Entreprenørskapsopplæring i Afrika

Hvordan kan norsk bistand bidra til at disse ungdommene er best mulig rustet for deltakelse i produksjon og samfunnsutvikling - og kan entreprenørskapsopplæring være et viktig supplement til den tradisjonelle yrkesopplæringen?
Fysisk og institusjonell infrastruktur og politiske rammebetingelser er viktig for økonomisk vekst. Men undersøkelser har også vist - blant annet fra de «Asiatiske tigere» - at det generelle kunnskapsnivået i befolkningen har avgjørende betydning. Utdanning og opplæring av god kvalitet er derfor viktige forutsetninger for utvikling. Utdanningssystemene i fattige land blir etter hvert bedre etablert, og stadig flere ungdom tar videregående skole. Det bør imidlertid settes et sterkere fokus på hvordan utdanningen kan bidra til initiativ og kreativitet, slik at den enkeltes evne til å utnytte sine muligheter blir bedre ivaretatt.

TIL GRUNN FOR DEN norske samfunnsmodellen ligger et utstrakt samarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og næringslivet. Entreprenørskapsopplæring har etter hvert fått stor oppmerksomhet som en velegnet modell for samarbeid mellom skole og næringsliv. Gjennom entreprenørskapsopplæring blir skoleelever utfordret til å identifisere muligheter og løsninger fra det praktiske liv, og lære seg hvordan en løsning kan utvikles fra idé til målrettet næringsvirksomhet. Fra næringslivets side er det avgjørende at ungdom både har kunnskaper om økonomisk virksomhet og har verdier/holdninger som er gunstige for å starte næringsvirksomhet. For skolen kan samarbeid mellom skole og det lokale samfunn/næringsliv bidra til en mer dynamisk skole hvor kreativitet og endringsvilje står i fokus.

I UTVIKLINGSSAMARBEIDET foregår entreprenørskapsopplæring i flere sammenhenger, blant annet i forbindelse med de såkalte mikrokredittordningene (ref. Grameen Bank), men det er ønskelig å etablere slik virksomhet på en mer systematisk måte og som en del av det ordinære utdanningssystemet.
Flere afrikanske land er i startgropa for å innføre entreprenørskapsmodeller i tilknytning til videregående skole. Og i flere sammenhenger er norske aktører involvert. NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) og «Young Entreprise» arbeider blant annet for å styrke organisasjonens nettverk i Afrika; Namibiaforeningen samarbeider med utdanningsmyndighetene i Namibia om innføring av entreprenørskap i videregående skole; Sotra videregående skole er også involvert i liknende tiltak med en vennskapskole i Zambia og i Mosambik samarbeider ambassaden med UNIDO (FNs organisasjon for industriell utvikling) om etablering av slik opplæring på nasjonalt nivå.

I MANGE FATTIGE afrikanske land foregår mye av næringslivet på gata og i lyskryss hvor håpefulle ungdommer tilbyr all slags varer, fra kleshengere til stuemøbler. Og dersom man vandrer gjennom Botswanas hovedstad Gaborone, vil man overalt se små gatekiosker med telefonapparater, hvor ungdom har grepet sjansen til å tjene litt ekstra på å formidle telefonsamtaler. Mange er oppfinnsomme. Dette illustrerer den harde kampen for å overleve men det viser også at økonomi og næringsliv fungerer dårlig. Norske erfaringer kan ikke ukritisk overføres til utviklingsland. Men det er grunn til å tro at entreprenørskapsopplæring er minst like relevant i Afrika som i Norge.

Arne Kr. Larsen er utdanningsrådgiver i Norad.