Botswana – bistandens suksesshistorie

Botswanas president Festus Mogae mener bistanden har hatt enorm betydning for Botswanas utvikling. Fra 1971 til 1997 ble det totalt bevilget 1,8 milliarder kroner. Den norske bistanden var særlig rettet mot utbygging av helsesektoren, infrastruktur og landsbygdutvikling.
- Vi er svært takknemlig for den faglige bistanden vi fikk på 70- og 80-tallet. På landsbygda bidro blant annet den norske hjelpen til at den gjennomsnittlige levealderen økte dramatisk, forteller Mogae.

Hentet på sykkel. Unge Mogae var i sin tid så glad for at noen ville hjelpe landet hans, at han på begynnelsen av 70-tallet hentet SIDAs første stedlige representant på sykkel.
- Jeg husker at jeg lånte kjæresten min sin sykkel, og tråkket av gårde for å hente ham. Vi strevde fælt med å få plassert både mannen og kofferten på bagasjebrettet, humrer Mogae.

Storeksportør av diamanter. Ved uavhengigheten i 1966 arbeidet over 80 prosent av en befolkning på vel 500.000 mennesker innen landbruk - hovedsakelig kvegdrift. Botswanas lykketreff - i likhet med Norge og vår olje - var funnet av store mineralforekomster på slutten av 1960-tallet. Botswana er i dag en av verdens største eksportører av edelstener, kun slått av Russland.
- Naturressurser i seg selv er ingen garanti for utvikling. En rekke land har like verdifulle ressurser som Botswana, men er likevel fremdeles blant verdens aller fattigste land. Etter min mening skiller Botswana seg ut ved hvordan vi har forvaltet disse naturressursene, sier Mogae, som mener Botswana har unngått å sløse bort inntektene fra gruveindustrien.

Nøysomhet. I stedet for å se på statseide selskaper som drivkraften i økonomien, valgte Botswana å overlate dette til private selskaper. Til tross for høye inntekter fra gruveindustrien, valgte myndighetene å kjøre en restriktiv lønnspolitikk i offentlig sektor. Den samme nøysomheten har gjenspeilt seg i budsjettpolitikken, hvor man har hatt statsbudsjetter uten underskudd og en restriktiv pengepolitikk som har hindret inflasjon.
For å unngå overoppheting av økonomien har myndighetene dessuten satt av penger i valutafond i utlandet. Disse valutareservene har i dag vokst til om lag 54 milliarder kroner.
Festus Mogae mener forsiktighet og nøysomhet er to nøkkelord på suksessen.
- Vi er rike fordi vi har vært forsiktige med å bruke ressurser, sier han.

Helse og utdanning. Presidenten forteller hvordan Botswana ved uavhengigheten kun hadde et par kilometer asfaltert vei, 239 grunnskoler og seks ungdoms- og videregående skoler. Helsetilbudet var dessuten svært dårlig.
- I dag har vi 6500 kilometer med asfaltert vei. Vi har 757 grunnskoler, 206 ungdomsskoler og 27 videregående skoler. I byer og tettbygde strøk har alle i dag adgang til helsetjenester, mens 88 prosent av befolkningen på landsbygda bor mindre enn åtte kilometer unna helsetilbud, forteller Mogae.