– Feilaktige anklager

- Vi mener vi kan tilbakevise alle anklagene i rapporten om unødvendig forbruk. Dette har vi detaljert gjort rede for på vår hjemmeside og overfor styret. Deloitte & Touche har jo også fastslått at rapporten ikke holder profesjonell kvalitet. sier Lidén.
- Så det har ikke skjedd noe kritikkverdig overhodet?
- Vi burde ikke brukt 115 dollar på champagne ved en markering i 2003. Resten av anklagene om dyre middager, båtcruiser og dyre biler er feilaktige. Bare i helt spesielle tilfeller har vi gått utover standardsatsene i WHO.
- Men dere benekter ikke at det er blitt brukt i snitt 2000 kroner dagen til leiebil og sjåfør for Feachem?
- Dette gjelder kostnader per dag for de dagene toppsjefen har hatt møter med statsledere og andre beslutningstakere for å sikre fortsatte bidrag til Det globale fondet. Å basere seg på taxi er ikke realistisk når man har en rekke møter og prøver å gjøre dem alle på én dag. Vi har betalt det det koster å leie en vanlig bil med sjåfør. Over tre og et halvt år dreier det seg om rundt 80 000 kroner, langt billigere enn å ha en bil og sjåfør permanent slik mange andre toppledere har.
- Hvorfor er virkelighetsoppfatningen til generalinspektøren og administrasjonen så forskjellig?
- Vi kan bare fastslå at dessverre så holdt ikke rapporten det kvalitetsnivået man kan forvente av arbeidet til en generalinspektør. Det har ført til en del misforståelser og spekulasjoner i forhold til bruken av kontoen og reglene for bruken av den.
- Artikkelen i Boston Globe hevder at Feachem har forhandlet seg fram til en langt høyere lønn, 320 000 dollar (ca to millioner kroner) i året etter skatt, enn det som er vanlig for ledere i denne bransjen?
- Det stemmer ikke. Vi følger FNs lønnssystem, og Richard Feachem er lønnet som en toppleder i dette systemet.
- Men han har et ekstra botillegg på over 400 000 kroner i året?
- Det stemmer at han har forhandlet seg fram til et slikt tillegg, men det er en praksis flere andre FN-ansatte ledere følger, og alt dette er godkjent av styret og vi har ingenting å skjule i forhold til det.
- Kan jeg få lese de aktuelle rapportene?
- De er konfidensielle av en rekke grunner, først og fremst av hensyn til de ansatte som blir navngitt.
- Forstår du at det kan virke litt merkelig?
- Jeg ser det, og mener at så mye som mulig skal være offentlig. At rapportene er konfidensielle er en styrebeslutning.

Uklare regler. Sigrun Møgedal er Norges representant i styret i Det globale fondet. Hun kjenner saken godt og var til stede på møtet i Genève hvor det ble besluttet innstramminger i bruken av kontoen i Credit Suisse.
- Jeg vil poengtere at disse innstramningene ble gjort først og fremst for å unngå spekulasjoner og påstander om misbruk av fondets penger. Ikke fordi vi har funnet kritikkverdige forhold.
- Så det har ikke skjedd noe galt, og det er ikke hold i påstandene i generalinspektørens rapport?
- Vi har ikke funnet forhold som tilsier noen form for disiplinære reaksjoner fra styret. Men vi ser at det kan være behov for klarere og tydeligere regler på noen områder. Jeg vil også si at flere forhold dreier seg om skjønn, og man kan kanskje si at det ikke alltid har vært vist like godt skjønn.
- Hvordan da?
- Vel - hvis man for eksempel leier seg en bil med sjåfør, så kan man jo alltids diskutere om det var nødvendig eller ikke. Denne type skjønn er det jeg mener.
- Synes du det er rimelig at lederen for et fond som skal bekjempe helseproblemer blant verdens fattigste, tjener over to millioner kroner i året etter skatt?
- Man kan alltids diskutere nivået på lønninger, men dette dreier seg om en uhyre krevende og ansvarsfull jobb. I mange andre land enn Norge har man også et annet syn på dette med lønn. Når det er sagt, så tror jeg at lederlønnen vil være et spørsmål styret ser ekstra nøye på når det nå skal ansettes en ny sjef for fondet, sier Møgedal.