FN-styrken trekker seg ut

Det er hett på vakre Lumley Beach i Freetown denne ettermiddagen; svetten pipler under lyseblå bereter. Og det mangler heller ikke på store varmende ord fra den bangladeshiske offiseren som holder åpningstalen ved utdelingen av fortjenestemedaljer til soldatene i UNAMSIL (United Nation Mission in Sierra Leone):
«Vi etterlater oss et livskraftig (vibrerende) land.» «Vi har stått side om side med det sierraleonske folket i en edel sak.» «Dette har vært en av de mest suksessrike fredsbevarende styrkene i verden.»

Utvikling eller kollaps? - Dette kan bli en overgang til utvikling, men også til den neste krisen, advarte J. Victor Angelo, stedlig representant for UNDP og viseutsending for FNs generalsekretær, tidligere i år. Han fryktet kollaps om giverlandene avsluttet støtten til Sierra Leone samtidig som den fredsbevarende styrken trekker seg ut, og ba Sikkerhetsrådet om seks ekstra måneder. Det fikk han. Men nå er tiden ute.
- Dette er riktig tidspunkt for UNAMSIL å trekke seg ut. Sierra Leone har trent sine egne sikkerhetsstyrker godt. Nå er de klare for å overta ansvaret for freden, sier fredsstyrkens talsmann brigadier-general Paul K. Opoku til Bistandsaktuelt.
Rundt ham står FN-soldater fra Sverige, Guinea, Jordan, Russland og Pakistan i svett givakt. De skal få medalje, og så dra hjem til 27 hjemland. Norge sendte ingen soldater, men har bidratt med noen av de 170 politifolkene som var en del av styrken. 270 militære observatører har også vært en del av gruppen.

Tidenes største. Tilbaketrekningen av 17500 soldater og 5000 sivilt ansatte er tidenes største i FN-regi. UNAMSIL har siden 1999 avvæpnet opprørere, satt fri barnesoldater og overvåket et demokratisk valg - men også bygget rettssaler, broer, moskeer og kirker.
- Vi har bygget klinikker der det aldri har vært klinikker, og gitt medisinsk assistanse i områdene rundt. Nå etterlater vi klinikkene til helsepersonell fra andre land. Politiet har også fått ganske omfattende trening i kjønnspørsmål og menneskerettigheter, sier presseansvarlig Sheila Dallas. 165 UNAMSIL-personell, de aller fleste soldater, er drept i løpet av tjenesten. Og sierraleonere flest virker takknemlige.
- Takket være Gud og FN-styrken har landet gått fremover. Nå har vi strøm og kan overføre penger eller snakke i telefonen. Vi håper hæren vil klare alt bra når de nå skal ta over. De er ok. Det er våre egne folk, så de må klare det, sier Amara. Han er en av de mange unge mennene som har kommet fra landsbygda til Freetown, og en av de få som har jobb.

Flyktningehjelpen ut. Det er ikke bare UNAMSIL som trekker seg ut. Også hjelpeorganisasjoner som fokuserer på nødhjelp, forlater nå landet. Norske Flyktninghjelpen stenger denne måneden kontoret, etter å ha bygget 420 hus, blant andre for folk som ble lemlestet under krigen. Organisasjonen har også bidratt til å gi mer enn 30 000 barn skolegang. 53 lokalt ansatte mister nå jobbene sine.
- Det er nok av folk som sier vi fremdeles trenges her, men en dag må det bare ta slutt. Dessuten er det mer enn nok av internasjonale organisasjoner igjen, sier stedlig representant Ellen Dahl.

Folk tror alt er i orden nå. Mens Flyktninghjelpen drar, vil den norske organisasjonen Forut trappe opp sin bistandsvirksomhet.
- Folk tror alt er i orden nå, men slik er det ikke. Alle kan ikke dra; det er fremdeles masse arbeid å gjøre. Forut er ikke en nødhjelpsorganisasjon. Vi jobber på lang sikt, og det er det som trengs nå, sier Lucinda Amara, daglig leder i Forut Sierra Leone. Hennes 22 ansatte jobber blant annet med utdanning, helseopplæring og jordbruk i rundt 100 landsbyer.
- Vi prøver å utvide virksomheten, og mener Norad burde legge til rette for dét. Det er helt nødvendig, for det er massevis å gjøre. Jeg er virkelig bekymret, spesielt siden UNAMSIL trekker seg ut nå. Vi ser allerede at antall væpnede ran har gått opp, og jeg er sikker på at de sosiale problemene kommer til å øke. Det er viktig med langsiktig utvikling, sier Amara.

Optimismen er borte. Charles Couker er parlamentsmedlem og samtidig øverste høvding over 208 landsbyer. Han frykter fattigdom gjør det skjøre demokratiet sårbart.
- Fra et sierraleonsk synspunkt trekker UNAMSIL seg ut for tidlig. FN-styrken har representert penger og jobbmuligheter. Nå vil 2000 mennesker miste jobbene. De har også filtrert inn mat i markedet, redselen vår er at vi snart vil begynne å mangle mat, sier Couker, som mener folk er mistenksomme overfor hæren.
- Den er fattig, og har ambisjoner om makt, sier han.

Pessimisme. Både lokalbefolkning og hjelpearbeidere peker på at folk flest er skuffet, og at optimismen fra valget i 2002 er borte. Peter Anderson, talsmann for Sierra Leones spesialdomstol, som etter krigen kun har dømt 13 personer, er en av dem som er skeptisk til hva framtida vil bringe. Han beskriver en hovedstad preget av fattigdom, søppel og mangel på rent vann.
- Vi har fremdeles en bistandsavhengig økonomi. Nå stiger prisene, men ikke lønningene. Og lærerne nekter å undervise, fordi staten ikke betaler, sier Anderson.
I februar protesterte studenter mot at de ikke fikk avlegge eksamen så lenge lærerne streiker. Den fredelige studentdemonstrasjonen utviklet seg til en voldelig konfrontasjon der én student skal ha blitt drept.
Anderson mener regjeringen må være svært årvåken og iverksette særlige tiltak i Freetown, for det er her folk kan true regjeringen.

Arbeidsløse unge. Det er et synspunkt som deles av seniorrådgiver i FNs utviklingsprogram Sylvia Fletcher.
- For å beholde freden over lengre tid, må man gjøre noe med fattigdommen, og de store, arbeidsløse ungdomskullene, sier Fletcher.
Hun viser til at Sierra Leones president Ahmad Tejan Kabbah i 2004 lovet at innen valget i 2007 skal ingen sierraleonere gå til sengs sultne.
- Med dagens tempo vil ikke løftet holdes, fastslår Fletcher.

LEVEKÅR I SIERRA LEONE
• 28 prosent av alle barn dør før de fyller fem.
• 29 prosent kan lese.
• Forventet levealder: kvinner 42 år, menn 39.
Kilde: UNDP Human Development Report 2005

FAKTA
• Sierra Leone har store gull-, diamant- og mineralforekomster og store fiskeressurser, men har i mange år ligget på bunnen av FNs levekårsindeks.
• Landet preges ennå av en 11 år lang og svært brutal borgerkrig mellom regjeringssoldater og opprørere fra Revolutionary United Front.
• Krigen var over i 2002, men da var mer enn 50 000 mennesker drept.