– Er det enkle best?

Kritiske røster vil ha det til at tusenårslandsbyene i beste fall blir små øyer av lykke i et hav av elendighet. Analyseenheten til utviklingsminister Erik Solheim lar seg likevel imponere over resultatene så langt, særlig innen utdanning.
- Sachs har rett på mange måter. Skoleresultatene er fabelaktige, uten å endre på annet enn at ungene spiser mat, sier leder i analyseenheten Hege Hertzberg.
Hun mener også dette er en kostnadseffektiv måte å drive støtte til grunnskoleutdanning.
- Det blir jo ekstremt dyrt å forbedre læreplaner og infrastruktur, dersom barna er så sultne at de ikke klarer å følge med.

Ekstrem punktinnsats. Kjendisøkonomen Jeffrey Sachs går med denne satsingen vekk fra helhetstanken med fattigdomsstrategier og budsjettstøtte, og over til ekstrem punktinnsats på avgrensede geografiske områder. Fokuset er på å nå tusenårsmålene innen helse, utdanning og matproduksjon.
- Bistandsnostalgikere lar kanskje tankene gå tilbake til de gamle programmene for rural integrasjon (landsbyutvikling)?
- Ikke en gang disse var så punktkonsentrerte. Jeffrey Sachs vil ha unna det man kan gjøre noe med på kort sikt, så kan man gå løs på store og komplekse saker i neste omgang. Dette står i kontrast til de overordnede fattigdomsstrategiene (PRSP). Disse fokuserer på at man må løse problemene med korrupsjon og dårlig styresett først, så kommer det andre etter hvert, sier Hertzberg.

Varierende effekt. Utviklingsministerens analysesjef sier at man så langt mangler dokumentasjon på hvilken type tilnærming som er best. Hun tror effektene vil variere fra sted til sted, og peker på flere svakheter ved strategien til Sachs.
- Noen parametere er ikke tatt med, særlig knyttet til mangel på utdannet personell. I tusenårslandsbyen Sauri er det godt med helsepersonell. Landsbyen har fått ekstra penger til en lege og flere sykepleiere. Men dette er ikke bærekraftig hvis man skal spre systemet til hele landet. For det finnes ikke nok leger og sykepleiere, sier hun.
Strategien kan også ha miljømessige slagsider. Hertzberg mener at strategien overfokuserer på effektene av kunstgjødsel. Bruk av kunstgjødsel er ikke bare omstridt politisk.
- Det er også store områder der kunstgjødsel ikke er svaret. Det finnes områder som ikke er geografisk klimatisk egnet, uansett hvor mye kunstgjødsel som pøses inn. Utfordringen her er å få til gode mekanismer som fører til økt økonomisk aktivitet på andre områder enn i landbruket, sier Hertzberg.