Droppet faglige råd
Norge stopper støtten til et flergiverfond som jobber med infrastruktur i fattige land. Det ble bestemt samme dag som norske miljøaktivister la fram en rapport med kritikk av fondet. Fagfolk er sjokkert over hvordan avgjørelsen ble tatt.
- Avgjørelsen er merkelig fordi den er i strid med faglige vurderinger, både fra Norad og fra en ekstern konsulent. Jeg er dessuten sjokkert over at UD tok en slik avgjørelse over bordet i møte med en interesseorganisasjon, og ikke ventet på innstillingen fra sin egen referansegruppe, som nettopp er til for å gi råd om slike avgjørelser, sier Dag Larsson, seniorrådgiver i avdeling for næringsutvikling i Norad.
Referansegruppen, som består av personer fra UD, Norad, Norfund og uavhengige konsulenter, jobbet med en innstilling om Norges støtte til flergiverfondet «Public-Private Infrastructure Advisory Facility» (PPIAF) som skulle være ferdig 13. mars. Men den ville ikke politisk ledelse vente på.
Rask respons. I en pressemelding den 22. februar - ikke fra Utenriksdepartementet, men fra Fivas - ble det kunngjort at Norge trekker støtten til PPIAF. Dagen før hadde Fivas både lansert sin rapport, som var svært kritisk til det organisasjonen mener er en privatiseringsagenda i fondet, og hatt møte med politisk rådgiver i Utenriksdepartement, Torbjørn Urfjell.
- Vi ønsker nå å prioritere midlene annerledes, sier Urfjell til Bistandsaktuelt.
- Budskapet i vår rapport var nettopp å be myndighetene vurdere støtten til PPIAF, og vi er veldig glade for at de så raskt bestemte seg for å stanse denne støtten, sier Andrew Preston, daglig leder i Fivas.
Overkjørt. De fagansvarlige føler seg overkjørt. Både fordi de har et helt annet syn på PPIAF enn det Fivas har og fordi de ikke er blitt hørt.
- Dette viser vel at enkelte pressgrupper har åpne dører. Hva er poenget med å ha faglige referansegrupper og et fagdirektorat som Norad hvis det ikke blir brukt? undrer Larsson.
Også konsulenten Pernille Holtedahl, som har laget en uavhengig rapport om PPIAF på oppdrag fra Norad, er svært overrasket.
- Hvorfor hører ikke myndighetene på alle innspill, men bare på én interesseorganisasjon? Det virker som om det har vært forutbestemt at Norge må ut av PPIAF, uten at jeg skjønner hvorfor. Dette virker i alle fall ikke som om det ligger grundige, faglige vurderinger til grunn, sier Holtedahl.
Vellykket fond. I sin gjennomgang av PPIAF fant Pernille Holtedahl mye positivt.
- PPIAF er vellykket og effektivt. Det var slående å se hvor populært og godt likt dette fondet er. Det er nærmest surrealistisk at Norge trekker seg ut av et fond som fungerer så bra, mens mange av de andre givere øker sine bidrag. Jeg er overrasket, og synes ikke den norske avgjørelsen henger på greip, sier Holtedahl.
At Norge trekker sin støtte har skapt reaksjoner i Storbritannia, Canada og Nederland. De har tatt kontakt med Norge for å spørre hvorfor myndighetene her ikke vil støtte fondet videre. Siden 1999 har Norge gitt 16,8 millioner kroner til fondet, som tilbyr faglig assistanse til land som ønsker å utvikle offentlig-private løsninger for investeringer innen telekommunikasjon, transport, energi og vann. Fra 1. juli i år vil den norske støtten til fondet utebli.
Fremmer privatisering. Fivas mener på sin side at PPIAF aktivt fremmer privatisering av vanntjenester. I sin rapport skriver organisasjonen om fondets aktiviteter med såkalt «konsensusbygging», som går på å overtale skeptikere og motstandere i utviklingsland til å tro at vannprivatisering er bra.
- Over 90 prosent av vanntjenestene er i dag i offentlig regi. Derfor er det hensiktmessig å ta utgangspunkt i det man allerede har, og se på hvordan det kan fornyes og forbedres, mener Andrew Preston.
I regjeringens Soria Moria-erklæring heter det at «norsk bistand ikke skal gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering». I tråd med dette er det naturlig å la være å videreføre støtten til PPIAF, mener Fivas - og Torbjørn Urfjell:
- I tillegg har vi miljøhandlingsplanen, der vann er et av fire satsingsområder. Vi er opptatt av å se på vann som et fellesgode, og ønsker å undersøke nærmere hvordan det offentlige kan bygge opp effektive vanntjenester. Vi er ikke 100 prosent sikre på at PPIAF-fondet har en ren vannprivatiserings-agenda, men ser heller ikke at de har klare offentlige alternativer når det gjelder vannforsyninger, sier Urfjell.
Bryter med Soria Moria? Holtedahl understreker at hun ikke har sett spesielt på vann, men har foretatt en helhetlig vurdering av PPIAF.
- Vann utgjør rundt 20 prosent av fondets portefølje, så det er uansett langt fra sannheten å kalle dette et «vannprivatiseringsfond». Fondet har som mål å redusere fattigdom gjennom å skape bedre infrastruktur. Og når det gjelder vann jobber fondet også for blandingsløsninger, for eksempel offentlig-private løsninger.
Både Larsson og Holtedahl mener Fivas feiltolker PPIAFs mandat.
- Dette fondet ble opprettet i 1999 nettopp på bakgrunn av at man på 90-tallet hadde mange mislykkede forsøk på vannprivatisering, og ønsket å gjøre ting annerledes.
Larssons karakteristikk av Fivas-rapporten er at den er «unøyaktig og tendensiøs»:
- Den tar bare for seg bruddstykker. Fivas har hengt seg opp i setningen i Soria Moria-erklæringen om at Norge ikke skal støtte tiltak som fremmer privatisering, men har misforstått hva PPIAF er eller gjør. Fondet fremmer ikke privatisering av vanntjenester. Fondets mandat er å gi land råd til å fatte vedtak som er i tråd med deres egne ønsker - her er det ingen krav om privatisering. Generelt ville jeg også tatt sterk avstand fra ethvert forsøk på å påtvinge et land en avgjørelse det ikke ville ha eierskap til, sier Larsson.
Lytter til råd. Var Fivas-rapporten avgjørende for beslutningen om at støtten ikke videreføres, Torbjørn Urfjell?
- Det kan du godt si. Vi lytter til god dokumentasjon, selv om vi ikke baserte avgjørelsen på rapporten alene, og heller ikke går god for alt som står der. Men det er uansett et eksempel på hvordan sivilsamfunnet spiller en viktig rolle, sier Urfjell.
Pernille Holtedahl mener Norge burde ha valgt en annen vei enn å trekke støtten:
- Det ville vært smartere av Norge å ta opp eventuelle uenigheter med PPIAF i de årlige møtene. En annen mulighet hadde vært å øremerke pengene til andre infrastruktur-prosjekter enn vann, sier Holtedahl.