De fem landene i BRICS møtes i Johannesburg de neste par dagene. Her er Kinas president Xi Jinping og Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa i forkant av toppmøtet.

BRICS-toppmøte:

Fiendtlige partnere møtes til toppmøte – hva kan de få til?

Fem framvoksende økonomier, BRICS, innleder toppmøte i Sør-Afrika tirsdag for å fremme agendaen til det globale sør. Ledere fra rundt 40 land i sør, AU og FN kommer til Johannesburg for å være med i diskusjonene. Det er nesten like mye som splitter som forener landene.

Publisert Oppdatert

BRICS, som står for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, er et diskusjonsforum og møtested der stadig flere land ønsker å være med. Temaet for årets møte er «BRICS og Afrika: Partnerskap for felles akselerert vekst, bærekraftig utvikling og inkluderende multilateralisme». 

Hundrevis av delegater samles på konferansesenteret i Sandton i Johannesburg. En motorvei skiller det fornemme og godt bevoktede forretningsstrøket fra en av landets fattigste bydeler, der nøden og fremmedfiendtlighet er stor.

Reservekraftanlegg står klar i tilfelle det blir brudd på det offentlige strømnettet – noe som er vanlig i dagens Sør-Afrika. To av de viktigste årsakene til manglende økonomisk vekst i Sør-Afrika og flere andre afrikanske land er gamle forurensende kraftverk og et vaklende havn- og jernbanesystem.

Store motsetninger

Skillet mellom rike og fattige har aldri vært større i BRICS-landene, og de står alle overfor unike utfordringer.

Tre av landene er demokratier, mens to er tidligere kommunistregimer. Kina er økonomisk dominerende. Dette ble illustrert i en politisk tegning i Sør-Afrikas største avis, der man ser bare skoene til Kinas leder og de fire andre lederne når bare så vidt opp til over tåspissen. Men de andre fire landene liker å ha et forum der de kan få kineserne i tale, selv om de ikke liker Kinas overlegenhet. Kina er nok det landet som har kommet best ut av samarbeidet.

Russland har lite til felles med land i det globale sør. Etter at de innledet krigen mot Ukraina i fjor, har de lite å stille opp med i form av investeringer og lån. Mindre enn to prosent av Sør-Afrikas handel (import og eksport) er med Russland. Bare seks prosent av handelen til de fem landene er med hverandre. Sør-Afrika har et stort handelsunderskudd med samtlige av de andre BRICS-landene.

To av landene, Kina og India, er stadig på grensen til krig over både landområder og innflytelse i Asia. De konkurrerer økonomisk og deres ledere kan ikke fordra hverandre. At både Kina og Russland har blandet seg inn i sørafrikansk politikk med desinformasjonskampanjer i sosiale medier, er noe det ikke snakkes høyt om i diplomatiske kretser.

Brasils president Lula da Silva, Indias statsminister Narendra Modi, Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og Kinas president Xi Jinping møter personlig i Johannesburg. Russlands Vladimir Putin må holde seg hjemme fordi Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på grunn av anklager om at russiske styrker har kidnappet barn fra Ukraina og begått krigsforbrytelser. Dersom han hadde kommet, ville Sør-Afrika vært forpliktet til å arrestere ham. I stedet representeres Russland av utenriksminister Sergej Lavrov.

67 andre ledere fra det globale sør er invitert, det samme er FNs generalsekretær og formannen i Den afrikanske union (AU).

Klar stemme fra sør

Felles for alle landene er at de ønsker en verden med flere maktsentre der USA ikke er totalt dominerende.

BRICS-samarbeidet speiler en ny global realitet: at dagens organisering av FN i liten grad speiler de økonomiske eller maktrealitetene i verden, og at mange land misliker at G7- og G20-sammenslutningene forsøker å råde over den globale økonomiske utviklingen.

De fem BRICS-landene innbefatter 42 prosent av verdens befolkning og 23 prosent av det globale brutto nasjonalprodukt.

Det speiles i spesielt ett tema på møtet: ønsket om å være mindre avhengig av amerikanske dollar, og at det heller bør brukes lokale valuta i samhandelen mellom land i det globale sør.

I 2014 etablert BRICS en egen låneinstitusjon, New Development Bank (NDB), for å bidra med finansiering av bærekraftig utvikling. Den er basert i Shanghai og ledes av Brasils tidligere president Dilma Rousseff. Fire andre land – Bangladesh, De forente arabiske emiratene, Egypt og Uruguay – har sluttet seg til NDB. 30 prosent av finansieringen skal skje i lokalvaluta. Hittil har den finansiert prosjekter til en verdi av 33 milliarder dollar. Det er kun en tredel av det Verdensbanken lånte ut i løpet av fjoråret.

BRICS har også diskutert muligheten for å innføre en egen valuta, men dette temaet er ikke lenger på bordet, ifølge sørafrikanske tjenestepersoner.

Men Kina satser heller ikke bare på NDB. De har også opprettet Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AAIB) med over hundre medlemsstater, inkludert Norge.

Verdensbanken er fortsatt en mye større og viktigere samarbeidspartner for utviklingsland enn både NDB og AAIB til sammen. Men Washington har innsett at de i større grad må samarbeide med de nye finansinstitusjonene.

Flere vil være med

23 nye land har formelt søkt om bli med i BRICS, og kriterier for å ta opp nye medlemmer blir et tema på møtet. Kina og Russland vil gjerne har flere med – og de aller fleste av de som er interessert, er autoritære regimer. India, Brasil og Sør-Afrika er mer tilbakeholdne, men åpen for å vurdere flere land. I et skriftlig svar på spørsmål stilt av Reuters, skriver Kinas utenriksdepartement at de ønsker at «mer likesinnede partnere blir raskt med i BRICS-familien».

– Vi ser på interessen for å bli med i BRICS som en anerkjennelse av BRICS som forkjemper for interessene til det globale sør, spesielt vår agenda om reform og inkludering av det globale sør, som er tro mot våre grunnverdier, sa Sør-Afrikas utenriksminister Naledi Pandor nylig.

Hun avviser at BRICS skal være en framtidig anti-vestlig kraft.

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og utenriksminister Naledi Pandor er vertskapet for BRICS-toppmøtet.

På papiret er BRICS interessert i et styrket, men endret FN. Problemet er at to av medlemmene er faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd med vetorett – noe de ikke vil gi fra seg. Samtidig mener både India og Brasil at de fortjener plass ved bordet, og at Afrika også bør ha en fast representasjon.

– Vi er en kraft for global reform som er inkluderende og rettferdig. Vi er villige til å snakke med alle, inkludert i det globale vest, som vil arbeide oppriktig for reform av den globale styringsarkitekturen, sier professor Anil Sooklal, Sør-Afrikas ledende BRICS-diplomat, til avisen Sunday Times.

Å framheve viktigheten av multilaterale organisasjoner er vel og bra, men ikke overbevisende. Russlands invasjon av Ukraina er brudd på internasjonal rett. Regjeringspartiet i Sør-Afrika gjør hva de kan for å svekke Den internasjonale straffedomstolen. Kina forsøker å manipulere flere FN-organer, som FNs menneskerettighetsråd, slik at rettighetsbegrepet blir utvannet og for å hindre at deres venner ikke blir gransket. Russland har brukt sitt propagandaapparat til å underminere FNs fredsoperasjoner i flere afrikanske land.

Sørafrikansk balansegang

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa har bakgrunn fra næringslivet og er veldig klar over landets avhengighet av handel med både USA og EU. I en tale i helgen forut for BRICS-toppmøtet varslet han at Sør-Afrika vil invitere 30 afrikanske handelsministere og ledende medlemmer av administrasjonen i Washington til Sør-Afrika i november for å diskutere handelsavtalen mellom USA og Afrika. 

Han offentliggjorde samtidig at det skal avholdes en EU-Sør-Afrika-toppmøte senere i år.

Powered by Labrador CMS