I disse konfliktene samarbeidet Norge og fredsmeklerne tett

David Harland, administrerende direktør i organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue (HD) avslører i dette intervjuet nye og lite kjente aspekter ved HDs rolle som diskret tilrettelegger for fredsprosesser og det nære historiske partnerskapet med Norge.

I samarbeid med HD-senteret har Norge bidratt på ulike måter med finansiering, ekspertise, møteplasser, kontaktnettverk og diplomatisk innsats – i en rekke fredsprosesser, forklarer han.

– Alt i alt har denne støtten – gitt resultatene vi har oppnådd – vært en svært god og lønnsom investering, både for Norge og resten av verden, hevder han.

Ifølge Harland var norsk støtte nøkkelen til både meklingen som endte i en avtale om oppløsning av ETA, etableringen av Svartehavsinitiativet under Ukraina-krigen og meklingen som til slutt avsluttet den blodige krigen i Tigray. For fredsprosessen i Tigray i Nord-Etiopia, handlet Norges betydning om finansiering, men det var også en av få prosesser som har hatt en norsk mekler.

– Diskresjon er nøkkelen

Harland og HD-senterets ansatte gir sjelden intervjuer, men i forkant av den kommende granskingen av utenrikstjenesten og norske fredsengasjementer, gjør han likevel et unntak – for å forklare hva senterets rolle faktisk innebærer.

Den erfarne newzealandske eks-diplomaten avviser samtidig kritikken fra noen norske parlamentarikere om HD-senterets lukkethet og diskresjon ved å forklare logikken bak.

Fredsmekleren understreker forskjellen mellom en «tenketank» og det konfliktløsnings- og fredsfremmende arbeidet som HD-senteret gjør i et stort antall land rundt om i verden, hovedsakelig i utviklingsregioner. Arbeidet handler som oftest om fredstilrettelegging. 

– Diskresjon er nøkkelen. Dette gjelder spesielt i den tidlige fasen av en dialogprosess, sier Harland.

Han påpeker at retorikken mellom partene i en konflikt kan være hard, og at enhver avsløring av en kontakt dem imellom kan være svært sensitiv for partene.

Overfor Panorama viser den erfarne fredsmekleren til fem ulike konflikter for å forklare verdien av norsk bistand til HDs fredsmeklerinnsats: Aceh, Tigray, Filippinene, Svartehavet og Baskerland.

1. Borgerkrigen i den urolige Aceh-provinsen, på nordspissen av Sumatra i Indonesia

Dette var Centre for Humanitarian Dialogues første suksess, der HD tilrettela for forhandlinger om en avtale om våpenhvile i borgerkrigen. Det førte til en avtale om å stanse kamphandlingene i 2002.

Fredsmekler-sjefen påpeker at arbeidet i Aceh dannet et slags mønster for hvordan HD-senteret har jobbet med fredsløsninger. Organisasjonen er normalt involvert i diskrete samtaler med partene og tilrettelegging på et tidlig stadium. Men før fredsdialogen går inn i en sluttfase og blir offentlig kjent, tar andre over.

Han sier at det i Aceh i utgangspunktet var HDs innsats som resulterte i et opphør av kamphandlingene i 2002. Det var imidlertid Finlands president Martti Ahtisaari, som tok hovedrollen som mekler utad og til slutt meglet fram selve Helsinki-avtalen om fred i 2005. Den regionale samarbeidsorganisasjonen for Sørøst-Asia (ASEAN) spilte også en viktig rolle.

– Egentlig innebærer slikt arbeid fortsatt kontinuerlig partnerskap, men vi i HD-senteret har en tendens til å gjøre den tidlige tilretteleggingen før ting går over til en offentlig prosess. Og vi har ved forskjellige anledninger gjort det sammen med Norge, som var, om ikke den største, så i det minste en av de største bidragsyterne til avtalen.

Sjefen for meklingsorganisasjonen legger til at fredsavtalen for Aceh sannsynligvis reddet tusenvis av liv.

2. Konflikten på Filippinene, der regjeringsstyrker sloss mot opprørsgrupper

HD-senteret gjorde et lignende fredstilretteleggingsarbeid for Filippinene tidlig på 2000-tallet, noe som førte til en svært vellykket fredsavtale som fortsatt gjelder for Sør-Filippinene. 

Viktige deler av de tidlige samtalene mellom regjeringen og en opprørsgruppe fant sted i Norge, blant annet på den årlige fredsmeklersamlingen Oslo Forum. 

Harland minnes samtaler som fant sted en vakker norsk sommerkveld i juni, på en golfbane i nærheten av hotellet – mot en bakgrunn av et landskap badet i «en slags midnattssol».

– Vi klarte å finne en løsning på et sentralt stridspunkt – i samtalene der – med vakker norsk natur som bakgrunn, minnes Harland. 

3. Konflikten mellom Spania og den baskiske separatistgruppen ETA

Norge var, spesielt i de første årene, sterkt involvert i de lange og tidkrevende forhandlingene som førte til oppløsningen av den enorme terroristgruppen ETA. Hemmelige møter mellom partene fant de første årene sted både i Oslo og i Genève.

– Det var veldig vanskelig, men til slutt annonserte vi faktisk oppløsningen av ETA, det skjedde i denne bygningen her jeg sitter, i 2018, sier Harland – som holder til i en stilig eldre bygning lånt ut til HD av byen Genève.

HD-senterets oppgave var å legge til rette for samtalene. Det arbeidet, som foregikk sakte og forsiktig, med langsom tilnærming mellom partene, klarte de å holde gående utenfor medienes søkelys i ti år.

4. Om Tigray-regionen i Nord-Etiopia, der en blodig krig raste i årene 2020–2022

Tigray-krigen som startet i november 2020 ble ansett som verdens blodigste krig i de to årene den pågikk – med enorme humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen.

Med norsk støtte fulgte HD-senteret utviklingen i Nord-Etiopia i mange år og analyserte situasjonen og mulighetene for fredsarbeid. 

Ifølge Harland spilte en erfaren tidligere norsk diplomat og fredsarbeider en nøkkelrolle i prosessen og bidro til å sette Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo inn som en betrodd mekler. President Obasanjo klarte til slutt, under ledelse av Den afrikanske union, å få partene med på å avslutte krigen.

At HD-senteret lar andre internasjonale aktører spille en hovedrolle i de avsluttende fasene av en fredsforhandling har vært en svært vanlig tilnærming til arbeidet.

Fredsavtalen ble signert mellom den etiopiske regjeringen og det regionale partiet Tigray People’s Liberation Front (TPLF) i november 2022.

5. Svartehavsavtalen mellom Russland og Ukraina i 2022

Centre for Humanitarian Dialogue spilte også en betydelig rolle i Svartehavsinitiativet mellom Russland og Ukraina. Ideen ble unnfanget i HDs bygning i Genève – med norsk støtte, forklarer Harland.

Avtalen hadde stor betydning både for partene – og for verdenssamfunnet. FN har konkludert med at gjenopptakelsen av eksporten i juli 2022 bidro til å avverge de verste konsekvensene av en global matkrise. Blokkeringen av havnene i Svartehavet hadde truet med å presse rundt 50 millioner mennesker ut i matkrise og sult. Avtalen bidro til å gjenåpne havnene – og også til å stabilisere kornprisene, særlig til fordel for de fattigste landene i verden.

Avtalen besto av to separate avtaler, en signert mellom Ukraina, Tyrkia og FN og en annen signert mellom Russland, Tyrkia og FN. Målet var å sikre trygg eksport av korn og andre landbruksvarer fra ukrainske havner i Svartehavet under den pågående krigen.

En viktig hendelse på veien mot en avtale var at Ukrainas sjefsforhandler, Rustem Umerov, ble invitert og kom til Utenriksdepartementets og HD-senterets felles arrangement Oslo Forum i juni 2022.

– Her viste Norge igjen sine fortrinn. Samtalene fant sted under forumet. Her avklarte vi detaljene som senere la grunnlaget for en avtale av enorm økonomisk og humanitær betydning for hundrevis av millioner mennesker i verden, sier han.

Harland mener at alternativet – ingen avtale – ville ha ført til en kraftig økning i prisene på korn internasjonalt.

«Til tross for den akutte mangelen på tillit, forlot 33 millioner tonn korn Ukrainas havner i året frem til juli. Storbritannia sier at omtrent 61 prosent av dette har gått til lav- og mellominntektsland (...) Verdens matvareprogram kjøpte omtrent 750 000 tonn ukrainsk korn som ble sendt umiddelbart til steder som Afghanistan, Etiopia, Somalia og Sudan. Delvis som et resultat av dette stabiliserte kornprisen seg på 800 dollar (620 pund) per tonn, ned fra et toppnivå på 1360 dollar», skriver den britiske avisen The Guardian året etter.

Avtalen om åpne eksporthavner, som ble inngått under et halvt år etter at fullskalakrigen brøt ut, bidro også til milliarder av euro i eksportinntekter for Ukraina, som ellers ville ha gått mot null. Samtidig reduserte det den økonomiske byrden for Ukrainas vestlige støttespillere, blant dem Norge.

Kornavtalen for Svartehavet brøt sammen året etter. Det skjedde 17. juli 2023, etter russiske påstander om at avtalen primært var til fordel for Ukraina.

På toppen av UDs tilskuddsliste for stiftelser 

Som mottaker av over én milliard norske kroner i bistand siden 2000, topper det diskrete senteret i Genève listen over UDs bidrag til internasjonale stiftelser, tankesmier og forskningsinstitusjoner. 

Dette betyr også at det har blitt fanget opp på Stortingets radar når kontroll- og konstitusjonskomiteen skal granske departementets bistandsportefølje. 

HD-senteret er samtidig blant mottakerne av en type tilskudd som ikke har vært gjenstand for utlysning og konkurranse, viser et brev fra utenriksministeren til komiteen. Barth Eide forklarer i brevet at dette er praksis for enkelte aktører som har «unike» roller og enestående kompetanse på sine områder. 

Les mer «Unike» aktører fikk millionstøtte, uten konkurranse

Kritikk mot toppolitikeres styreverv

Senest, i Stortingets debatt om den nye granskingskommisjonen tirsdag denne uken, stilte Senterpartiets Geir Pollestad spørsmål ved motivet bak at tidligere norske ministre sitter som privatpersoner «i styrene til sveitsiske stiftelser».

VG og andre norske medier rapporterte i februar om at tre høytstående norske utenrikspolitiske politikere hadde vært en del av HD-senterets styre, utnevnt som privatpersoner. Partileder Høyre Ine Eriksen Søreide er fortsatt styremedlem i HD, mens nåværende utenriksminister Espen Barth Eide hadde en slik stilling før 2021 – og før ham tidligere minister og statssekretær Vidar Helgesen (H).

Ifølge VG unnlot Søreide å oppgi det ubetalte styrevervet til da hun rapporterte til Stortingets register om styreverv, noe hun selv forklarte var en forglemmelse. 

Partiet Rødt har på sin side trukket HD-senteret inn i sin kritiske argumentasjon rundt «elitediplomati» og «utenlandsk aristokrati» i tilknytning til utenrikstjeneste og fredsbistand. Partiet har også stilt spørsmål ved hemmelighold og mangel på åpenhet rundt denne typen bistand.

David Harland

• David Harland (63) er en newzealandsk diplomat som har vært administrerende direktør for Centre for Humanitarian Dialogue (HD) siden 2011.
• Han har bakgrunn som professor ved Harvard University, adjunkt ved Johns Hopkins School of Advanced International Studies (SAIS) og leder av World Economic Forum Global Agenda Council on Conflict Prevention.
• Før han begynte i HD, var Harland direktør for Europa- og Latin-Amerika-avdelingen i FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (2006–2011), hvor han ledet avviklingen av FNs overgangsadministrasjon i Kosovo.
• Han tjenestegjorde i FNs fredsbevarende oppdrag i Haiti (2010), i Kosovo (2008), i Øst-Timor (1999–2000) og i Bosnia-Hercegovina.
• Han tjenestegjorde i FNs fredsbevarende oppdrag i Haiti (2010), Kosovo (2008), Øst-Timor (1999–2000) og Bosnia-Hercegovina (1993–1998). I 1999 bidro han til å utarbeide FN-rapporten om massakren i Srebrenica.  
• Harland var vitne for påtalemyndigheten i en rekke saker ved Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia.
• Han sitter også i FNs generalsekretærs rådgivende utvalg for mekling på høyt nivå.

Henry Dunant-senteret for humanitær dialog

• Henry Dunant-senteret for humanitær dialog (HD) ble opprettet som en ideell stiftelse i 1999 med oppdrag å forebygge og løse væpnede konflikter rundt om i verden gjennom mekling og diskret diplomati.
• Ved oppstarten og i det første tiåret var Norge stiftelsens desidert største økonomiske sponsor.
• HD er en internasjonal organisasjon basert på prinsipper om humanitet, upartiskhet og uavhengighet.
• Stiftelsen, med hovedkontor i Geneve, driver meklings- og fredsbyggingsprosjekter i Afrika, Midtøsten, Europa, Asia og Latin-Amerika, og de fleste av de drøyt 300 ansatte er tilknyttet lokale kontorer i disse regionene.
• Det samarbeider med FN, regionale organisasjoner, myndigheter, sivilsamfunnsgrupper og andre partnere for å mekle mellom konfliktparter, støtte fredsforhandlinger og styrke andres meklingsinnsats. Senteret støtter også lokalsamfunn og marginaliserte grupper i å spille aktive roller i fredsprosesser.
• HD støtter også humanitær innsats ved å bidra til å sikre sikker transport av hjelp i høyrisikoområder, og har utvidet tematisk mekling rundt miljø, digital teknologi, inkludering og kriminalitet som faktorer som intensiverer og kompliserer mange konflikter.
• Det har tidligere vært medieoppslag om at Ine Eriksen Søreide (H), Vidar Helgesen (H), og Espen Barth Eide (Ap) har sittet i HD-senterets styre, som privatpersoner. Vervene har vært ulønnede.
• Ved siden av tidlige partnere som Sveits, Norge og Sverige, inkluderer HDs givere nå Tyskland, Nederland, Canada, Danmark, Storbritannia, Australia, Irland og andre, sammen med de multilaterale organene i EU og FN. HD får også finansiering fra filantropiske stiftelser og andre private givere.
• Norge var i 2025 organisasjonens fjerde største økonomiske støttespiller.

Kilder: Centre for Humanitarian Dialogue og VG

Les mer:

«Ukjent» fredsmekler har fått 1 milliard fra Norge