– Dramatiske endringer nødvendig

Ifølge rapporten mener like mange at det internasjonale nærværet ikke har forbedret situasjonen i det hele tatt. Samtidig vokser misnøyen med Karzais regjering og stadig flere støtter Taliban.
- Situasjonen i det sørlige og østlige Afghanistan var kritisk for et år siden. Nå står vi midt oppe i en krise. Folk ser ingen fremgang, de får ikke dekket sine mest grunnleggende behov. Nå er vi snart midt i 2007, og det er ingenting, absolutt ingenting som tyder på at det internasjonale samfunnet er i ferd med å foreta en helt nødvendig kursendring. Fortsatt brukes det 11 ganger så mye penger på soldater som på utvikling, sier Jorrit Kamminga.
Nederlenderen er forskningsleder i Senlis Council. Den internasjonale tankesmien utga i mars en rapport basert på intervjuer med om lag 17 000 afghanere i de sørlige provinsene Kandahar, Helmand og den østlige provinsen Nangarhar.

Fire av fem. Bildet som tegnes av situasjonen, er dystert. 80 prosent oppgir at de er bekymret over hvordan de skal skaffe mat til familien sin. Like mange sier at nærværet av utenlandske tropper ikke har forbedret deres situasjon i det hele tatt. I Nangarhar er situasjonen aller verst, hele 87 prosent er bekymret over hvordan familien skal få mat, og 93 prosent sier at de amerikanske troppene ikke har bidratt til å endre situasjonen til det bedre.
Ifølge rapporten er den generelle oppfatningen blant vanlig folk at det internasjonale samfunnet og regjeringen i Kabul gjør lite for å hjelpe dem. Kamminga og hans forskere mener at hovedårsaken til mye av støtten til Taliban er mangel på økonomisk utvikling.
- Vi har etter hvert gjennomført mange spørreundersøkelser sør og øst i Afghanistan, jeg har personlig intervjuet hundrevis av afghanere. Mønsteret blir tydeligere og tydeligere. De grunnleggende årsakene til den folkelige støtten til Taliban er økonomiske, de har lite med en global Jihad eller Al Qaida å gjøre. Det dreier seg mer om å fø sin familie, samt frustrasjon over manglende utvikling. Unge sinte menn som ikke ser noen muligheter, er lette å rekruttere for Taliban, sier Kamminga.
27 prosent av de spurte i undersøkelsen sier åpent at de støtter Taliban, forskerne regner med at det faktiske tallet er høyere. Om lag halvparten tror nå at Taliban vil vinne krigen i det sørlige Afghanistan.
Kamminga peker også på at en mislykket politikk mot opiumsdyrking har bidratt til økt motstand mot regjeringen. Da kampanjene mot dyrking av opium begynte for alvor for et par år siden, aksepterte bøndene at avlingene ble ødelagt mot løfter om at de skulle bli tilbudt andre måter å forsørge seg og familiene på. Nå er de villige til å slåss for å beskytte avlingene sine. For de aller fleste er det den eneste måten å overleve på. Taliban styrker også sin posisjon ved å tilby seg å beskytte avlingene.

Tre millioner. - For øyeblikket er om lag tre millioner afghanere direkte involvert i opiumsdyrking. Det er 13 prosent av befolkningen og mer enn noen gang før. De lever av det fordi verken myndigheter eller det internasjonale samfunnet har vært i stand til å tilby alternativer, sier Kamminga.
- Hva må til for å snu utviklingen?
- Vi har fortsatt muligheten, selv om tiden er i ferd med å renne ut. Bombeangrepene i sør må stoppe, det må legges mindre vekt på rene militære løsninger. Vi må inn med betydelig mer bistand og nødhjelp. Folk må også få lov til å dyrke opiumsvalmuer til det finnes et annet alternativ. De kan for eksempel få dyrke opium til medisinproduksjon, avslutter forskningsleder i Senlis Council, Jorrit Kamminga.

NORGE I AFGHANISTAN
• Norge vil i 2007 gi om lag 450 millioner kroner i bistand og humanitær nødhjelp til Afghanistan. Omtrent havparten gis via den afghanske regjeringen, resten gjennom FN og hjelpeorganisasjoner.
• Den norske militære innsatsen vil ifølge Forsvarsdepartementet koste omlag 515 millioner kroner i 2007.