Svenske organisasjoner mister støtte, Norad kan la seg inspirere 

Sverige har endret kriteriene for hvilke organisasjoner som får støtte til nødhjelpsarbeidet sitt. Nå skal ikke svenske organisasjoner favoriseres, men de som leverer raskest og mest effektiv hjelp.

Endringen har rystet det svenske sivilsamfunnet, fordi flere svenske organisasjoner som tidligere har mottatt statsstøtte, nå plutselig står uten finansiering.

– Sverige er streng når det gjelder de humanitære prinsippene om blant annet upartiskhet, og regjeringen har gitt oss en ny strategi som sier at vi skal sikre dette. Strategien er ikke knyttet til Sverige, men til hvem som er best egnet til å levere livreddende innsats i de vanskeligste kontekstene, som Sudan, Kongo, Midtøsten og Ukraina, sier Jakob Granit, direktør for Sveriges bistandsdirektorat (Sida).

I utlysningen har flere norske aktører vunnet konkurransen fordi de er vurdert som de mest effektive, forteller han.

– Det betyr ikke at vi ikke vil jobbe med svenske aktører fremover, men innsatsen vil være mindre og mer kapasitetsbyggende. Det handler om en streng prioritering av begrensede ressurser i de verste konfliktene, med de aktørene som kan levere best.

Jakob Granit var fredag i Oslo for å signere en ny «strategisk samarbeidsavtale» med Norad-sjef Gunn Jorid Roset.

– Vi har hatt et veldig tett samarbeid i mange år, men avtalen skal hjelpe oss å disiplinere oss innenfor områder der vi politisk har de samme prioriteringene og et stort politisk engasjement – som i Ukraina og humanitært arbeid, sier Roset.

Gjennom å strukturere det svensk-norske samarbeidet, er målet at forvaltningen av bistanden i begge land skal bli enda mer effektiv og resultatorientert, forteller hun.

Utelukker ikke endringer

Roset utelukker ikke at også Norge kan komme til å se på hvem som får midler.

– Dette er en nyttig faglig diskusjon å ha med seg når vi lyser ut midlene våre.

Samtidig er det kun norske humanitære organisasjoner som er «strategiske partnere».

– Dette er jo også en konkurransebasert ordning. I vår partnerskapsordning er det en konkurranse mellom norske aktører, der de beste norske når frem.

Hun understreker samtidig at lokale og internasjonale aktører konkurrerer med de norske om en stor del av Norges humanitære midler.

– Avtalen med Sverige gir oss en mulighet for læring, blant annet ved å se hvordan Sverige løser dette og motsatt. Vi jobber kontinuerlig med utlysningene våre og innretningen av bistanden, og vi har et oppdrag om at dette skal gjøres kunnskapsbasert og med høy kvalitet.

Dette innebærer avtalen

Den strategiske samarbeidsavtalen har fire hovedområder:

1. Ukraina: Tettere koordinering om støtte til gjenoppbygging og humanitære behov.
2. Humanitær bistand: Mer effektiv og bedre tilpasset hjelp til de mest sårbare. 
3. Privat sektor: Samarbeid for å mobilisere investeringer og skape bærekraftig økonomisk vekst. 
4. Kunnskap: Mer systematisk bruk av forskning og evidens for å styrke bistandens resultater.

– Det skjer store forandringer i bistanden, med budsjetter som minsker globalt. Både Norge og Sverige har sterke bistandsorganisasjoner, med et stort mandat. Men det gjelder at likesinnede land samarbeider for å bruke ressursene best mulig, sier Granit.

– Jo mer vi kan koordinere oss og jobbe effektivt, jo bedre blir det også for de landene vi jobber i – ikke minst Ukraina. Hvis vi kan komme med en felles utlysning i et land i full krig, så reduserer vi også den kontakten mottakerne må ha med flere ulike givere, fortsetter Sida-sjefen.

Granit peker på at tiltak allerede er gjennomført.

– Vi har nylig gjort en felles utlysning for sivilsamfunnsstøtte i Ukraina. Vi har også akkurat lansert en ny garantiordning, sammen med Norad, til Den interamerikanske utviklingsbanken, sier han.

Roset mener at den nye samarbeidsavtalen også gjør det lettere å fordele ansvar og unngå at landenes arbeid overlapper.

– Norge har til nå vært tungt inne på energi og gass i Ukraina, mens Sverige har jobbet mye med helse. Da kan vi støtte hverandre, fordele ansvar og komplementere hverandre i stedet for å løpe i beina på hverandre, sier hun.

Vil egentlig privat næringsliv bidra? 

– Vi ønsker sammen med Sverige å få flere private aktører til å engasjere seg i bistand. I tillegg ønsker vi å ha et koordinert budskap i dialogen med nye givere, sier Roset.

– I både Sverige og i Norge snakker man om å mobilisere mer privat kapital, men er det egentlig så mye privat kapital å oppdrive?

– Absolutt, svarer Granit, og legger til at Sida nå samarbeider med aktører som Team Sweden, Swedfund og Business Sweden.

Han viser også til vellykkede ordninger i Sverige.

– Vi har en garantiordning, der én svensk krone mobiliserer i snitt fem kroner.

Granit sier at Sverige gjerne ønsker et sterkere samarbeid med Norge når det gjelder å gjøre det attraktivt å investere, for eksempel i energisektoren.

Roset tror også at midlene finnes, men at norske og svenske bistandsmyndigheter må bli flinkere til å legge til rette for at private aktører tør å investere i prosjekter som har utviklingseffekt.

– Jeg tror vi må være ærlige på at Sverige har kommet lenger enn oss i å konkretisere disse innsatsene, sier Roset, og forteller at Norge har sett til Sverige når vår egen garantiordning ble utviklet.

Lik utvikling i Norge og Sverige

Det er mye debatt om bistand både i Sverige og Norge, og man ser noen av de samme trendene. Bistand omdirigeres fra de aller fattigste landene til i større grad Ukraina.

– Det er et sterkt fokus på Ukraina nå, av åpenbare grunner. Jeg kom nettopp tilbake derfra; landet er sønderslått av Russland, og de skal overleve vinteren. Det blir også mye å bygge opp igjen hvis de taper krigen. Derfor gir både Sverige og Norge Ukraina høyere prioritet. Bistandsbudsjettet har en fast ramme, og ressurser flyttes dit, sier Granit.

Han understreker at det ikke er han som har bestemt dette.

– Det er politikerne som bestemmer bistandspolitikken. Men jeg synes ikke dette er en vanskelig prioritering å forsvare.

Han mener også at det ikke er en motsetning mellom fokus på jobbskaping og handel og fattigdomsreduksjon.

– Jobbskaping og handel er en måte å møte fattigdomsproblematikken på.