«En helt unik forretningsidé»
Et viktig startpunkt for Telenors mobiltelefon-satsing i Bangladesh var en fiberoptisk kabel lagt ned langs jernbanelinjene til Bangladesh Railway, på slutten av 1980-tallet. Kabelen hadde en kapasitet på opptil 10 000 parallelle telefonsamtaler, mens behovet bare ble definert til noen hundre. Å legge en tradisjonell kopperkabel, med langt mindre kapasitet, men som var billigere, var på den annen side ansett som lite framtidsrettet.
NORAD bidro til å finansiere den fiberoptiske kabelen med et beløp tilsvarende 180 til 200 millioner kroner, en stor sum for et enkeltprosjekt i forhold til hva som er vanlig i norsk bistand. Innad i NORAD var det stor uenighet om kabel-prosjektet, og mange mente at det bistandsmessig var en fiasko. Begrunnelsen var at det ble få arbeidsplasser og lite eller ingen direkte fattigdomsreduksjon ut av de overførte pengene.
Ledig kapasitet. Et initiativ for å utnytte fiberkabelens ledige kapasitet i forhold til et eksternt telefonsystem kom tidlig på 1990-tallet. Grameen Bank var en sentral aktør fra begynnelsen av, og var særlig opptatt av å skaffe tilgang til telefon for folk på landsbygda. Det er på landsbygda banken har hatt de fleste av sine over to millioner lånekunder - først og fremst fattige kvinner, som opptar små lån. En henvendelse til NORAD om prosjektet kom fra Grameen Bank tidlig på 1990-tallet.
Forretningsideen til GrameenPhone var ikke bare å tjene penger. Vel så viktig var det at utbyggingen av mobiltelefonnettet skulle bidra til økonomisk vekst på landsbygda. «Landsbyene vil bli som mobile telefonkiosker», uttalte Grameen Banks leder Muhammad Yunus til Financial Times 18. september 1996.
«Unik forretningsidé.» Fra 1996 var det klart at hovedaksjonær i det nye telefonselskapet skulle være Telenor Invest AS - med 51 prosent av aksjene. Grameen Telecom - opprettet av Grameen Bank - kom inn med 35 prosent. Gonofone tegnet seg for 4,5 prosent, mens japanske Marubeni Corporation tok de siste 9,5 prosent. Navnet på selskapet ble GrameenPhone Limited.
I 1995 engasjerte NORAD for annen gang uavhengige konsulenter for å vurdere prosjektet. Konsulent-firmaet INTECs oppdrag var å vurdere prosjektet i forhold til en eventuell søknad fra Telenor Invest AS om lån og garantier.
Konsulentenes konklusjon var at prosjektet var basert på «en unik forretningsmessig idé», og at det skulle ha gode muligheter til suksess og til «å skape rikdom», men anbefalte Telenor Invest å redegjøre langt bedre om kapitalbehov, så vel som den sannsynlige, framtidige bevegelsen av kapital. Pris på tellerskritt, abonnement, leieavtaler o.l. var av særlig stor betydning.
Etter de innledende initiativer, som er skissert ovenfor, kom den endelige søknaden fra Telenor Invest AS til NORAD 25. mars 1997.
Felles framstøt. Dagen etter, på Bangladesh sin uavhengighetsdag, feiret GrameenPhone dagen med å markere åpningen av sitt mobiltelefon-nett i landet. Begivenheten fant sted i hovedstaden Dhaka, der også Telenors konsernleder Tormod Hermansen var til stede.
Et viktig ledd i forhold til å skape velvilje hos NORAD var også et felles framstøt fra Tormod Hermansen og Grameen Banks leder Mohammad Yunus.
Søknaden fra GrameenPhone ble innvilget av NORADs direksjon den 19. august 1997.
