Fiskeriene skal åpnes for de svarte

Dette er ingen enkel operasjon, sier Mayekiso.
I de siste to årene har han ledet et gjennomgripende reformarbeid innen landets fiskerisektor. Det har ikke vært lett å få aksept for ideen om å åpne fiskeriene for landets fargede befolkning. Først har han måttet kjempe mot storselskapene som fram til i dag har kontrollert landets fiskerier. Deretter har han arbeidet opp mot landets lovgivere for å få aksept for de nye ideene.
- Vårt mål har vært å foreta politiske og lovmessige grep for å gjøre havets ressurser tilgjengelig for langt flere mennesker. Dette økonomiske og sosiale utviklingsarbeidet viste seg å bli langt mer strevsomt enn vi drømte om, sier Mayekiso.

Dyster historie. Sør-Afrikas fiskerier har en dyster forhistorie. Fram til landet etablerte 200 mils økonomisk sone i 1977, ble ressursene utsatt for stort overfiske av russiske og spanske trålere. De sopte havet nesten rent for Sør-Afrikas viktigste fiskeart, lysingen. I det siste tiåret har myndighetene praktisert et strengt forvaltningsregime for å bygge opp de viktigste matfiskeartene. Det har man delvis lyktes med. Spørsmålet er om man greier å opprettholde et så stramt regime når fiskerisektoren omorganiseres. Mayekiso er bekymret:
- Det er bare å innse at vi kan komme til å oppleve problemer når vi på den ene siden ønsker en rekke nye aktører velkommen til fiskebankene, og vi samtidig ikke har større kvoter å tilby. Jeg ser ikke bort fra at det kan ta et par år før vi har full kontroll, sier fiskeridirektøren.

Miljøbevisst. For å få ressursuttaket innenfor biologisk forsvarlige rammer, må det skje strukturelle endringer i fiskeflåten mener han.
- Et grep er over en gitt tidsperiode å erstatte de få, men store fiskefartøyene med en rekke mindre fartøyer. I tillegg må fiskerne erstatte trålposen med line. Dette er en av de spørsmål jeg brenner mest for. Trålfiske kan mange steder utgjøre en direkte trussel mot viktige arter. På litt lenger sikt vil det nok komme et forbud mot tråling. Det er jeg overbevist om. Et argument som ytterligere forsvarer en overgang til linefiske, er at det vil føre til større sysselsetting i fiskerisektoren.

Problemet er hvordan den fargede majoriteten skal få reell mulighet til å etablere seg i fiskerisektoren.
- Hvor skal de hente pengene hen? De har ikke penger å kjøpe fiskefar-tøyer og redskaper for. Og staten har begrensede muligheter til å etablere støtteprogrammer. Vi har utarbeidet endel ideer, og ser at noen av prosjektene er lovende, forteller Mayekiso. Han viser til noen samarbeidsprosjekter mellom et par av de store selskapene og mindre selskaper eid av fargede.
- Det er ikke bare enkelt å få i stand et slikt samarbeid. Det er mye mistenksomhet mellom to grupper som inntil nylig har ligget i krig med hverandre. Man glemmer ikke Sør-Afrikas apartheidregime over natten. Selv om fiskesektoren er en marginal næring i Sør-Afrika er den politiske omstruktureringen omfattet av stor interesse.
- Dette er en stor symbolsak, og resultatene av denne omleggingen vil bli stående som et eksempel for omleggingen innenfor andre sektorer, ikke minst jordbruket, sier dr. Monde Mayekiso.