– Bare tøv, Lovelock, sier Solheim

Mens James Lovelock fnyser av politikernes løfter om CO2-kutt, slår utviklingsminister Erik Solheim tilbake mot den britiske professorens mørke framtidsvisjoner:

Publisert

- Jeg vil være så udiplomatisk som å karakterisere Lovelocks framtidsprognoser som «bare tøv». Det trengs riktignok folk som kan vekke oss opp, men verdenssamfunnet har aldri vært i så god stand til å kunne håndtere et slikt problem, sier Solheim, og viser til positive framskritt globalt:
- I motsetning til hva folk tror, er det i dag færre kriger og flere demokratier enn tidligere, som viser hvordan verdenssamfunnet klarer å ta tak i problemer. Dialogen mellom Kina og USA er bedre enn på lenge. Kinesiske ledere viser vilje til å ta tak i problemet, og vi vet alle hvilken formidabel evne kineserne har til å sette ting ut i livet. I USA er det en miljøinteresse som ingen kunne ha drømt om for kort tid siden. Miljø er på topp på den politiske dagsorden verden over, og er det spørsmålet verdens politikere vil bli vurdert på av sine befolkninger.
Han får støtte av miljøvernminister Helen Bjørnøy:
- Klimaet er den viktigste politiske saken. Å løse dette vil kreve politisk lederskap og mot. Men takk og pris for at disse endringene er menneskeskapte. Jeg er optimist og tror at menneskeheten også kan ta tak i disse utfordringene og hindre Lovelocks spådommer om undergang.

Kompromissforslag. Miljøvernministeren er imidlertid langt på vei enig med kritikken fra Andrew Simms i New Economics Foundation i at forslagene fra FNs klimapanel ikke går langt nok.
- Styrken i rapportene fra FNs klimapanel er hvordan om lag 800 forskere og 2500 eksperter står bak rapportene. Mengden med dokumentasjon er derfor formidabel. Svakheten er at alle som er involvert skal godkjenne innholdet. Rapportene er derfor fulle av kompromisser - hvor det mest dramatiske er kuttet ut til fordel for rundere formuleringer, sier Bjørnøy.
Hun mener imidlertid at kompromissbudskapet fra klimapanelet i seg selv er dramatisk nok:
- Globalt må utslippene kuttes med 50-80 prosent innen 2050.

Klimaflyktninger. - Klima blir et hovedanliggende i utviklingspolitikken, sier Solheim, og lover mer penger til Afrika for satsing på fornybar energi som solteknologi, energieffektivisering og hjelp til land i Sør til å tilpasse seg endringene.
- Tilpasning til klimaendringer har fått for lite oppmerksomhet. Men vi må regne med minst to graders økning i temperaturen. Land må derfor starte arbeidet med å tilpasse seg. Da vil de ha behov for blant annet faktagrunnlag lokalt.
- Mennesker som flykter på grunn av miljøet, såkalte miljøflyktninger, får i dag ikke flyktningstatus. Vil norske myndigheter ta opp dette spørsmålet med FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR?
- Miljøflyktninger er noe vi bør ta opp og diskutere nærmere. Her er det mange vanskeligheter - blant annet om man skal finne definisjoner som skiller «klimaflyktninger» fra andre flyktninger, sier Solheim.

Powered by Labrador CMS