Bistanden og frykten for markedskreftene
UNDER OVERSKRIFTEN «Blått bistandskutt» skrev Bistandsaktuelt 10/2006 om Stortingets behandling av bistandsbudsjettet for 2007, oppsummert i neste linje som «KrF-leder opprørt over Høyre som går bort fra én-prosentmålet». Artikkelen avsluttet med tabloide spekulasjoner om mulig regjeringssamarbeid i 2009.
Dette kommer etter en stortingsdebatt preget av moraliserende angrep fra regjeringspartiene på alle som ikke ukritisk hyllet målet om én prosent av BNI til bistand. Da håper jeg på større takhøyde i Bistandsaktuelt i dette nummeret.
La ligge at regjeringspartiene lett kunne ha innfridd sitt løfte om én prosent av BNI til bistand ved å bevilge 750 millioner kroner mer. De gjorde ikke det, og jeg skal ikke spørre hvorfor. Derimot vil jeg ha et svar på hvordan regjeringen kan leve med at et av verdens rikeste land samtidig er er en av verdens verstinger i å utstenge u-land fra internasjonal handel.
HVORFOR ER Høyre opptatt av handel? Fordi kombinasjonen av handel og bistand er det beste virkemiddel vi har for å stimulere til utvikling, selvhjulpenhet og vekst i u-landene. Nettopp dette har land som Sør-Korea erfart: på 1960-tallet var landet fattigere enn Somalia. I dag er landet ti ganger rikere. Kina var for få år siden imot WTO-medlemskap av frykt for å bli «utnyttet» av de multinasjonale selskapene. Kinas vekst i de senere år gjør pessimistene i landet til skamme. Også her i Norge husker vi hva kombinasjonen av Marshall-hjelp og markedsadgang til Europa og USA har betydd etter den annen verdenskrig.
Handel kurerer selvsagt ikke alle problemer, og den må være regulert. Likevel er det helt klart at uten åpen handel, blir det ingen utvikling. Da må dette premisset snart bli en del av norsk utviklingspolitikk.
HVOR ILLE ER PROBLEMET med tollmurer overfor u-land? Mange vet at de minst utviklede landene (MUL) har tollfritak på sin eksport til Norge. Dette tollfritaket koster oss lite. Derimot håvet den norske stat inn 340 millioner kroner i toll fra alle andre utviklingsland i 2005. Mye av dette skyldtes handel med landbruksvarer, som er det eneste mange u-land har å eksportere. Mer overraskende er det kanskje at halvparten av all norsk toll på industrivarer rammer produkter fra u-land. Dette er land som ligger i aksellerasjonsfeltet og vil ut på verdens økonomiske motorvei; der bygger Norge veidumper - vi skal ha motorveien for oss selv.
Det anerkjente Center for Global Development rangerer giverlandene hvert år på grunnlag av deres samlede bidrag ti utvikling. Bistandsaktuelt rapporterte sist sommer at Norge her skårer bra på bl.a bistand, bidrag til militære operasjoner og miljø. Imidlertid ligger Norge på bunn hva angår åpning for handel med u-land, kun slått av Japan. På topp ligger New Zealand, Australia og USA, deretter alle EU-landene. Merk derfor dette poenget: u-landene vil tjene på at Norge melder seg inn i EU.
UTENRIKSMINISTER Jonas Gahr Støre måtte innrømme i stortingsdebatten at han «har sans for Høyres forslag om handel». Men hans regjering gjør ingen ting med det. Det er lett å skyve ansvaret for egne tollsatser over på 148 andre land i WTO som kanskje - eller kanskje ikke - vil nå frem til en ny avtale som gir u-landene noe bedre markedsadgang. Vi skal også huske på at «ingen WTO-avtale er bedre enn en dårlig WTO-avtale», slik Bondelaget skriver på sine nettsider. Norsk utviklingspolitikk er dessverre blitt en del av landbrukspolitikken, garantert av Senterpartiet: der står norske bønder alltid først i køen.
Avslutningsvis vil jeg understreke at Høyres bistandsbudsjett for 2007 er større enn det de rødgrønne selv bevilget i 2006, men med noe mindre vekst. Vi vil blant annet se reell reform i den kriserammede FN-bistanden før vi øker norske bevilgninger ytterligere; vi vil se hvilke grep regjeringen vil ta innenfor NGO-bistanden i kjølvannet av Rattsø-utvalgets rapport; og vi er ikke med på ideologisk motivert bistand til Latin-Amerika. Samtidig støtter vi regjeringens forslag bl.a hva angår gjeldslette og kvinnerettet bistand. På nesten samtlige kapitler og poster i bistandsbudsjettet har Høyre økt bevilgningen, om enn noe mindre enn regjeringen. Sammen med våre handelsfremmende tiltak - som virkelig koster penger i vårt forslag - mener vi at Høyre har lagt frem et helhetlig, offensivt og nytenkende utviklingsbudsjett som både fortjener og tåler en saklig diskusjon.
Finn Martin Vallersnes er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av utenrikskomiteen.