvare dieselimport for 4-500 millioner dollar, eller rundt to måneder med importkostnader basert på dagens tall. Dette er da midler som kan brukes til andre formål, sier de Zoysa.

I 2021 sluttet det franske selskapet Volta seg til Gaia som en investeringspartner, for å utvikle programmet. Sivaaji de Zoysa forklarer at Gaia og Volta produserer strømmen og selger den til det lokale strømleverandøren som distribuerer den ut i strømnettet.

– Om vi lykkes med planen, å bygge solcelleparker på tak over hele Sri Lanka, kan vår fornybare kraft bidra til å redusere dieselimporten for kraftproduksjon drastisk.

– Viktig for felleskapet

Gründeren forteller at et av Sri Lankas ledende universitet, Morotua University on Technical Studies, gjennomførte en studie på den første delen av prosjektet, i Uva.

– Studien ble gjort under den økonomiske krisen, da det ofte var strømbrudd i seks, syv timer daglig. Helseklinikker, skoler, og annen kritisk infrastruktur – som ikke hadde dieselgeneratorer – hadde ikke strøm. Men studien fant at vi kan drifte hele provinsen på dagtid med 65 prosent av vår planlagte installerte kapasitet, sier de Zoysa.

Han forklarer at formålet med selskapet er å bidra til et energi-uavhegig Sri Lanka, men gründeren og hans kollegaer har møtt på store utfordringer underveis.

– Den økonomiske krisen rammet oss hardt. Vi hadde avtaler om fast tariff, men da den srilankiske rupien ble kraftig svekket, tjente vi ikke penger. I tillegg var det dieselmangel, som gjorde at bilene med våre innstallasjonsteam ikke kunne reise rundt. Så vi klarte ikke å opprettholde den utbyggingshastigheten vi ønsket.

– Hva betyr det at også Norfund nå tror på prosjektet?

– Norfund har et vell av erfaring med å lede prosjekter som vårt. Og vi har lært mye om hvordan vi kan implementere gode ESG-mekanismer for å ivareta miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. At Norfund valgte å satse på oss er fantastisk.

Zoysa sier prosjektet er blitt mye større enn gründerne drømte om da de startet opp, med ambisiøse planer om solcellepaneler på tusenvis av tak over hele landet.

– Prosjektet genererer anstendig avkastning til eiere, men er samtidig viktig for fellesskapet. Modellen er lett overførbar til alle land der fossilt brensel ikke spruter ut av bakken. Dette er i bunn og grunn en modell for fremtiden, sier Sivaaji de Zoysa.

Powered by Labrador CMS