Erna Solberg i ny bok: – Støtten fra kronprinsen helt uvurderlig

Erna Solbergs memoarbok Mitt liv som Erna, ført i pennen av Gunnar Stavrum, vakte mye oppmerksomhet da den ble sluppet til pressen torsdag forrige uke.

Men mens andre medier har skrevet grundig om blant annet hennes fars alkoholisme, aksjesaken, kritikken mot Listhaug, stikkene mot Støre og Stoltenberg, og KrFs retningsvalg, så retter Panorama blikket mer utenfor landets grenser.

Bistand og utvikling ikke sentralt

Bistand og utvikling er ingen sentral tematikk når Solberg skal gjøre opp regnskap over sin politiske karriere. Ordet bistand nevnes kun én gang i den tidligere statsministerens bok, og da bare som områder som samarbeidspartiene KrF og Venstre var opptatt av.

Hun skriver riktig nok flere ganger om utviklingspolitikk, skolegang for jenter, internasjonal helse, fattigdom og bærekraftsmålene.

Da hun satte sammen sin første regjering, valgte hun heller ikke å utnevne noen egen utviklingsminister.

– Sammenslåingen av utenriksminister- og utviklingsministerpostene åpnet for å se på fellessatsinger på en annen måte, hevder Solberg.

Hun viser her spesielt til hennes engasjement for utdanning som et viktig felt i utviklingspolitikken, som kanskje går tilbake til hennes ungdomstid med flere ledende posisjoner i Operasjon Dagsverk.

– Selv om Børge (Brende, red. anm.) hadde hovedansvaret for dette arbeidet og la strategien, ble det også en viktig del av mitt arbeid, skriver hun.

Vaksineengasjement

Erna Solberg forteller også om sin rolle i opprettelsen av den internasjonale vaksinealliansen CEPI. Bakgrunnen for dette er, slik hun selv beskriver det, Norges bidrag under ebolautbruddet i tre afrikanske land i 2014.

En norsk sykepleier ble smittet – noe som skapte komplikasjoner da flyet som skulle evakuere henne måtte mellomlande for å nå Norge. Etter kontakt på utenriksministernivå sa Spania til slutt ja til å tillate en mellomlanding i Madrid, men da under krav om strengt hemmelighold for å unngå frykt og hysteri.

– For meg var dette den første erfaringen med hvor irrasjonelt mange oppfører seg når frykten for smitte blir sterk nok. Det lærte oss også verdien av rask respons, skriver Solberg.

I etterkant av dette var det Norge og Tyskland som sto i spissen for prosessen som ledet frem til opprettelsen av CEPI, som også hadde en sentral rolle i utviklingen av vaksiner under pandemien.

I sommer ble Erna Solberg også utnevnt som styreleder i Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Kronprinsen uvurderlig for norsk plass i Sikkerhetsrådet

Erna Solberg skriver blant annet om hvordan Det internasjonale havpanelet ble til:

«En kveld i oktober 2017 ringte Vidar Helgesen meg fra Malta. Han var på et internasjonalt møte om havet og mente at verden manglet en arena for havpolitikk. «Burde ikke Norge ta initiativ til et inter nasjonalt havpanel?» spurte Vidar og ba om ryggdekning for å foreslå det på møtet allerede dagen etter. Han fikk ja der og da.»

– Havpanelet ble en av de internasjonale satsingene fra min regjeringstid som jeg er mest stolt av, skriver hun videre.

Havpanelet vokste til å bli en betydelig aktør for å fremme bærekraftig forvaltning av verdenshavene.

– En viktig medspiller var daværende kronprins Haakon. Han kastet seg inn i havarbeidet og hadde møter med en rekke små øystater i Stillehavet, skriver Solberg.

Hun skriver videre hvordan dette arbeidet skaffet Norge mange viktige kontakter i små øyland, og at dette var veldig nyttig da regjeringen senere drev kampanje for at Norge skulle få plass i FNs sikkerhetsråd.

– I FN teller stemmen fra en liten øystat like mye som stemmen fra en stor nasjon. Her var støtten fra kronprinsen helt uvurderlig, og jeg tviler på at vi hadde lyktes like godt uten ham på laget, skriver hun.

Opprettet fond til Ivanka for å blidgjøre Trump

Den tidligere statsministeren vier en del plass til hvordan den norske regjeringen jobbet for å håndtere Donald Trumps første periode i Det hvite hus.

Hovedstrategen bak dette arbeidet var ambassadør Kåre Aas, skriver Solberg, og målet med strategien var å forklare Trump og hans nærmest hvor viktige Norge er for amerikansk næringsliv og amerikanske arbeidsplasser.

– Mens vi tidligere hadde vært viktige for amerikanske ledere på grunn av vårt internasjonale arbeid, ønsket vi å flytte fokuset til hva vi betød for næringslivet, i tillegg til våre sikkerhetspolitiske fellesinteresser, skriver hun.

En spesiell episode fra 2017 viser hvordan det internasjonale samfunnet måtte strekke seg for å blidgjøre Trump. Dette året deltok Norge som gjesteland på G20-møtet i Berlin.

– Under forberedelsene til møtet tok Tyskland kontakt, de hadde lagt en plan for å holde Trump i godt humør. Hans datter Ivanka skulle nemlig delta i den amerikanske delegasjonen. Hun hadde løftet et engasjement for kvinnelig entreprenørskap i utviklingsland. Merkel sa direkte til meg at hun så på dette som en inngang for å få Trump til å legge godviljen til, skriver Solberg.

Resultatet var opprettelsen av en eget fond under Verdensbanken, som skulle jobbe for å stimulere kvinnelig gründerskap i utviklingsland. Norge bidro med 90 millioner kroner til dette fondet.

– Jeg tenkte det var et helt fint formål, men motivasjonen var først og fremst å bygge bro til Trump gjennom å anerkjenne hans datters engasjement, innrømmer den tidligere statsministeren.