– Etablér en statlig garanti-ordning for mikrokreditt

Det sier forfatter og frilansjournalist Guri Wiggen som nettopp har utgitt boken «Fra almisser til verdighet? Mikrokreditt - bank for de fattige.» Boken , er en innføring i mulighetene for fattigdomsbekjempelse gjennom mikrokreditt.
Wiggen viser til at mens tradisjonell bistand har mange negative sider for befolkningen i utviklingsland, som passivitet, sløsing og bistandsavhengighet, så fremmer bistand til fattige gjennom små lån ansvarsfølelse og entreprenørskap. Hun mener at norsk bistand burde satse mye mer på støtte til mikrokredittinstitusjoner. I boka anslår hun at bare 0,5 prosent av norsk offisiell bistand - som per 2006 er på 17 milliarder kroner - går til dette formålet.
- Tradisjonelle banklån er ikke noe alternativ for de fattige i utviklingsland hvor 80-90 prosent av befolkningen mangler kredittverdighet, sier Wiggen.
I boka, som utgis av den nystartede «think-tanken» Senter for næringsliv og samfunn - CIVITA, presenterer hun blant annet tenkningen til Grameen Banks grunnlegger, økonomen Muhammad Yunus. Denne bangladeshiske banken har i dag nærmere 5 millioner låntagere og låner ut en halv milliard dollar i året. Hvert lån utgjør i underkant av hundre dollar. Banken er selvfinansierende og tjener penger. Modellen bygger på at lån ytes til enkeltpersoner som inngår i grupper som mottar opplæring i forretningsvirksomhet. Gruppen står solidarisk ansvarlig for enkeltmedlemmenes lån.
Ifølge Grameen Bank er tilbakebetalingsraten 99 prosent, men dette tallet er omstridt.
Tidligere statssekretær Leiv Lunde (KrF) advarte mot å romantisere mikrokreditt, som han så som ett av flere virkemidler innen internasjonal fattigdomsbekjempelse.
- Mikrokreditt er viktig, men er og blir en komplementær strategi for fattigdomsbekjempelse hos store bistandsgivere som Verdensbanken og FN. Viktigst i denne sammenheng er det å se på hva som skaper grunnlag for næringsutvikling og økonomisk vekst. Man må se på hvordan man kan få institusjoner og rammeverk på plass i utviklingslandene, slik at det er mulig å drive «butikk», sa tidligere statssekretær Leiv Lunde (KrF) i en kommentar.
På spørsmål om hvorfor Norge under Bondevik-regjeringen ikke har satset mer på mikrokreditt svarte Lunde at «etterspørselen måtte komme hjemmefra» og viste til at det ikke var en statlig oppgave å stå for mikrokredittprogrammer.
- På dette området er det også viktig å holde fast på en viss nøkternhet, og ikke skape de grøftene man har laget på enkelte andre områder gjennom å skape altfor store institusjoner, sa Lunde.
På lanseringsmøtet for boken i Oslo 2. desember ble det blant annet etterspurt en norsk statlig garantiordning for mikrokredittinstitusjoner.
- Det er mulig å tenke seg at en del av oljefondet avsettes til et slikt formål, sa daglig leder i Nettverkskreditt BA og Stiftelsen Microinvest Unni Sekkesæter.