Dansk «sosial-sjef» er bekymret for norske kutt

Danske Lau Jørgensen er direktør for sosial utvikling i Verdensbanken, og ansvarlig for et eget fond Norge har etablert for å styrke arbeidet på sosial sektor og miljø. Bistandsaktuelt møter ham rett før han skal ha sitt første møte med den nye norske utviklingsministeren Erik Solheim, som har sagt det vil gå ut over nettopp Jørgensens arbeidsfelter når han skal kutte i støtten til Verdensbanken.
- Fra der jeg sitter ville jeg tro at å kutte mest på privat sektor ville være mer naturlig om det er privatisering man vil unngå, sier Jørgensen.

Enstemmig i juni. De rødgrønne hadde ikke så store valgmuligheter da de skulle vise i bistandsbudsjettet at de mente alvor med å nedprioritere Verdensbanken til fordel for FN. Den største bevilgningen til Verdensbanken er kjernebevilgningen til utviklingsbanken IDA, men den gis som treårige bevilgninger. Stortinget behandler dette i egen sak, og et enstemmig Storting bestemte så sent som i juni å øke bidraget fra 580 millioner til 730 millioner kroner årlig.
Dermed kuttes samfinansieringen til spesielle norske prioriteringer for å styrke Verdensbankens arbeid med utdanning, miljø og næringsutvikling.

Uforstående. Jørgensen forteller at i hans avdeling, som er der det arbeider flest nordmenn i Verdensbanken, er man uforstående til kuttene.
- Mange kommer til meg og sier de så gjerne skulle få forklart bedre hva Banken gjør, sier Jørgensen. Han har nettopp lest rapporten fra to norske organisasjoner som kritiserer norsk bistand for å kopiere Verdensbankens politikk (se egen sak).
- Jeg håper ikke det er den slags informasjon som har fått regjeringen til å ville redusere støtten, sier Jørgensen. Han mener rapporten bygger på «et helt utdatert bilde».

En annen bank. Verdensbanken er en helt annen organisasjon i dag enn for få år siden, for eksempel når det gjelder privatisering, hevder økonomen, som selv har arbeidet der siden 1987.
- Verdensbanken driver ikke lenger privatisering for privatiseringens skyld, sier han.
Et annet område der han mener politikken er lagt om, er brukerfinansiering av offentlige tjenester. Verdensbanken er ikke tilhenger av egenbetaling på skole og helsesektoren.
Det er heller ikke riktig at banken er mot alle former for subsidier.
- Der de går til de fattige kan de beholdes. Problemet er at det ofte ikke er de fattigste som nyter godt av subsidiene, sier Verdensbank-representanten.

Feil om innflytelse. Jørgensen mener også påstanden om at Norge ikke har noe særlig innflytelse i Verdensbanken er feil. Han mener norsk finansiering for eksempel har hatt betydning for bruken av fattigdomsanalyser i forbindelse med reformprogrammer.
- Fungerer dette godt alle steder? Nei. Men vi har kommet langt og presset må holdes oppe. Uten Norge blir det tomt, sier han.
Også på miljøfeltet, fred og konfliktløsning har Norge hatt mye større innflytelse enn det økonomiske bidraget tilsier.
- Og vi vet dessuten at vi må ha gjort hjemmeleksene på likestilling, ellers kommer det spørsmål fra Norge, sier Jørgensen.

Som giverne vil. Verdensbanken har blitt en sentral aktør på sosiale områder som blant annet helse og utdanning. De dominerer også på områder der det finnes egne fagorganisasjoner under FN. Men Jørgensen mener det ikke er Banken som har villet fortrenge FN-organisasjoner.
- Vi har gjort det landene har bedt oss om å gjøre, sier han, og hilser velkommen det økte fokuset på resultater i bistanden. Han tror nemlig Verdensbanken godt kan konkurrere med FN når det gjelder resultater.
- Hva er det Verdensbanken kan gjøre bedre enn andre organisasjoner?
- Vi gjør myke sektorer harde! Utdanning er et gode i seg selv, men vi kan vise at det også er økonomisk lønnsomt, erklærer Jørgensen. Han mener det er viktig at Verdensbanken kan snakke direkte til myndigheter på alle sektorer i et land, inkludert finansministeren. Andre organisasjoner er ofte orientert mot én sektor.
- Og så har vi penger, legger han til.

Fortsatt støtte. - Men har de relativt beskjedne kuttene i neste års budsjett praktiske konsekvenser?
- Nei, for kronekursen har jo steget samtidig, ler Jørgensen. Men understreker igjen at han er bekymret over signalene i den norske kursendringen.
Han håper at Norge vil fortsette å støtte sosial sektor og miljø i styrearbeid og på andre måter.
- For Verdensbanken arbeider jo med nettopp de områdene Soria Moria-erklæringen legger vekt på, mener Verdensbankens sosialdirektør.