- Vi har ikke råd til å miste fokus på hvilken katastrofal innvirkning denne krisen har på hvert enkelt menneske, skrives Rasmus Egendal om krisen i Syria. Foto: Dina Elkabassy/WFP

I Syria med bestefar som inspirasjon

UTEKONTORET: - Det mest slående med jobben min som assisterende nødhjelpskoordinator for Verdens matvareprograms respons til den syriske krisen, er uforutsigbarheten ved alle utfordringene vi møter hver dag. Vi har ikke råd til å miste fokus på hvilken katastrofal innvirkning denne krisen har på hvert enkelt menneske, skriver Rasmus Egendal som skriver dette.

“Det handler om menneskene”. Det var det jeg lærte av min avdøde bestefar Kai Hammerich, og det er en standard jeg prøver å leve opp til, og jobbe etter. Det er også et prinsipp jeg ønsker at mine egne barn skal ha. Som min moralske guide og den største inspiratoren bak min egen karriere som humanitær arbeider, var min bestefar en vågal, iherdig og utradisjonell drømmer. Disse egenskapene gjorde det mulig for han og oppnå alt det han gjorde i sin livstid. Han fikk sine første opplevelser som president i danske Røde Kors i årene etter andre verdenskrig da verden var møtt med en makeløs humanitær katastrofe.

Det mest slående med jobben min som assisterende nødhjelpskoordinator for Verdens matvareprograms respons til den syriske krisen, er uforutsigbarheten ved alle utfordringene vi møter hver dag. Uansett om jeg er på kontoret mitt i Jordan eller på et krisesenter for fordrevne familier i Syria må jeg tenke og reagere raskt. Du kan planlegge alle tenkelige scenarier, men i en krise så dynamisk som denne vil du hele tiden bli overrasket, og derfor også testet på å kunne reagere uten å nøle. Ingen unnskyldning er god nok for en syrisk mor som er tvunget til å sende barna sine til sengs sultne.

På 1950-tallet var bestefaren min ansvarlig for å behandle de allierte styrkene under Koreakrigen. Han var kommandør for det danske sykehusskipet, Jutlandia, som var det danske bidraget til FN. Hans arbeidsmoral var definert av ‘å gjøre det rette’. Hans arbeid handlet alltid om menneskene som led, og av hensyn til disse menneskene gikk han imot eksisterende regler og insisterte på å behandle sivile, og ikke bare soldater.

På samme måte som under Koreakrigen er det de sivile i Syria som lider under konsekvensene av konflikten. Ettersom krigen drar ut, øker antallet flyktninger som flykter fra Syria dramatisk, med over 5000 syrere som rømmer fra hjemmene sine inn i naboland hver eneste dag! Antall flyktninger har nå oversteget to millioner, og antallet fordrevne mennesker inne i Syria har nådd mer enn 6,5 millioner. En av tre i Syria har blitt fordrevet på grunn av vold, ofte for tredje, fjerde eller femte gang siden krisen startet for over to år siden!

Vi har ikke råd til å miste fokus på hvilken katastrofal innvirkning denne krisen har på hvert enkelt menneske. Dette er mennesker som har blitt tvunget til å risikere livene sine på skrøpelige prammer over Middelhavet, i et forsøk på å nå fristedet Europa. Dette er mennesker som forlater jordene sine, som ikke lenger vil kunne høste avlinger. Dette er familier, med gravide kvinner, ammende mødre og små barn som flykter uten å vite hvor deres neste måltid vil komme fra.

Det er vår jobb hos WFP å sørge for at alle menneskene som er rammet av krisen har den maten og næringen de trenger. Jeg tenker på historiene til bestefaren min når begrenset tilgang, intense kamper og forhandlinger avbryter arbeidet vårt i Syria. Når det virker som om politikken kompliserer alt, minner han meg på at som humanitær arbeider må man fokusere på menneskene. Og at man lever opp til sitt mandat ved å oppfylle deres behov, uansett hva det krever.

Jeg tenker ofte på Farah, en mor jeg møtte i Syria som hadde mistet hjemmet sitt og mannen sin, og som var blitt tvunget til å flykte to ganger. Hun fortalte meg at hennes eneste prioritering nå var å sørge for at sønnen hennes fikk mat, og at hun var avhengig av WFP for å gjøre dette. Som forelder selv skjønner jeg hvor vanskelig dette ville vært å forklare hvis mine egne barn var sultne, og jeg ikke hadde noe å tilby dem. På grunn av dette jobber jeg for uskyldige sivile, som Farah og sønnen hennes. Jeg prøver å leve opp til min bestefars eksempel, og jeg prøver å være en humanitær arbeider han ville vært stolt av. Jeg prøver også å personifisere den samme inspirasjonen for å kunne være like mye et godt forbilde som jeg er far for mine døtre og min sønn Kai, som er oppkalt etter min bestefar.

I Syria når WFP over tre millioner mennesker, og vi jobber hardt med å trappe opp vår nødhjelpsoperasjon for å nå fire millioner. I nabolandene til Syria bistår vi mer enn en million mennesker. Responsen til Syria er WFPs største og mest komplekse nødhjelpsoperasjon over hele verden.

Folk og regjeringer har generøst stått ved vår side, og tillatt oss å fortsette med vår livsviktige jobb med og tilby matassistanse til flere millioner syriske flyktninger og internt fordrevne familier. Norge er et av de landene som har trappet opp for å støtte arbeidet vårt, og hjelper oss med å hjelpe mennesker som Farah.

Så lenge lidelsene fortsetter, vil WFP fortsette å yte matassistanse til menneskene som er fanget i konflikten. Inntil en løsning er funnet er det viktig å huske den veldig råe og nådeløse virkeligheten for de vanlige syriske menneskene som er fanget i denne konflikten. Vi kan ikke svikte dem!

Fordi, som min bestefar ville ha sagt: “Det handler om menneskene.”

Dette bidraget er skrevet av assisterende nødhjelskoordinator for Verdens Matvareprogram, Rasmus Egendal.

Powered by Labrador CMS