EU-ekspert om at Norge stiller som garantist for Ukraina-lån: – Strålende idé

– Det er en kjempeidé, slår Neumann fast overfor NTB.

Han er direktør ved stiftelsen Fridtjof Nansens Institutt. 

Anført av to norske økonomer har ideen om at Norge trer inn som garantist for et kjempelån til Ukraina på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner, fått vind i seilene. 

Diskuteres heftig

Ideen bak det såkalte reparasjonslånet til Ukraina er å bruke russiske milliarder som ligger frosset i den belgiske finansinstitusjonen Euroclear som sikkerhet. Ukraina skal med andre ord få et rentefritt forskudd på en, om enn teoretisk, erstatning fra Russland når krigen er over. 

Den ukrainske staten risikerer å gå tom for penger allerede i 2. kvartal neste år. 

Saken diskuteres nå heftig på alle nivåer i EU, og en endelig avgjørelse er ventet på EU-toppmøtet i desember. Men enn så lenge har Belgia satt foten ned av frykt for russiske represalier. Andre EU-land, som Frankrike, kvier seg for å tre inn som garantister fordi det vil svekke kredittverdigheten til allerede gjeldstyngede land. 

Norge har derimot verdens beste kredittverdighet på grunn av oljefondet. 

Vil styrke Norges posisjon

Neumann mener at å tre inn som garantist vil styrke Norges posisjon overfor EU – særlig i en tid der kritikken mot Norge har økt på grunn av treg innføring av EU-regelverk. 

– Det tror jeg definitivt det vil, sier han og peker på at dette også vil være en solidarisk handling. 

– Hele EU er jo basert på at man tar sin tur i å bidra. At man bidrar der man kan. Det er et solidaritetsprosjekt, påpeker han. 

Neumann trekker også fram en tredje grunn: 

– Norge har tjent uhorvelige mye penger på Ukraina-krigen fordi Russland trakk seg ut av det europeiske gassmarkedet. Dermed fikk Norge et stort marked i fanget og sitter med mye penger som rett og slett har kommet til oss på grunn av Ukraina-krigen.

Hilses velkommen

Ideen har også nådd fram til de byråkratiske gangene i Brussel. 

– Vi vil selvsagt hilse et initiativ fra Norge om å stille som garantist velkommen, sier en høytstående EU-diplomat. 

Etter det NTB kjenner til, er det foreløpig ikke kommet noen formell forespørsel fra EU-kommisjonen.

Men den vil komme, tror Neumann. 

– Hvis vi allerede er i gang med en diskusjon om hvorvidt vi skal gjøre dette eller ikke, så vil det være helt utenkelig at ikke EU benytter anledningen, sier han. 

– Nå befinner jo disse pengene seg i europeiske banker. Det kan jo virke litt merkelig at Norge skal gå inn som garantist? 

– Er Norge en del av Europa? Og deler vi en måte å være i verden på med Europa? Hvis man mener ja, så er dette et norsk anliggende fordi det er et europeisk anliggende, mener Neumann. 

– Russland vil bli rasende

Nupi-forskeren mener at Ukraina-krigen rett og slett handler om at et skikkelig militarisert Russland har bestemt seg for å gå til angrep på alt som heter Europa og europeiske verdier.

– Vi har en plikt til å forsvare Ukraina. Det er vår kamp, rett og slett, sier han.

– Hvordan tror du Russland vil reagere på dette? 

– Det vet vi, de kommer til å bli rasende. Det er synd selvfølgelig, men de har jo rett og slett stilt seg sånn at de har stilt seg utenfor det gode selskap, og da bør de behandles på den måten også. 

Stoltenberg i Brussel

Onsdag og torsdag er finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Brussel for møter med sine nordiske kolleger og EUs finansministre. 

Som Nato-sjef var Stoltenberg svært opptatt av å sikre Ukrainas evne til å forsvare seg. 

Fra dansk hold kommer det nå en klar oppfordring: 

– Bruk nå deres astronomiske oljefond til å stille garanti for Europas fremtid. Europa trenger dere, Norge, og dere har ikke råd til å la være, skriver sjefredaktør Christian Jensen i den danske avisa Politiken i en kronikk i Aftenposten lørdag. 

– En enorm risiko

Senterparti-leder og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener det ikke kan komme på tale at Norge stiller som garantist for et gigantlån til Ukraina.

– Å åpne for at Norge skal bli garantistiller på den type gigantiske lån, det er jo en enorm risiko for den norske stat. Det må vi ikke gjøre, og det er ingen grunn til at vi skal gjøre det, sier Vedum til NTB.

Sp-lederen viser på sin side til at det er et svært stramt rammeverk for hvordan oljefondet kan brukes, og at en slik lånegaranti vil være i strid med rammeverket. 

– Alt som tas ut av oljefondet, skal føres på vanlig måte i statsbudsjettet. Det kan ikke gi en sånn garanti. Det vil utfordre hele rammeverket vi har hatt rundt oljefondet fra dag én. Så her må man bare ikke være åpen, sier han. 

Vedum peker også på at Norge allerede gir store summer til Ukraina. I år er bistanden på 85 milliarder kroner.

Finansekspert Espen Henriksen ved BI sier til NTB at man ikke trenger å blande oljefondet inn i saken, men at Norge har høy nok kredittverdighet i seg selv til å stille som garantist. 

Men det beroliger ikke Vedum. 

– Det er en måte å komme seg rundt det på. Men i statsbudsjettet må jo det føres, selvfølgelig, sier han og peker på risikoen. 

– Betenkelig 

– Du må ha en risikoavsetning. Et slikt lån vil være enormt risikofylt, dermed må man føre det meste som en direkte kostnad over statsbudsjettet. Hvis ikke, går man rundt hele det rammeverket vi har bygd opp norsk finanspolitikk på, sier den tidligere finansministeren. 

Han stiller også spørsmål ved hele ideen om å bruke russiske midler som ligger frosset i europeiske banker som sikkerhet for et lån til Ukraina på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner. 

– Hele ideen er jo veldig betenkelig, når du tenker på staters eiendomsrett, sier han.