Undersøkelse: Gaza og Ukraina nevnes 30 ganger så ofte som Sudan

Krigen i Sudan tok en heftig vending i slutten av august.

RSF-militsen angrep da Al-Fashir, en by de allerede har beleiret siden våren 2024. Minst 24 sivile, inkludert barn, ble drept.

– Situasjonen er forferdelig. Det er skyting 24 timer i døgnet, fra alle retninger, sa Ahmed Haj Ali, en flyktning Reuters snakket med etter angrepet.

– Folk dør i hopetall og sykehusene er stappfulle med sårede mennesker, men uten bandasjer eller gasbind til å stanse blødningene, fortsatte han.

Al-Fashir har av Unicef blitt beskrevet som et episenter for barns lidelse. 130 000 barn er blant de innestengte sivile. Over 6000 av dem lider av alvorlig og akutt underernæring og risikerer å dø.

Og det er bare i et avgrenset område. Regner man med hele Sudan, har 15 millioner barn behov for beskyttelse, ifølge Unicef.

I tillegg døde nærmere tusen mennesker, blant dem omtrent 200 barn, i det enorme jordskredet i Tarasin 31. august.

Likevel har krigen i Sudan nesten ikke vært omtalt i norske medier sammenlignet med de andre to store krisene i verden akkurat nå, viser en gjennomgang utført av SOS-barnebyer.

Organisasjonen har sett på hvor ofte Sudan har blitt nevnt i norske presseoppslag, sammenlignet med Ukraina og Gaza. For august måned fordelte sakene seg slik:

• Ukraina: 8063 oppslag
• Gaza: 6872 oppslag
• Sudan (og Sør-Sudan): 490 oppslag

Det vil si at Ukraina-krigen og Gaza-krigen sammenlagt blir nevnt 30 ganger så ofte som krigene i Sudan og Sør-Sudan.

– Vi prøver å rope så høyt vi kan, men det er veldig vanskelig å få oppmerksomhet, sier Anna Hamre, rådgiver i SOS-barnebyer. Hun har tidligere bodd flere år i Sudan, før krigen brøt ut.

– Aner ikke hvor mange barn

Hamre peker på at Sudan er et land som lenge før krigen har hatt utfordringer med fasiliteter og strukturer som hjelper til med å beskytte barn, som sosialtjenester, helsetjenester og utdanning.

– Så da krigen igjen brøt ut i 2023, var det lite tilstede for å fange opp utfordringene for barn som lever der nå, sier hun.

I flyktningleirene I Tsjad og Sør-Sudan, der SOS-barnebyer jobber, forteller ansatte at mange av dem som kommer dit, er enslige barn.

Hamre sier hun helst vil unngå å sammenligne kriser, men trekker frem at det som er ekstra utfordrende med Sudan, er mangelen på oversikt.

– Vi greier få oppmerksomhet om barna i Gaza, for der finnes det tall, det er folk og organiserte grupper som går ut med konkret info. Det samme gjelder Ukraina, det finnes for eksempel tall for deporterte barn til Russland. Det er ikke sånn at situasjonen er løst der heller, men det er aktører som jobber for barna og har masse dokumentasjon, sier hun og legger til:

– I Sudan aner vi ikke hvor mange barn som har mistet foreldrene sine i krig, eller som levde uten foreldreomsorg før krigen. Mørketallene er enorme.

– I land som mangler beskyttelsesstrukturer for barn, så er familien det eneste de har. Hva disse barna blir utsatt for, vil jeg helst ikke tenke på, sier Hamre.

Seksuelle overgrep

I juni kom Leger uten grenser med en rapport som viste overgrepstall i Sør-Darfur. Blant de 1200 ofrene som hadde oppsøkt Leger uten grenser mellom januar 2024 og juni 2025, sa 86 prosent at de hadde blitt voldtatt. 

25 prosent av disse var under 18 år gamle.

– Og noen av dem igjen er under fem år, sier Hamre.

Det fortviler derfor SOS-barnebyer at det er så vanskelig å få oppmerksomhet om Sudan. Hun peker på at i likhet med Gaza, som hun omtaler som et fengsel, så er situasjonen veldig lik i Darfur.

– Deler av Darfur er under fullstendig kontroll av opprørsstyrkene som avgjør skjebnen til både barn og voksne som lever der. Det kommer lite eller ingen mat inn dit, sier hun.

Hamre forteller om fortvilede kolleger på bakken i Sudan, Sør-Sudan og Tsjad.

– De er ekstremt fortvilet, de føler virkelig at de ikke blir hørt. De forsøker å fortelle hvor grusomt dette er, og hvordan det vil ende dersom ikke det internasjonale samfunnet bryr seg mer. 

Hun peker på at medieoppmerksomheten ofte henger sammen med finansiering, og at det derfor er ekstra fortvilende at krigen får så lite omtale.

Trenger internasjonalt press og finansiering

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UNOCHA), som har ansvaret for koordinering i Sudan, er kraftig underfinansiert. Det gjør at blant annet Verdens matvareprogram (WFP) og andre partnere må kutte rasjoner eller stoppe utdelingen helt i enkelte områder i Sudan.

UNOCHAs Sudan Humanitarian Response Plan var bare litt under en fjerdedel finansiert i august i år. Det vil si at av det totale antallet på 30 millioner mennesker som trenger nødhjelp, kan bare en brøkdel nås.

Det kommer på toppen av at nødhjelp ikke kommer frem flere steder, på grunn av opprørsstyrkenes kontrollregimer.

– Det ene er den ekstremt dårlige tilgangen til nødhjelp i Sudan, i tillegg bruker de ulike opprørsgruppene tilgangen som våpen. Sulten i Darfur handler om mangel på mat, men også at noen velger å ikke slippe inn den som er der.

– Hva ønsker dere å oppnå med å sette mer oppmerksomhet på Sudan?

– Vi ønsker å øke oppmerksomheten om barn og omsorgssituasjoner, hva slags virkelighet de lever i, som er helt ufattelig for oss som sitter her. Så ønsker vi selvsagt at det også fører til mer finansiering, manglende penger gjør at man ikke får gjort det man skal. I tillegg trenger vi mer internasjonalt press på å tillate hjelpeorganisasjoner inn til de som trenger det mest.