Ny rapport fra Flyktninghjelpen:
Store humanitære behov, ikke nok penger
Stadig flere mennesker er på flukt og trenger hjelp. Samtidig er verdens land ikke villige til å gi nok penger til å dekke de økende behovene. Men pengene finnes: Hvis verdens fem mest lønnsomme selskaper hadde gitt 5 prosent av overskuddet sitt i fjor, hadde problemet vært løst, ifølge en ny rapport.
Publisert
Oppdatert
Flyktninghjelpen kom i dag med sin årlige liste over verdens 10 mest neglisjerte fluktkriser. I år, som i fjor, er det krisen i Burkina Faso som topper lista.
Ni av de ti fluktkrisene på årets liste er i afrikanske land.
– En fullstendig neglisjering av mennesker på flukt har blitt den nye normalen. De lokale politiske og militære elitene overser lidelsene de forårsaker, og verden blir verken sjokkert eller tvunget til å handle av historier om desperasjon og rekordbrytende statistikker, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
– Trenger en omstart
Han mener vi er nødt til å tenke nytt om de enorme og stadig økende humanitære utfordringene i verden.
– Vi trenger en global omstart av vår kollektive solidaritet og et nytt fokus på land der behovene er størst, sier Egeland.
Listen Flyktninghjelpen har laget over de mest neglisjerte fluktkrisene i verden er basert på tre kriterier:
- Mangel på humanitær finansiering.
- Mangel på medieoppmerksomhet
- Mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer sammenlignet med antallet mennesker i nød.
Ni av krisene på årets liste er i Afrika, fire av landene ligger i Sahel-beltet.
Ikke nok penger
Et sentralt poeng i årets rapport er at gapet mellom hva hjelpeorganisasjonene mener er nødvendig for å hjelpe de mange millioner som er på flukt i verden, og midlene som det internasjonale samfunnet stiller til disposisjon for å avhjelpe krisene, blir stadig større.
Burkina Faso er ett av mange eksempler på dette.
I det afrikanske landet har en langvarig og voldelig konflikt ført til at rundt to millioner mennesker er internt fordrevet og rundt 150.000 har flyktet til nabolandene.
FN ba i 2023 om 846 millioner dollar til å dekke de humanitære behovene i landet. Men den totale summen FN og partnere fikk var 347 millioner dollar, rundt 40 prosent av det hjelpeorganisasjonene mente var nødvendig.
Og denne underfinansieringen er et globalt fenomen.
I 2023 var forskjellen på hva FN og andre hjelpeorganisasjoner mener trengs for å dekke de globale humanitære behovene og summen som man faktisk fikk i støtte på hele 341 milliarder kroner. Det er 106 milliarder kroner mer enn gapet var i 2022.
I 2023 var det 57 prosent av de humanitære behovene – blant annet mat, vann, helsehjelp og utdanning til barn i kriser verden over – som det ikke var penger til å betale for.
5 prosent av overskuddet
Flyktninghjelpen påpeker i rapporten at pengene finnes, men at dette handler om vilje og prioriteringer.
Hjelpeorganisasjonen har beregnet at hvis hvert av de fem mest lønnsomme børsnoterte selskapene i verden bidro med bare 5 prosent av overskuddet sitt i 2023, ville det humanitære finansieringsgapet vært dekket.
– Vi trenger umiddelbare investeringer rettet mot verdens mest neglisjerte kriser. Disse investeringene må gjøres både i form av diplomatiske initiativer for å få stridende parter til forhandlingsbordet, og i form av finansiering fra giverland som står i samsvar med behovene, sier Jan Egeland.
– Vi trenger at de økonomiene som ikke bidrar med sin rettferdige andel av den globale solidariteten, kommer på banen.
