Bistandsboom etter Kosovo
Krigen og konflikten i Kosovo har gitt norsk bistandsrekord. Aldri før har norske myndigheter brukt så mye bistandspenger til ett enkelt formål på ett år. Hele 750 millioner ble øremerket Kosovo i 1999.
I disse dager foreligger «Norsk bistand i tall - 1999», NORADs årlige statistikkoversikt. Det er ut fra materialet i denne, kombinert med tidligere års oversikter, man kan observere rekord-veksten. Mens Kosovo-summene for 1998 var 80,0 mill. kr., tilsvarende 0,8 prosent av det samlede bistandsforbruket, var de for 1999 økt til 749,8 mill kroner, tilsvarende hele 7,0 prosent.
Halvparten i Kosovo. Ut av den samlede summen på 750 mill. kr er ca. 382 mill. kr. brukt i selve Kosovo. Videre er 167 mill. kr. brukt til mottak av flyktninger fra Kosovo i Norge. Dermed gjenstår ca. 200 mill. kr., som er brukt på andre områder, først og fremst til mottak av flyktninger i Makedonia og Albania. Denne summen inkluderer også ca. 14 mill. kr. til frakt av flyktninger til Norge og 15 mill. kr. til støtte til regjeringen i Montenegro.
Mest til UNHCR. Fordeler man forbruket på organisasjoner er det FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som er den store «vinneren». Mer enn en fjerdepart av all bistanden er formidlet via den sentrale FN-organisasjonen. I tabellen er beløpet oppgitt 142,5 ,mill. kr., men i realiteten er det enda større. Årsaken er at en større del av de 39,5 mill. kr. som har gått via UNOCHA (FNs kontor for koordinering av humanitære saker) har vært øremerket UNHCR.
Mye til fire av «de fem». Fire av de såkalte «fem store», det vil si Flyktningerådet, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, har alle fått bidrag i 50-millioner kroners klassen. Redd Barna, CARE Norge, Caritas Norge og Norwegian Aid Committee (NORWAC) som vanligvis opererer i Midt-Østen, er alle i gruppa med bevilgninger rundt 15 millioner. Vel 50 mill. kr. har gått til kontrakter for norsk næringsliv innen energi- og vannforsyning.
Mer til Europa. Utviklingen med stadig mer bistand til det tidligere Jugoslavia har også ført til at Europa har fått en økende andel. I løpet av et par år er andelen til denne delen av verden mer enn fordoblet og utgjør ca. 17 prosent i 1999. Et annet markert trekk i norsk bistand er at stadig større beløp blir øremerket av norske myndigheter. Det gjelder såkalt bilateral eller multi-bilateral bistand. På tilsvarende måte reduseres rein multilateral bistand.
