En bistandsorganisasjon må alltid forholde seg til myndighetene der man jobber. Men det betyr absolutt ikke det samme som å støtte Hamas eller prosjektene deres, mener Norsk Folkehjelps nye sjef, Raymond Johansen.
En bistandsorganisasjon må alltid forholde seg til myndighetene der man jobber. Men det betyr absolutt ikke det samme som å støtte Hamas eller prosjektene deres, mener Norsk Folkehjelps nye sjef, Raymond Johansen.

Norsk Folkehjelps Raymond Johansen: 

– Alle organisasjoner må forholde seg til Hamas

En dansk bistandsorganisasjon skal ha gitt penger til Hamas. Men selv om norske organisasjoner innrømmer at også de må forholde seg til islamist-bevegelsen, er det ingen grunn til å frykte at norske bistandskroner havner hos Hamas, skal man tro generalsekretærene i de tre organisasjonene som har mottatt mest statsstøtte til arbeid i Palestina.

Publisert Oppdatert

– Hamas har hatt makten siden de vant valget i 2006, og alle – også Israel, Egypt og norske myndigheter – har forholdt seg til Hamas så lenge de har hatt kontrollen i Gaza. Men det betyr ikke det samme som å støtte Hamas. Pengene våre har gått til humanitære formål og til det langsiktige arbeidet til partnerne våre, som er sivilsamfunnsorganisasjoner, sier Raymond Johansen, én uke inn i ny jobb som Norsk Folkehjelps generalsekretær. 

Denne uken skrev Panorama om den danske avisen Informations avsløringer om at en dansk bistandsorganisasjon ga innsamlede penger til Hamas-tilknyttede organisasjoner, samt en skole som gir kamptrening til barn. 

Sammen med Flyktninghjelpen og Redd Barna, topper Norsk Folkehjelp listen over de norske organisasjonene som har mottatt mest norsk statsstøtte til arbeid i de palestinske områdene i tiårsperioden 2013–2022.

– Vi har gode kontrollmekanismer. Jeg tror også de andre store norske organisasjonene som får offentlig støtte til arbeid i Palestina, er profesjonelle organisasjoner med slike kontrollmekanismer som jobber etter humanitære prinsipper. Norge fører også stålkontroll med bistandsmidler og midler til Palestina, sier Johansen.

Tidligere anklager mot Norsk Folkehjelp

I 2018 var imidlertid Norsk Folkehjelp i hardt vær. Den pro-israelske aktivisten David Abrams anklaget den gang organisasjonen for å ha misbruk støtte fra USAID og for å ha samarbeidet med «terrororganisasjoner». 

Den daværende ledelsen i Norsk Folkehjelp avviste enhver beskyldning, og understreket at det var snakk om å bidra til vern av menneskerettighetene og demokrati i Palestina. Likevel valgte organisasjonen å tilbakebetale millioner til amerikanske myndigheter, for å avslutte saken fordi det ville «være ytterst kostbart og tidskrevende å ta saken inn for det amerikanske rettsapparatet». 

– Sett i lys av at organisasjonen, som du nå leder, tidligere har hatt slike anklager mot seg: Hva tenker du om de danske avsløringene? 

– På min sjette dag i jobben som generalsekretær, kjenner jeg ikke alle detaljer, men det er ikke store likheter mellom denne saken og saken om den danske organisasjonen, slik som dansk media fremstiller den. 

Johansen gjentar at Norsk Folkehjelp er en profesjonell bistandsorganisasjon, med god kontroll og som jobber med sivilsamfunnet.

– Våre hoveddonorer har også kontrollmekanismer som vi må etterleve hele veien, og det opplever jeg at vi gjør, sier han.

Flyktninghjelpen: – Ikke særlig overraskende

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

– De danske avsløringene er ikke særlig overraskende. Her er det en liten solidaritetsorganisasjon som ikke har handlet i samsvar med de humanitære prinsippene, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

– Kan du garantere at penger som dere har innsamlet ikke har havnet hos Hamas? 

– Ja, selvsagt. All vår bistand overvåkes strengt for å utelukke at den havner på avveie. Vi følger de humanitære prinsippene om humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet – for å hjelpe der behovene er størst.

Egeland understreker at det er forskjell på en stor internasjonal hjelpeorganisasjon, som må overholde en lang liste med kontroll-, evaluerings- og kontrolltiltak, og en liten dansk organisasjon.

– Vi forholder oss til de facto-myndighetene i alle land der vi opererer, men lar dem  aldri styre hjelpen, sier Egeland.

– Flyktninghjelpen jobber ikke med Hamas i prosjekter eller gir støtte gjennom Hamas sin organisasjon. Vi har streng kontroll og systemer på plass for å utelukke at bistand kommer på avveie, sier han.

Redd Barna om EU-gjennomgang

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

På det samme spørsmålet om risikoen for at penger kan ha endt opp hos Hamas, viser Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange til en nylig gjennomgang av pengestøtten EU har gitt til organisasjoner som jobber i de palestinske områdene. 

Den konkluderer med at det ikke finnes beviser for at penger har havnet hos Hamas.

– EUs støtte blir gitt til organisasjoner som har nødvendige sikkerhetstiltak på plass, som sørger for at penger ikke havner på avveie. Redd Barna er en av organisasjonene som mottar støtte fra EU, og vi har gode retningslinjer og lang praksis i å håndtere slike risikoer, sier Lange.

I tillegg mener hun at risikoen er mindre for at dette skjer fordi hjelpen går via FN, ikke Hamas.

– Vi koordinerer arbeidet gjennom FN sitt koordineringssystem, som inkluderer alle relevante aktører, og deltar i tekniske diskusjoner med den sivile administrasjonen i Gaza, men vi jobber ikke med de facto-myndighetene.

– Løsningen er ikke strengere rutiner

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Plan International Norge er ikke blant organisasjonene som mottar mest statsstøtte til arbeid i Palestina, men organisasjonen har samlet inn 6 millioner gjennom egne innsamlingskampanjer siden 7. oktober. 

– Den danske saken viser hvor viktig det er å jobbe for at midlene havner hos sivilbefolkningen og de som trenger det mest, og det er et arbeid vi tar på høyeste alvor. Det opplever vi også at de fleste andre organisasjoner gjør, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

– Samtidig er det viktig at vi ikke innfører så strenge krav og rutiner at vi blir handlingslammet når en krise inntreffer. Det vil ramme uskyldige sivile, mener hun.



Powered by Labrador CMS