Delt om frihandel med Vietnam

Hoai Nguyen (20) starter nå sitt voksenliv med ny fast jobb i Nha Trang i Vietnam. Han ble plukket ut på skolen i Ninh Hiệp, der han gikk mekaniske fag. Nguyen takket ja til spesialopplæring og det har ført ham lengre enn til fast jobb for Steinsvik Group, som har Norad-støtte til samarbeidet med skolen.

Lærer lærerne

20-åringen har hoppet en klasse opp i yrkeslivet med de tre intensive månedene opplæring. Det bar rett inn i produksjonen på fabrikken som var travel med å få tak i rett kompetanse.

– Jeg er nå med-sensor for de som tar vår test for å få jobb her. Jeg har også vært tilbake på skolen og lært opp lærere. Og jeg hjelper til å plukke ut elever som får opplæringen min bedrift tilbyr.

Nguyen sveiser på elektriske bokser av stål til oppdrettsnæringen i Norge og Asia. Han har blitt så flink at kollegene mener sveisingen er like nøyaktig som når roboter sveiser. Rundt 30 har fått fast jobb hos Steinsvik, i stedet for det ledelsen kaller usikre kontrakter ellers i arbeidsmarkedet.

I gjennomsnitt tjener en vietnamesisk arbeidstaker omtrent 45 kroner dagen.

Ettparti-stat og frihandel

Nettopp næringsutvikling var tema da Stortingets utenrikskomite nylig besøkte makthaverne i hovedstaden Hanoi.

– Besøk her er interessant av flere grunner. Jeg har hatt ønske om komme hit fordi jeg faktisk er opptatt av korrupsjon. I en avtale om frihandel må klare prosedyrer for arbeid med anti-korrupsjon og menneskerettigheter inn. Hvis ikke stemmer vi i mot, klargjør Trine Skei Grande.

Venstrelederen uttrykker skepsis til å handle med et land der Amnesty International og Human Rights Watch ikke er tilstede.

– Vi tok opp spørsmål om menneskerettigheter og makthaverne svarer som en ettparti-stat, sier Grande retorisk.

– Men nå er det tross alt mulig å snakke om slike tema.Vi er venner og da må vi kunne si hva vi mener. Den åpenheten er jeg glad for. Det gikk ikke for bare noen år siden. Men, makthaverne her har ikke det å få landet ut av ett-parti-grepet som noe tema, påpeker Grande.

Reform og vekst

På 90-tallet reformerte Vietnam økonomien med vekst på rundt seks prosent årlig som resultat. Flesteparten av de omlag 90 millioner innbyggerne har fått langt bedre levekår, men fortsatt er 15 millioner fattige. Makthaverne har samtidig sementert sitt enevelde sammen med hæren, ifølge flere organisasjoner.

Korrupsjon er utbredt, og Transparency International rangerer Vietnam som nummer 116 av i alt 175.

Veksten i Vietnam skjer samtidig med streng kontroll av all organisering.

Forhandlings- og organisasjonsrettigheter er skrale. Flere som produserer for eksport har nærmest slavetilstander for sine ansatte, skal vi tro Human Rights Watch.

Like fult, norsk handel med Vietnam er mer enn doblet på fem år og utgjør nesten 600 millioner dollar. En frihandelsavtale mellom Vietnam og Norge/EFTA er forventet å bidra til økt handel, heter det fra NHO.

Ulikt arbeidsliv

Tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) leder utenrikskomiteen og poengterer at arbeidslivet i Vietnam er forskjellig. Hun uttrykker også en fascinasjon over at folket er hardt-arbeidende og standhaftige.

– Arbeidstakernes rettigheter var blant fokus når vi møtte politikerne. I Asia er strukturen på arbeidsplasser forskjellig fra Norge med mer flat bedriftstruktur. Men næringslivet her er i ferd med å skjønne at ansatte yter mer når de blir tatt med på råd, sier Huitfeldt.

– Vietnam vil så gjerne at flere norske næringsaktører etablerer seg.

Positivt er at mange her er godt utdannet. Negativt er at korrupsjon er utbredt, slår hun fast.

– Det er utfordringer med etableringer, men flere ledd i forvaltningen i Vietnam har blitt bedre til å samarbeide.

Norge leder som EFTA-medlem forhandlingene om avtalen med Vietnam. Den var ventet ferdig i år, men ble nylig utsatt til neste år.

– Uetisk

Utnytting av fattige arbeidere kan bli resultat med avtalen tror leder Heidi Lundeberg i norske Handelskampanjen, som flere organisasjoner og fagforbund står bak.

– Vi vet arbeidernes vilkår er dårlige i mange land vi handler med. Sånt kan ikke rettes opp med handelsavtaler, sier hun og tar med at det er lurt å være føre var og kreve åpne forhandlinger.

– Poenget med en overnasjonal avtale er å begrense politisk handlingsrom til den enkelte stat. Denne avtalen vil binde Vietnam slik at opposisjonen vanskelig kan endre lovverket, selv om de kommer til makten, sier hun.

Norge forhandler EFTA-avtalen sammen med Sveits som ifølge Lundeberg går veldig langt med regelverk om patenter.

– En av de mest uetiske delene av disse avtalene er patentregler. Sveits er av de mest aggressive landene i verden på patenter. Fattige i Vietnam har ikke råd til patentert medisin. Patentregler handler dermed om liv og død, fastslår hun.

– Lettere handel

Forhandlingene om frihandelsavtalen gikk videre i Hanoi i august. Særlig ventet tema var varehandel og handel med tjenester. Det er telekommunikasjon, maritime-, finansielle- og energirelaterte tjenester. I tillegg markedsadgang og tollsatser.

Sveinung Røren leder forhandlingene mellom EFTA og Vietnam, og er avdelingsleder i Nærings og fiskeridepartementet.

– Både investeringer og tjenestehandel mellom landene vil gå lettere når vi kommer i havn. Generelt vil avtalen gjøre det lettere å utnytte kompetanse og konkurransefortrinn på begge sidene bedre, sier Røren.

– Sanksjoner?

LO er generelt positiv til frihandelsavtaler og økt økonomisk samkvem, ifølge Robert Hansen i Internasjonal avdeling.

– Men da må grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter respekteres. Samtidig er ikke økt frihandel uten kostnader, sier han.

– Vi har dessverre ingen mulighet til å sanksjonere mot land som ikke følger arbeidstakernes rettigheter i frihandelsavtaler. Det vil vi ta opp i EFTA og med norske myndigheter. I dag er det slike muligheter i EUs avtaler. Men, en ting er å kreve i forhandlingene, noe annen er å følge opp, bedyrer Hansen og tar med at lukkede forhandlinger er problematisk.

– Vietnam er en ett-parti-stat, men LO har samarbeid med fagbevegelsen der og prøver å styrke deres stilling. Men organisasjonene der har en annen rolle og sterkere kobling til myndighetene enn vi er vant til, sier han og nevner ett eksempel.

– De kan vedta å øke medlemstallet i fagbevegelsen med en million personer på ett år, og lykkes med det. I et vanlig land ville det vært umulig.