Ble fengslet og torturert i Pakistan – nå vinner hun norsk menneskerettspris
Den pakistanske advokaten og aktivisten Imaan Mazari-Hazir vinner pris under norsk menneskerettsfestival.
Publisert
Sist oppdatert
Pakistanske sikkerhetsmyndigheter brøt seg inn i huset til Imaan Mazari-Hazir om natten, holdt en rifle mot hodet hennes, fengslet henne og nektet henne tilgang til vann, toalett og nyremedisiner.
Det skjedde i august 2023. Siden har hun blitt fengslet på nytt tre ganger.
Likevel har den 31 år gamle advokaten fortsatt kampen mot statlig vold, forsvinninger og drap i Pakistan – og å representere andre rettighetsforsvarere i landets domstoler.
Mandag kveld ble hun hedret for dette arbeidet med prisen WEXFO Young Inspiration Award under World Expression Forum på Lillehammer.
– Å bli anerkjent og verdsatt for arbeidet jeg gjør i Pakistan, under svært utfordrende omstendigheter, er en stor ære og motivasjon for meg, sier Mazari-Hazir til Panorama.
Hun ble utropt som vinner av prisen av tidligere nobelprisvinner Maria Ressa under festmiddagen på Lillehammer-konferansen mandag. Og hun får prisen for «ekstraordinært mot, integritet og innflytelse i kampen for rettsstaten og rettferdighet», ifølge juryens begrunnelse.
– Mazari-Hazirs arbeid er til stor inspirasjon for oss alle. Hun er en høyst fortjent vinner, og vi håper at prisen også gir henne motivasjon til å fortsette sitt arbeid og kamp for retten til å ytre seg fritt, sier World Expression Forum-direktør Kristenn Einarsson.
Forsvinningene i Pakistan
Menneskerettsaktivisten Mazari-Hazir har særlig jobbet for rettighetene til kvinner, minoriteter og befolkningen i Balutsjistan-provinsen i Pakistan.
Som Panorama tidligere har omtalt, har tusenvis av mennesker forsvunnet i denne provinsen siden tusenårsskiftet. Noen av dem som har forsvunnet, har man aldri fått vite hva hendte med. Andre forteller om grov tortur i fangenskap av den pakistanske hæren og etterretningen. Mens andre igjen, er drept og likene deres dumpet.
– Det er utenomrettslige drap, «drep og dump»-politikk og massiv ressursutnyttelse uten samtykke eller involvering av balutsjere, forteller prisvinneren.
Balutsjistan er nemlig rik på naturressurser, som naturgass, men likevel svært fattig. Det anklager balutsjerne staten for, fordi de mener den tar ressursene deres.
Når vi sier «staten» Pakistan, mener vi i hovedsak militæret. I over 70 år, uavhengig av hvilken sivil regjering som har hatt makten, har det vært militæret som har styrt showet i bakgrunnen.
Forsvinningene i provinsen har pågått siden USA lanserte den internasjonale kampanjen «krigen mot terror» etter terrorangrepet i USA 11. september 2001. Da tok Pakistans daværende president Pervez Musharraf i bruk forsvinninger i sin egen jakt på terrorister, og siden har de fortsatt. Det samme har bruken av utenomrettslige fengslinger.
– I dag er alle de fremtredende balutsjiske borgerrettighetslederne, -arbeiderne og aktivistene fengslet for å «opprettholde offentlig orden». De har vært varetektsfengslet i over tre måneder uten håp om at domstolene slipper dem ut.
Som advokat har Mazari-Hazir, representert flere rettighetsforkjempere i domstolene. Blant dem Mahrang Baloch, som tidligere har skrevet debattinnlegg og har blitt omtalt i Panorama. Baloch var også på World Expression Forum i 2024, men har vært fengslet siden 22. mars i år, og står nå overfor reiseforbud og straffeanklager.
– Situasjonen blir verre for hver dag. Så lenge de fredelige aktivistene er innelåst i fengsel, vil folk oppleve at de ikke har noe annet valg enn å vende seg til væpnede militante grupper. Det er derfor vi ser en økning i terrorangrep de siste tre månedene siden Mahrang og de andre lederne ble fengslet. Det har fått folk til å føle at det ikke finnes noe fredelig alternativ eller at fredelig motstand nytter.
Gir ikke opp
Mazari-Hazir forteller også om første gang hun ble fengslet.
– I august 2023 deltok jeg på et møte for borgerrettighetsbevegelsen Pashtun Tahafas Movement, hvor jeg holdt en tale der jeg kritiserte militæret for å støtte terrorisme og utføre tvungne forsvinninger av gruppen pashtunere.
To dager etter brøt noen seg inn i hjemmet mitt klokken to eller tre på natten. Jeg ble dratt ut av huset mens tjenestemenn i etterretningen holdt en rifle mot hodet mitt.
Ifølge Mazari-Hazir ble ikke familien hennes informert om hvor hun ble tatt, eller hva hun var anklaget for.
Hun ble sluppet ut, men har siden blitt fengslet på nytt flere ganger.
– Jeg ble nektet grunnleggende rettigheter som tilgang på toalett i fengsel. Jeg ble nektet tilgang til vann og medisinene jeg trenger fordi jeg har nyreproblemer.
Hun forteller også om trusler.
– Det kom noen offiserer fra etterretningstjenesten og militær etterretning til politistasjonen for å skremme meg. De truet med at hvis jeg ikke lagde en video der jeg trakk tilbake det jeg sa under talen, og hvis jeg ikke signerte en erklæring der jeg beklaget til de væpnede styrkene og Pakistans folk for kommentarene mine, ville jeg heller ikke bli løslatt mot kausjon. Jeg nektet å samarbeide, men fordi advokaten min også forsvarte meg, ble jeg løslatt.
– Mange ville nok gitt opp når de opplever slike ting. Hvorfor har du fortsatt arbeidet?
– Jeg fortsetter å kjempe fordi jeg har sett folk gå gjennom mye verre ting enn det jeg har gått gjennom. Og jeg er knyttet til menneskene jeg representerer i retten, spesielt familiene til dem som forsvinner og ofrene. Samvittigheten min ville ikke tillatt meg å gi opp arbeidet.
Ønsker mer internasjonal støtte
Mazari-Hazir mener at anerkjennelsen som kommer med den norske prisen, er viktig. Men hun ønsker et sterkere internasjonalt engasjement for menneskerettigheter i Pakistan.
– Den beste måten å støtte arbeidet vårt på er å løfte stemmene til balutsjiske og pashtunske ledere som fortsatt sitter fengslet i Pakistan. Stemmene deres blir ofte stilnet i landets medier. Men ved å informere, vise solidaritet og legge press på den pakistanske regjeringen til å opprettholde internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, kan vi drive saken vår fremover.
